Torsdag 9. mars var det frokostseminar med fokus på revisjonen av kommuneplanen i Oslo, hos Gambit HK i samarbeid med BA-HR og Grape Architects. Salen var fullsatt med bred deltagelse av utbyggere, rådgivere, politikere og andre interesserte.
Henrik Taubøll fra BA-HR og Maren Bjerkeng fra Grape innledet før debatten. De pekte blant annet på utfordringene i de ulike områdene som skal utvikles, fra infrastruktur til NIMBY (not in my backyard) problematikken. De fremhevet også behovet for å tenke helhetlig i et byutviklingsperspektiv med en balansert funksjonsblanding, med henvisning til føringene fra UN habitat.
Et viktig tema var hvilke prinsipper som skal legges til grunn i den pågående vurderingen av flere områder for fortetting, samt i evalueringen av punkter og områder for fortetting i planen i dag.
– God kollektivdekning er selvfølgelig et grunnleggende premiss som bør ligge fast, men det bør i revisjonen og nye vurderinger i tillegg sees på kriterier som for eksempel hvor støyutsatt et område er, potensiale for gode og trygge byrom og naturlige grøntareal, innledet Bjerkeng.
– Det er interessant om man i tillegg til banedekning kan se på andre kollektive transportløsninger, slik som elektriske busser, som kan være mere fleksible og forutsetter langt færre infrastrukturtiltak og -kostnader. Dette er tiltak som kan etableres allerede i dag og supplere den banebaserte transporten, for eksempel til utviklingsområder som Frysja, supplerte Taubøll.
Kommuneplanen legger i stor grad opp til utvikling fra knutepunkt og stasjonsnære punkter.
– Det bør i revisjonen i vurderingen av fortettingspotensiale også gjøres vurderinger av disse stedene i forhold til hverandre, slik at man ved å løfte blikket kan se områder mere helhetlig, påpekte foredragsholderne.
Et annet tema var forenkling av planprosesser. Her ble særlig bygg 21 sine råd trukket frem.
– Det har vært mye diskusjon rundt plannivåer i Oslo, hvor kommunaldepartementet har engasjert bygg 21 for å se på forenkling av dette. Samtidig kan det synes som utviklingen i Oslo går mer i retning av økt kompleksitet. Intensjonen bak de ulike typene verktøy som brukes er nettopp å fremme utviklingen, men det kan føre til uklarhet og uforutsigbarhet for utbyggere. Vi vil tro at dette er i en utprøvingsfase, og at det vil være mer oversiktlig og forutsigbart i videre faser, utdypet Bjerkeng.
Avslutningsvis var de to foredragsholderne opptatt av hvordan man tilrettelegger prosessen videre, og spilte inn om man kan se for seg større grad av dugnad ved rulleringen. Utbyggere, arkitekter, jurister og andre som kjenner utfordringene i praksis, bør få anledning til å bidra til revisjonsarbeidet, gjerne i større grad enn vanlig, slik at alle aktører, både private og kommunale, kan spille hverandre gode, foreslo Taubøll.
Uenighet om Skøyen
Disse betraktningene ledet opp til debatten, der Camilla Wilhelmsen (Frp), Espen Ophaug (V), Pia Farstad von Hall (H), Victoria Evensen (Ap) og Rasmus Reinvang (MdG) diskuterte tema som var trukket frem i innledningen knyttet til kommuneplanen og kommende revisjoner av denne.
Det ble en tidvis opphetet debatt med et klart skille mellom høyre- og venstresiden, hvor representantene fra Høyre, Venstre og FrP stod sterkt på å beholde småhusbebyggelsen, mens representantene fra Ap og MdG var vesentlig mer positive til en større utbygging, der også småhusområdene bør kunne fortettes.
Temperaturen steg betraktelig da utviklingen på Skøyen ble tatt opp.
– Det er viktig at detaljreguleringer kan vedtas med bakgrunn i byplangrep, som på Skøyen, om man skal håndtere den store veksten man skal tilrettelegge for i Oslo, fremholdt Victoria Evensen.
– Høyre er på sin side opptatt av å få på plass en områderegulering fordi vi ser at det blir et problem i forhold til utbyggingsavtaler og hva man skal si ja og nei til i det enkelte prosjektet for å ivareta helheten og det håper vi og tror nå at Byrådet har tatt innover seg. Skal de fortsette utviklingen så må de faktisk skru opp tempoet i forhold til å få på plass områdereguleringen, mente Pia Farstad von Hall.
Om Ap, MdG og Sv ikke får med seg rødt på å godkjenne detaljreguleringer etter Byplangrepet, er de avhengige av større fra et av de borgerlige partiene. Alternativt må nye detaljreguleringsplaner avventes frem til områdereguleringen er vedtatt.
– Byplangrepet var noe som kom fra det forrige byrådet og man har hatt et visst ansvar selv. Når det er sagt er vi helt enige i at det haster å få områdereguleringen på plass, men vi har nå en midlertidig løsning som sikrer en god prosess i en mellomfase. Vi kan ikke stoppe utviklingen på Skøyen, sa Victoria Evensen.
– Venstre støtter Høyre og vil ha områdeplanen på plass før det sies ja til flere detaljreguleringer på Skøyen, sa Ophaug i støtte til Pia Farstad von Hall.
– Vi må holde ord. Den 23. september 2015 sa vi i Venstre at vi ikke skulle tillate utbygging før områdeplanen var på plass. Det er det som er utgangspunktet i kommuneplanen, og det som skal gjøres. Det er riktignok en unntaksbestemmelse i kommuneplanen med bygging etter byplangrepet, men vi understreker at dette er unntak. Det er ikke sånn at alle detaljreguleringer som fremmes er nødt til å godkjennes. Det er store grep som skal gjøres på Skøyen; flytting av trikk og etablering av bygater. Når det da kommer den ene detaljreguleringen etter den andre som godkjennes, sitter vi etter hvert igjen uten valgmuligheter. Vi mener at Byrådet nå har ansvar for å få frem områdereguleringen fort som bare det, utdypet Ophaug.
– I Fremskrittspartiet er vi sterkt mot selve Byplangrepet fordi dette er udemokratisk, tilføyet Camilla Wilhelmsen (Frp). Her legges det opp til så store endringer, uten at helheten er vedtatt politisk. Det er videre problematisk at man innkasserer store beløp i utbyggingsavtaler til grep som ennå ikke er politisk vedtatt.
– Vår politikk i Byrådet er at det skal legges opp til en helhetlig planlegging, kontret Rasmus Reinvang, og fortsatte: «Bård Folke Fredriksen sa i sin tid at de trengte et byplangrep for å se plan- og byggesaksbehandlingen i sammenheng med kommuneplanens ambisjoner. Konsekvensen av dette var at saker som Drammensveien 145-147, som lå inne til behandling, måtte oppdateres i lys av det byplangrepet før vi kunne behandle dem. Da fikk de en stopp. Utbygger oppdaterte da planene og gikk enda en runde hos PBE, etter allerede flere år med saksbehandling og så var forutsetningen nettopp da prinsippet at politikerne skulle kunne behandle saken likevel. Byrådet følger da opp denne planen og følger opp disse utbyggerne på en fair måte. Det er da rart at Høyre nå er mot byplangrepet og sier at Byrådet er udemokratiske når de følger dette prinsippet.»
Debattantene ble ikke enige om veien videre på Skøyen. Dette kan få konsekvenser for pågående reguleringsprosesser her.
Ikke ønskelig med «blokk-sjokk»
Debatten gikk også på hvordan fortetting skal skje.
– Alle her er enig om at man ikke ønsker noe «blokk-sjokk». Det blir likevel avgjørende at man tydeligere kan få frem hvordan utviklingen kan skje. Og vi er veldig positive til å få til en dugnad med private utbyggere på hvordan dette kan skje. Det er selvfølgelig ingen som ønsker en sanering av områder. Og det understrekes at dette Byrådet ikke kommer til å ekspropriere noen tomter, påpekte Victoria Evensen.
– Vi synes ikke at Byrådet nå skal gå inn og vurdere enda flere områder for fortetting, slik de legger opp til i revisjonen av kommuneplanen, fremholdt Espen Ophaug, og la til at arbeidet bør fokuseres på i de områdene som allerede er utpekt for utvikling.
– Dette var også et råd vi fikk av utbyggere i en tidlig fase. Innspillet var at PBE ikke måtte spre ressursene «tynnere» utover, men fokusere på noen utvalgte områder, fortsetter han.
– Byrådet mener «fakta har makta» og vil fortsette sine utredninger av alle T-banestasjoner i Oslo, legger Victoria Evensen.
Den enorme tomtereserven med ferdigregulerte tomter i Oslo var også et tema.
– Det ligger enormt mange ferdigregulerte tomter i Oslo. Dette var det også under forrige Bystyre. Dette skyldes også mange individuelle forhold ved de ulike tomtene. Vi tror nesten at det må være en slik at man har en god tomtereserve i enhver velutviklet by. Utbyggere kan ikke utvikle og selge alt på en gang, sier han og fortsetter: «Vi har også hatt dialog med eiendomsbesittere av de ferdig regulerte tomtene, men vi understreker at det er lite vi får gjort for å faktisk få de private grunneierne til å gjennomføre de ferdig regulerte prosjektene.»
Medvirkning
Tidligere Byråd fikk kritikk for ikke å ha lagt opp til god nok medvirkning ved vedtakelsen av kommuneplanen. Blant annet ble det trukket frem at så godt som ingen fikk med seg at 484 reguleringsplaner i indre by ble opphevet.
– Prosessen forrige gang var omfattende og har vist at vi må ta medvirkning mye mer på alvor. Man må snu opp ned på medvirkningspyramiden og virkelig engasjere beboerne. Kanskje ikke med husbesøk, men likevel med en aktiv oppfølging, sa Espen Ophaug.
– Ved vedtakelsen av kommuneplanen sist var det slik at det var lite medvirkning. Fremskrittspartiet har nå fremmet forslag om at alle grunneiere skal varsles spesifikt om den nye planen. Det fikk vi kun KrF med oss på. Men vi registrerer at Arbeiderpartiet har klart å varsle alle grunneiere om eiendomsskatt, så vi må regne med at det også er mulig å varsle grunneier i Oslo om revisjonen av kommuneplanen, avsluttet Camilla Williamsen med et smil.
Det kan nok forventes at debatten fortsetter og at det legges opp til flere endringer i kommuneplanen ved revisjonen av denne.
