Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Hun er Plan- og bygningsetatens dronning, men noen stiv overleppe finner vi ikke. Heller smilerynker. Fremtoningen er forekommende og avslappet. Uformell og saklig på samme tid.
Ellen de Vibe har vært byplandirektør i ti år. Hun kjenner det politiske spillet og har lært seg til å leve med det, ja til og med være bekvem.
Vi møtes på kontoret hennes i Vahls gate 1 på Grønland. Det vil si: I landskapet der hun har sitt eget hjørne, uten dører. Her har Plan- og bygningsetaten holdt til siden bygget var nytt i 2003.Vi går inn på et minimalistisk innredet møterom.
Her inne prøver jeg å hale noen punchlines ut av henne, lokke henne inn i feller, provosere henne, snakke henne etter munnen, la henne snakke lenge, ingenting hjelper. Hun har kontroll. Hun er moderat og fornuftig og styrer en etat med 450 ansatte, mange med mye makt og spisskompetanse, en etat som hele tiden er i medienes søkelys, fordi folk flest er berørt av den.
Hun har knapt tegnet et hus. Men du verden som hun har styrt byggingen av dem! Hvis hun går inn for at Arthur Buckhardt skal få lov til å bygge et 200 meter høyt hotell i Oslo, så er det større sjanse for at det blir noe av, enn om hun ikke hadde villet det. Og hun vil ikke det.Bjørvika – østkantens Aker Brygge– I 1999 sa du til NæringsEiendom at Bjørvika burde få noen høyhus, for Bjørvika er et slikt område hvor det passer?
– Det mener jeg fortsatt. Flertallet i byutviklingskomiteen støtter trolig barcode-prinsippet, men de vil kanskje redusere volumet noe.
– Hvordan blir den videre fremdriften i Bjørvika når reguleringen er avklart?
– Nå skal vi fortsette å behandle byggesakene på Barcode-stripen. De første feltene av senketunnelen vil være ferdig i 2010 og hele i 2011. Det nye gatesystemet på terreng kommer i 2012. Da kan vi i større grad begynne å utvikle de områdene som ligger nærmere sjøen. Sørenga-planene vil bli ferdigbehandlet i år. Der kan man starte ganske fort, uavhengig av veisystemer. Så er det masse annet som skjer. Behandling av Stasjonsalmenningen, gangbroen over sporområdene, behandlingen av lavblokka ved Postgirobygget og koblingen til bussterminalen. Vi holder på med planprosessen for Kulturhistorisk Museum i Middelalderparken. Planen for Akerselva-almenningen er ferdigbehandlet politisk. Nå begynner gjennomføringsvedtakene og fellesarealene å komme på plass, og det er morsomt.Østkantens Aker Brygge– Hvor mange kjørefelter får Nyland Allé?
– Det kan hende at det blir færre enn opprinnelig tenkt, som var fire kollektiv- og to bilfelter, kanskje bare ett bilfelt og mer plass til fotgjengere. Det blir en flott boulevard med allètrær.
– Når vi ser hele området under ett, altså Bjørvika med Sørenga og bak mot Grønland, kan vi kalle det Oslos svar på Manhattan?
– Jeg synes Manhattan er flott, jeg. I New York. Jeg tenker mer på Bjørvika som østkantens Aker Brygge. På Aker Brygge er bebyggelsen fra tretten ned til tre-fire etasjer. I Bjørvika blir det nok fra sytten til fem-seks etasjer. Jeg tror at med de sju allmenningene og havnepromenaden minimum tyve meter bred, blir det ganske flotte arealer for folk flest.
– Det blir neppe billige lokaler eller billige boliger?
– Det blir nok ikke vanlige, rimelige boliger. Skulle man fått til noen slike, måtte det skje gjennom offentlig eie. Det kunne vært ungdomsboliger og omsorgsboliger, men det vil bli en viss andel utleieboliger. I hvilken grad de blir billige, er jeg nok mer usikker på.
Det får man kalle et understatement.
– Forslagene fra bydel Gamle Oslo var det vel ingen nåde for?
– Det byøkologiske miljøaspektet ligger jo inne i planene allerede. Men tett-lav mener jeg er uøkologisk i den forstand at det ikke er riktig å utnytte så sentrale tomter slik.
– Ligger det en tvangstrøye i at området er så nært knyttet til Oslo S og en trafikknutepunkt?
– Det er god bærekraftpolitikk å utnytte kollektivknutepunktene fordi det reduserer trafikkarbeidet, særlig knyttet til bilbruk. Det er i samsvar med Oslo samlede byutviklingspolitikk, det.
For fort i svingene på Grønland?– Stiklestadkvartalene på Grønland er blitt kritisert for sin tetthet og bygd ut uten den store medvirkningen?
– Vi må ikke glemme at Teaterplassen, altså byromet på to dekar ved Det Åpne Teater, er en del av prosjektet. Tettheten er også et resultat av at vi har sikret dette byrommet. Men dette prosjektet har nok vært med på at jeg har bestemt meg for å gjennomføre en ekstern evaluering av en del av byboligprosjektene våre. Jeg ser at særlig den sørlige delen av Stiklestadkvartalet har fått en del nordvendte leiligheter og at denne delen av prosjektet har for dårlig rommelighet.
– Gikk det for fort i svingene?
– Prosjektet i seg selv var litt krevende fordi vi hadde et bevaringsverdig hus som etter hvert brant. Hadde det huset vært borte kunne man hatt mer areal å bygge på. For fort i svingene? Vel, noen av prosjektene kan vi nok lære noe av.
– Vi har ikke vært gode nok
– Tas det litt for mange reelle beslutninger på bakrommene?
– De prosessene vi har hatt, viser nettopp at de ikke skjer i lukkede rom. Det var masse protester da Rådhuset ble bygd. Mange prosjekter oppleves som vanskelige når de gjennomføres, men viser seg å bli bra i etterkant. Vi greier ikke å bygge ny by på allmøteprinsippet. Vårt system er bygd på at det er bystyret som til slutt beslutter, og vi har et omfattende system med høringer og deputasjoner. Byutviklingskomiteen har hatt 24 møter og deputasjoner bare om Fjordbyplanen for å få alle parter til å komme med synspunkter. Vi har også runder med bydelsmøter, der vi forteller bydelene hva som er pågående prosjekter og hva som er den overordnede arealpolitikken. Men vi kan alltid bli bedre til å sikre åpenhet og medvirkning.
– Prosessene er ofte kompliserte og vanskelig å følge?
– Ja, de kan nok virke fremmede på mange.
– Er det utbyggerne som styrer byutviklingen, når det kommer til stykket?
Byggeklosser og bremsekloss– Vi pleier å si at vi bygger byen med andres byggeklosser. Utbyggernes klosser skal godkjennes av oss. Med noen unntak synes jeg i hovedsak at vi har en forsvarlig kvalitet, men noen ganger glipper det fra plangodkjenning til den tekniske utførelsen.
– Føler du deg som bremsekloss?
– Jeg føler at jeg både er bremsekloss og offensiv. Vi skal være offensive og visjonære. Derfor må vi tenke langsiktig og tåle å få kjeft i media på ting som vi mener er langsiktig, god byutvikling, men som naboene kanskje synes er uheldig. Som for eksempel å bygge flerfamiliehus i småhusområder for å få livssyklusområder så folk kan bli boende i bydelen sin. For naboen er det kanskje ikke hyggelig, men for bydelen er det langsiktig riktig. Vår jobb er også å kvalitetssikre at prosjekter er i samsvar med de rammene som gjelder for det enkelte område, og i det ligger det en slags bremsemekanisme.
– Det er da dere kan gå inn og styre utbyggerne, presse dem litt?
– Vi driver masse forhandlinger på det.
Strategi for næringsbygging
– Hva er kommunens strategi for næringsbyggutvikling?
– Den ligger i kommuneplanen. Den peker på en arealreserve for mellom 60 000 og 100 000 nye arbeidsplasser frem til 2025. Så kommer kollektivknutepunktstrategien på nivået under som på strategisk nivå angir hvor arbeidsplassene bør komme. For den tette byen ser vi på sentrum som navet med noen utviklingskorridorer utover, for eksempel det vi kaller strøksgatene. Så ligger det en ring grovt sett rundt Ring 2, hvor vi har en del utviklingsinstitusjoner som Gaustadbekkdalen og Universitetet, Nydalen, Bryn/Helsfyr og Økern. Denne strukturen ønsker vi å forsterke.
– Hva med områdene oppover i Groruddalen?
– Det foreligger en helhetlig plan for Groruddalen, der ligger det en god del føringer. Det gjelder Grorud stasjon og Breivoll, der vi prøver å få til et kollektivknutepunkt. Vi ser at den tette byen videreutvikler seg for eksempel på Ensjø og Løren. Med Økern vil den tette byen utvide seg videre nordover.
Forbilledlige utbyggere– Noen utbyggere er sterke og reflekterte og bruker mye penger på kvalitet. Andre tenker mer kortsiktig. Hvem er de mest forbilledlige?
Hun fyrer opp en klingende latter og lener seg tilbake i stolen.
– Må jeg?
– Det synes jeg.
– Mange av de store har styrke på ulike måter. Aspelin Ramm har vært flinke på dette med gjenbruk av bygg og nye konsepter som også kobles godt til omgivelsene. Selvaag har hatt gode strategier på å utvikle rimelige boliger og nå et bredere marked. USBL har vært flinke på gode byplangrep og arkitektur. OBOS har også et vidt spekter av prosjekter. Noen er veldig gode; jeg bor selv i Marienlyst Park. Jeg må også nevne Linstow som er opptatt av miljøaspektet på en god måte. Jeg vil også gi Statsbygg hederlig omtale med gode helhetlige prosjekter som kobler seg både til kultur og miljø.
– De andre får bare skjerpe seg?
– Slå av opptakeren så jeg får tid til å tenke på flere utbyggere! Nå kom jeg på Victoria Eiendom. Christian Ringnes har vært flink til å bidra til offentlige rom. Han tar samfunnsansvar, blant annet for byrommene. Vi bør unngå for mange innglassede, delvis avstengte kjøpesentra og heller ha en gatestyrt byutvikling, slik som man har fått til i Asker sentrum. Der er det gater med tett med butikker og kunstnerisk utsmykning. Arbeidsplasser er jo ellers noe av det mest bylivgivende vi har. Derfor må næringsbyggene bidra med noe til byen, for eksempel publikumsrelaterte funksjoner på gatenivå.
A- og B-arkitekter– Noen arkitekter velger å bli saksbehandlere og gå inn i offentlig sektor. Blir de sett på om en slags B-arkitekter i arkitektmiljøet?
– Ja, det tror jeg er riktig. Idealet er å bli en slags Frank Gehry eller en annen verdensberømt arkitekt og få sine individuelle monumentalbygg vist i tidsskriftene. Men takk og pris for at det finnes arkitekter i det offentlige. Jeg fremhever av og til personer som har sluttet hos oss hva de har påvirket av kvalitet rundt i byen. Bestillerrollen er kjempeviktig i samspillet mellom privat utbygging og offentlig kvalitetssikring. En arkitekt i offentlig sektor er med på å sette dagsorden og legge premisser.
– Byråden for byutvikling har av og til grepet inn på et ganske detaljert nivå ved å ta naboprotester til følge og endre på konkrete prosjekter. Hvor bekvem er du med den slags?
– Politikerne har to roller. Den ene er å tenke langsiktig politikk, og den andre er å være ombud. Jeg skjønner godt at ombudsrollen oppleves som viktig. Noen ganger kan de oppleves å gå litt for detaljert inn, på den annen side må jeg også ta innover meg at når de finner det nødvendig, så er det fordi de noen ganger synes det blir en avstand mellom deres signaler og vår praktisering av dem. Jeg har et veldig godt samarbeid med byråd Merete Agerbak-Jensen.
Klasseforskjeller– I noen strøk er naboene veldig ressurssterke, i andre strøk mindre. Enkelte steder klarer de å stoppe eller barbere byggeprosjekter. Sier dette noe om klasseforskjeller i Oslo?
– Ja, vi ser jo det i antall klager vi får. Vi har gjort opptellinger som viser at på Oslo Vest har vi klager i tolv prosent av sakene, mens på øst er det åtte prosent.
– Bydel Nordstrand en del av Oslo øst?
– Jada. He-he-he-he. Jeg tror det sier noe om hvilke naboer som er mest utholdende.
– Eller hvor mange advokater som bor i strøket?
– Det kan godt hende.
Jobber sent og på søndag
Klokken er 18.00. Det er ingen tid for å gå hjem. Hun jobber ofte om kvelden, sier hun. Og gjerne litt søndag kveld også, legger hun til, smilende. Damen har barn, men de har fløyet forlengst.
– Jeg tar lange ferier.
– Hvorfor jobber du på sånne litt sære tidspunkter?
– Fordi det er morsomt.
Hun setter opp et vinnende smil og er på nippet til å slippe en liten latter.
– Er det like moro nå som de første årene?
– Ja, men noen ganger blir jeg sliten, og noen ganger blåser det mye. Men så lenge det er mer morsomt enn strevsomt, opprettholdes lysten.
– Når du ikke er på jobb, hvor er du da?
– Hjemme, og jeg liker å gå søndagsturer, både i marka og i byen, gatelangs. Eller sykle rundt. Oslo er min favorittby. Men det er ganske deilig å bare være hjemme og lese en bok slappe av.
Hun og mannen rekker å få med seg noen konserter, jazz og klassisk, og teaterforestillinger. Hun går mye på kino, liker å gjøre det litt spontant.
– Finnes det noen gater og veier i Oslo du ikke har besøkt?
– Ja, og jeg har ikke noe monomant program på at jeg skal pugge alle gater i Oslo. De første årene i jobben hadde vi på programmet at vi skulle ha syklet rundt i hele kommunen, for eksempel opp og ned hele Groruddalen på begge sider, og tatt Nordstrand rundt ut til Mortensrud. Men jeg har kjørt meg bort i Groruddalen, jeg, og spurt om veien, og da er det fint at folk ikke kjenner meg igjen, klukker hun.
(Foto: Linn Cathrin Bye/Kolonihaven)
