“Katta i sekken”
Mye godt kan sies ominformasjonen og deråd som kommer fra Jan Erik Thoresen og brannvernforeningen om hvordan norske byggherrer skal skaffe seg faglig bistand vedrørende brannsikkerheten i sin eiendomsmasse.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
I denne forbindelse vises det bl.a. til artikkel i Nærings-Eiendom nr. 8. Imidlertid er det til syvende og sist bransjen selv som må rydde opp i forholdene. Bransjen må også ta den etiske debatten.Store deler av den branntekniske bransjen ser ut til, bevisst eller ubevisst , å glemme at vi har et utmerket regelverk for hvordan rådgivere og leverandører bør kontraheres, og hvordan ansvarsforholdet mot oppdragsgiver er regulert.
Katta i sekken
Mange kjøper «katta i sekken», skriver Thoresen i NæringsEiendom nr. 8/96. Det er helt riktig. Men, hvordan unngår kunden å kjøpe «katta i sekken» – det er vel en mer interessant problemstillingen?Norsk Brannvernforening er kommersiell rådgivere på lik linje med andre rådgivere i bransjen. Thoresen nevner ikke at det finnes et regelverket Norsk Standard som regulerer forholdet mellom rådgiver, utførende, leverandører og oppdragsgiver. Denne standarden er etter vår mening vesentlig ved valg av samarbeidspartnere. Byggherren trenger sikkerhet for at de valgte branntekniske løsninger holder mål – både teknisk og økonomisk, sett i forhold til garantiansvar og forsikring for løsningene.Hvorfor benytter ikke vår bransje NS3403, som regulerer et forhold mellom oppdragsgiver på den ene siden, og arkitekt/rådgivende ingeniør på den andre? Denne standarden har vært benyttet i årtier av arkitekter, bygg, elektro og VVS ingeniører.De utførende krefter i BA-næringen benytter på sin side NS3430, som regulerer entreprenørmessige avtaleforpliktelser i et prosjekt for oppdragsgiver. Hvorfor er ikke disse forhold nevnt ?
Stein i glasshus
Det er på tide å samle brann- og sikkerhetsbransjen. Få til et felles ståsted hvor i fra etiske retningslinjer kan utmeisles. Noe som igjen vil påvirke kvaliteten i alle ledd og til sist komme kunden tilgode. Bransjen som helhet vil være tjent med et slikt forum. Informasjonen til byggherren må bli leverandør-nøytral. Da kan bransjen fortelle eiendomsbesitterne om hvordan de bør planlegge sin sikkerhet og hvordan foreta sine innkjøp.
Forening for hvem?
I brannvernforeningens vedtekter kan leses: «Norsk Brannvern Forening er en frittstående og uavhengig organisasjon med det formål å forebygge personskade og hindre tap av liv og verdier». Dette har Norsk Brannvern Forening gjennom Thoresen gjort på en utmerket måte i mange år. Helt til Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn kom i 1990. Brannvernforeningen entret da markedet og la seg i konkurranse med rådgiverne. Den syntes å glemme at rådgiverne også var medlemmer. Selv sier Thoresen på årsmøtet i Oslo i 1995 at foreningens virksomhet som rådgiver bare er til for at foreningen skulle ha tilstrekkelig kontakt med markedet. Vi stiller følgende spørsmål til Thoresen: Hvorfor da helsides annonser i fagtidsskrifter med dertil hørende artikler. ? Hvorfor kan ikke Brann Vern Foreningen engasjere seg sterkere i et samarbeide med hele bransjen, og på den måten holde kontakten med markedet? Vi ser på brannvernforeningens virksomhet på lik linje som om advokatforeningen skulle bli praktiserende advokater. I konkurranse med medlemmene. Noe som vi antar er ganske utenkelig.
Kundens fordel
Bransjen har behov for oppgaver innen forsknings- og utviklingsarbeid. Samarbeide om slike oppgaver ville ført til en bedre faglig utvikling for alle parter . I siste instans vil dette komme kunden til gode.Vi trenger ikke flere «light»-undersøkelser fra Scanfact. Det brann- og sikkerhetsbransjen trenger er seriøse forsknings- og utviklingsprosjekter som kan heve bransjen og dens renommé ute blant eiendomsbesitterne. Vi må rydde opp i fellesskap. Brannvernforeningen bør fortsette det arbeid foreningen gjennom sine vedtekter er satt til å utføre. Ved å opptre i konkurranse med egne medlemmer og utenfor sine vedtekter, vil brannvernforeningen oppnå dårligere kommunikasjon og mer frustrasjon blant rådgivere og leverandører.Vi ønsker at Thoresen ville ta del i oppryddingsarbeidet. Han er den personen i Norge som er i stand til å samle den brannteknisk bransje. Han bør derfor ikke operere som konsulent oppe i egen kontrollvirksomhet.Vi oppfordrer Thoresen om å se på de tiltak som er gjort i år for å samle bransjen, både på konsulent- og leverandørsiden. Dersom bransjen ikke selv kan rydde opp, kan heller ikke myndighetene klare sin målsetting: Å få Norge ned fra en plass i verdenstoppen på brannstatistikken. La oss starte arbeidet med å utarbeide strategier i fellesskap, der både konsulenter, leverandører og Norsk Brannvern Forening deltar.
(Artikkelen er noe redigert og forkortet, red.)