Kastellet skole – best i landet?

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Diva Arkitekter under ledelse av Henriette Salvesen har skapt et bygg som på mange felt setter nye standarder. 550 elever kan glede seg over å få gå på en skole som svært få andre barn har opplevd maken til. 180 millioner kroner har bygget kostet og det er verdt hver krone.

AmbisiøsOslo kommune ved sin avdeling Undervisningsbygg er en ambisiøs skolebygger. De siste årene er det bygget flere skoler som er interessante formmessig og som byr på gode løsninger tilpasset barn. Skolebygg er ikke i liten grad presise avtrykk av den herskende ideologien i et samfunn. Min barndoms skole – Munkerud barneskole, også den på Nordstrand – er bygget i 1959, og var preget av ideen om at skolegangen skulle fremme kollektive idealer og nasjonal stolthet. Fellesrommene var få og store, og skolen var innvendig dekorert med malerier og glassradering der temaene var det arbeidende folk i hverdag og fest. Et moderne skolebygg oppført i 2004 forventer jeg at er noe helt annet og det er det også når vi møter Kastellet skole. Akkurat som en annen av de nyere og mest ambisiøse skolene – Skøyen skole – er den signert Diva Arkitekter. Tomten som Kastellet skole er lagt på er en lett skrånende tom som ligger inne i et nøysomt småhusstrøk med mye bebyggelse fra de første etterkrigsårene. Opprinnelig var tomten regulert for en treetasjes skole som hadde et rimelig autistisk forhold til omgivelsene. Heldigvis representerer dagens nybygde skole noe helt annet. I 2001 ble det utlyst en arkitektkonkurranse i regi av Oslo kommunes etat Undervisningsbygg og Skoleetaten.

ImponererKonkurranseprogrammet var bygget over lesten til den nye lærerplanen der det legges mindre vekt på klasseromsundervisning og mer på prosjektarbeider. Arkitekturen skulle med andre ord være tilpasset et nytt pedagogisk regime, og den skulle derfor være mer fleksibel, den skulle gjøre det mulig å bruke skolen på flere forskjellige måter enn tidligere. Sannsynligvis var det den beste som vant, det bygget som møter oss i dag er på alle måter egnet til å imponere. Skolen er vedtatt bygget som en forsøksskole etter den såkalte “Slipp skolene fri”-tenkningen, og det har vært en god idé.

Noe vakkert møter synetDet mest iøynefallende er at vi møter en bygningsstruktur som er oppdelt i flere mindre bygg. Mer enn en skole så møtes vi av en landsbyaktig bygningskonstruksjon. I den lett skrånende tomten er det lagt inn lange lave lameller som terrasserer arealet. Alle lamellene – med unntak av en som går på tvers – har samme høyde. De er meget distinkte i formen. Bygningskroppene er i mur, men de har blitt forsynt med et lett palisadeverk av ubehandlet lerk som står en god meter ut fra veggen. Det er god avstand mellom spilene og gjør at man fra innsiden med letthet ser ut, samtidig som dette lette palisadeverket gir effektiv lysavskjerming. Et slikt grep gir skolen et visuelt særpreg og fester det på netthinnen som et bygg med vesentlige innslag av trematerialer. Ellers består den ytre materialbruken av galvanisert stål og aluminium, byggeplater og mur. Det er en røff estetikk som kommer ut av denne kombinasjonen, og den virker som en naturlig del av skolens ambisjoner om å være et sted for lek og læring. Det er et bygg som sannsynligvis vil eldes med verdighet og som har materialkvaliteter som overskrider den rene mote, dog med ett unntak. Bruken av spiler eller palisader i lerk er et ganske tidsmessig grep. Et grep som går igjen i nesten alt som bygges i våre dager. Det betyr ikke at det er dårlig, men det indikerer at de rent estetiske valgene arkitektene har gjort innehar noe ureflektert. Det er imidlertid verdt å minne om at mange fantastiske bygg er tegnet som ren parafrasering av en tids mest markante estetiske uttrykk. Det som gjør om et bygg overlever historisk som interessant er nok noe helt annet, det er sannsynligvis evnen til å formulere seg med en estetisk konsekvens og fingerspitzgefühl.

KarakteristiskAlle byggene har lave tak: De som fortsatt måtte mene at det er en vederstyggelighet i et småhusstrøk, der de fleste av de omliggende husene har saltak, må ta seg en tur. Nettopp valget av lave tak gjør at bebyggelsen omkring får beholdt sitt karakteristiske preg. Dessuten er absolutt Kastellet skole vakker i seg selv, og det flate taket er en del av et helhetlig estetisk grep.

Unike uteområderPlasseringen på tomten er kjennetegnet av at man har valgt å konsentrere bygningsmassen på den vestre delen av tomten, mens den østre delen er blitt dedikert til det man i dag kaller uterom. I tidligere tider kalte man det en skolegård og den i min barndom lignet mest av alt på en luftegård i et fengsel. I dag er skolegården slik mange av oss kjenner den fra egen oppvekst en død kategori. Den østre delen av tomten på Kastellet inneholder en liten skog som lyder navnet 100-meterskogen, og den innholder en større lekekonstruksjon som er bygd inn i terrenget. Her er det ingen spor av klassiske lekeapparater, stativer som er frikoblet fra terrenget og som brutalt og ufølsomt er boltet fast i grunnen. Konstruksjonene barna kan leke i, trer frem som en integrert del av terrenget. Det ser derfor direkte lekkert ut, imidlertid er det neppe det viktigste. Mitt inntrykk fra to besøk er at de også brukes med glede og letthet av elev-ene. De oppfattes som en naturlig del av skolen.

Faste punkterEllers er de ulike husene organisert som lave lameller som ligger overfor hverandre i terrenget. I den første lamellen finner vi de første fire klassetrinnene, i den andre finner vi femte til syvende klasse og i den øverste finner vi åttende, niende og tiende klasse. Disse bygningene kalles skolestuene og har status som basearealer, og med det menes det at det er her de ulike klassene har sine faste punkter, og her foregår også mye av undervisningen. I en langsliggende lamell som ligger 90 grader på de tre skolestuene finner vi alle fellesfunksjonene. Dette er skolens hovedhus og finner vi administrasjonen, en rekke felles spesialrom slik som “design” (det de fleste av oss kalte sløyd- eller formings-salen) og kafé (skolekjøkken) samt idrett og kultur (gymsal og scene). Siden hovedhuset går på tvers av tomten og lager et rom mellom skolestuene – de langsgående lamellene – skapes det en gate, et areal arkitekten kaller “skolegate” som blir selve sentrumet i skolen. Alt som skjer på skolen forholder seg til dette uterommet, det blir areal-et som alle må krysse på vei frem og tilbake til andre gjøremål på skolen.

Innvendig gledeDet som møter oss når vi går inn i bygningene er ikke mindre appellerende enn det som er å se fra utsiden. Også her er det en røff este-tikk, men den er balansert av et interessant interiør i regi av interiørarkitekt Beate Ellingsen. Hun har hovedansvaret for skolens interiør og har hatt en veldig god hånd med det hele, dessuten har hun også designet en del av møblene som brukes. Stolen “Vex” er et interessant alternativ til den konvensjonelle skolestolen. Den er ryggløs og kan tippes fremover. Utvilsomt et ergonomisk svært godt produkt, som vi får håpe gir mange unge sterke rygger og ekstra læringslyst. Det er ganske uvanlig, og er nok en av de få gangene i norsk historie at en skole har fått sine egendesignede møbler. Jeg skulle gjerne sett mer av det på denne skolen, det ville vært et uttrykk for at man tar ambi-sjonen om å være en forsøksskole på alvor.

Miks av romDe ulike skolestuene er etter mitt syn helt vidunderlig og jeg kunne ønske at alle norske elever fikk oppleve slike omgivelser. De inneholder en miks av rom som gjør at undervisning og prosjektarbeid kan mikses på en kreativ og konstruktiv måte, de har såkalte elevlandskaper og de har også rene formidlingsrom eller auditorier. I 2. etasjene finnes det ulike rom som står til elevenes disposisjon og som mange ulike aktiviteter kan foregå i.I hovedhuset finner vi de store arealene som alle på skolen har tilgang til. Ikke minst ble jeg imponert over det jeg i min villfarelse fortsatt kaller gymsalen. Den har egen inngang fra utsiden slik at den kan være i bruk når resten av skolen er låst og den går direkte ut til ballbanen utenfor. Men det mest frapperende med den er at den også er bundet sammen med skolens egen scene. Denne scenen utgjør i utgangspunktet musikkrommet, men kan også få funksjon av å være en scene for større oppføringer med stort publikum i gymsalen.

Bra på jobbEllers har skolen et sjenerøst bibliotek, som er plassert i 2. etasje i hovedhuset. Her er det lyst og tiltalende og sannsynligvis et svær godt grunnlag for å få store boklige opplevelser. I denne annenetasjen ligger også lærernes arbeidsrom. Jeg vil anta at de færreste lærere vil lengte hjem etter undervisningens slutt, når de har et så tiltalende alternativ. Alt i alt er Kastellet skole et unikt skolebygg. Jeg håper at alle som i fremtiden skal bygge skole tar seg turen og ser hvordan det er løst her. Og til alle de som klager over at det offentlige ikke kan noe som helst og som skriver seg hese over bruken av skattepenger: Titt på Kastellet dere også. Der finnes det et bygg som beviser at Norge er et land med noen store kvaliteter.