Husleieloven

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Den nye husleieloven ble vedtatt i fjor vår, men i disse dager ? noen dager etter at den er trådt i kraft ? setter politikerne himmel og jord i bevegelse for å endre loven.Bakgrunnen for ønsket om lovendring, er blant annet medieoppslag om at flere utleiere setter opp leien som følge av at husleiereguleringen oppheves i tråd med innføringen av den nye loven.Slik det var før, kunne boliger bygget før krigen bare leies ut til strengt regulerte priser, ofte svært lave. Boliger bygget etter krigen kunne ikke leies ut for mer enn hva Husleienemnda fant «rimelig». I praksis har alle oppfattet dette som et fritt marked.Slik det nå skulle bli, var at førkrigsboligene skulle trap-pes opp til mark-edsnivå gradvis over ti år. Den som mener leien er for høy, kan få prøvet summen i et tvisteutvalg. Det hører med til historien at dette tvisteutvalget, eller ankeinstansen om man vil, ikke kommer i virksomhet før tidligst i 2001. Dette ble gjort klart allerede under stortingsbehandlingen av den nye loven. Likevel ble den nye husleieloven vedtatt.I Oslo er det så mange som 50.000 leiligheter som faller inn under kategorien «strengt husleieregulerte». Disse har vært bygget før krigen, og kunne bare leies ut til lave, regulerte priser. For det første har vi ikke særlig sans for sytingen vi nå opplever hos en del leietakere. Mange av disse har bodd i husleieregulerte leiligheter hele livet, leiligheter de har leid råbillig i forhold til resten av markedet. I mange tilfeller er leien regulert marginalt siden 50-tallet. For det andre kan vi ikke med vår beste evne skjønne at det skal være gårdeiernes oppgave å opptre som sosialkuratorer. Det er Stortingets og kommunenes ansvar å sørge for billige boliger til ressurssvake, ikke private som sådan. For det tredje er det trist å konstatere at politikerne igjen sauser seg inn i en lapskaus av reguleringer og rot det vil kreve mye arbeid å komme seg ut av. Politikerne har selv vedtatt at leiene skal kunne settes opp for disse regulerte leilighetene. Når dette skjer ? enhver må skjønne at det vil skje ? så vil politikerne stanse utviklingen. En utvikling de selv har lagt opp til. Det er ikke første gang politikerne vedtar lover og avgifter som vanskelig lar seg gjennomføre. Brustadbua er et eksempel. Hos vanlige folk var det få som skjønte hvorfor politikerne skulle blande seg inn i hvor stort areal man kunne handle på. Begrensningene ble uthulet fra første stund, av kjøpmenn som definerte deler av butikkarealet som lager, i tillegg til at loven ga åpning til større areal hvis den lå ved et par bussholdeplasser. Politikernes forsøk på å håndheve og forsvare den nye loven fortonte seg som patetisk for de fleste.Til sist: Gårdeiere og andre som driver med utleie, har brukt høsten på å sette seg inn i den nye husleieloven. Dette arbeidet er nå bortkastet. Det er ikke til å undres over at begrepet politikerforakt er utbredt.