Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Bård Folke Fredriksen har vært folkevalgt til bystyret siden 1991 og var lenge gruppeleder for Høyre. Byråd ble han første gang i 2000, og i oktober ble han nok en gang bedt om å sitte i byregjeringen, denne gang med ansvar for byutvikling. Som sine forgjengere kan han fort bli fristet til å dagdrømme hvis han flytter blikket fra papirbunken og ut av vinduet, ned på havna, sjøen og Aker Brygge.Men han gjør ikke det. Han leser og snakker og snakker og skriver. Intensjonene er det ingenting i veien med for familiemannen fra Kjelsås, så å si på grensen mot marka. Og den grensen er hellig hos byråden!Men ikke markaloven. Den tror han vil skape for mye byråkrati når det gjelder å bruke og utvikle marka fornuftig.– Det beste vernet av marka er å bruke den, slår han fast. Skiftet spor for Oslo UHSkolepolitikk og karakterdebatt drev tenåringen Bård inn i Oslo Unge Høyre tidlig på 80-tallet. Og han gikk ikke stille i dørene.– Jeg engasjerte meg i skolepolitikken og debatten om karakterer, en veldig intens debatt. Jeg var 16-17 år, og i mange år var jeg politisk aktiv, også i Norges gymnasiastsamband, ved siden av skole og studier. Jeg var leder i Oslo UH, og sammen med min forgjenger Merete Agerbak-Jensen gjorde vi retningsskifte i Oslo UH fra 1983 og utover. Vi fikk foreningen til å bli mer opptatt av kommunalpolitikk. Dette var et tidsskille, for inntil da hadde Oslo UH vært mer opptatt av ikke bare rikspolitiske, men særlig utenrikspolitiske spørsmål. Foreslo en visjonær havnepolitikk i 1983Allerede som formann i Oslo UH fremmet han forslag i Oslo Høyres programkomité om å starte arbeidet med å relokalisere Oslo Havn og utnytte tomtene til noe annet. Det ble nedstemt.– Det er ganske morsomt å tenke på i dag. Åtte år senere vedtok Oslo Høyres representantskap dette som en del av programarbeidet. Så fikk vi flertall for det i bystyret. Havnevesenet mente lenge at de trengte hver kvadratmeter havneareal. Nå har vi vedtatt at all havnevirksomhet skal konsentreres om Sjursøya og Kongshavnområdet. Det blir en havn med større kapasitet enn dagens.– Fordi Havnevesenet ble presset?– Jeg tror alle trenger litt press på seg for å effektivisere. Arealeffektivitet er viktig, for vi blir flere og flere. Arealene lages ikke lenger.Det var helt naturlig at unge Fredriksen (24 år) ble valgt inn i bystyret i 1991. Etter å ha vært gruppeleder i bystyret, ble han skolebyråd i 2000, hvor han foreslo et evualueringssystem for Oslo-skolen som fortsatt følges og som langt på vei ble adoptert av Kristin Clemet da hun var undervisningsminister. Utfordring nr. 1: BefolkningsvekstenOslo vokser med rekordfart, både hva folketall og utbygging angår. Fredriksen får noe å bale med i årene som kommer. Han må regne med lange dager.– Vi vokser med 10-15 000 mennesker hvert år, og det er en fantastisk mulighet i forhold til å gjøre byen bedre. Områder som til nå ha ligget brakk eller svakt utnyttet kan omgjøres til gode boligmiljøer. Denne utbyggingen må ikke skje hals over hode, men med kvalitet. – Konfliktpotensialet blir større med stadig flere mennesker i byen?– Nettopp derfor er det så viktig å holde på markagrensen og ikke fortette småhusområdene for hardt. Klarer vi å holde på det som er særpreget for Oslo, så vil vi få en aksept for at Oslo sentrum må vokse og kanskje tåle noe større høyder enn det vi er vant til.Bymessig fortetting rundt trafikknutepunktene, steder med god kollektivdekning, er et av Fredriksen hovedgrep, slik vi ser det på Skøyen. Røa og Holtet er slike knutepunkter som kan fortettes, sier han.– Her får vi mer tidsmessige leiligheter med underjordiske garasjer, Gjennom disse grepene har vi nok utbyggingsareal i Oslo i lang tid fremover. Kan ikke vedta en arkitekturFlere av de nye byggeprosjektene i sjøfronten har fått kritikk, også fra arkitekter, for å vise en gold og fremmed arkitektur uten menneskelige dimensjoner og røtter i norske tradisjoner.– Hva sier du til denne kritikken?– Jeg tror arkitektfaget er blitt veldig internasjonalt, i hvert fall skandinavisk og europeisk. Når vi har arkitektkonkurranser i Oslo er det topp internasjonale arkitektkontorer fra Nederland, Spania og Norge som deltar. Og ser du hvor arkitektene kommer fra, så kommer de fra hele verden. Jeg synes ikke det er så rart. Oslo er innflytternes by. Oslos identitet er mangfoldet, som gir en del av identiteten, og det ligger mye skapende i det, og sånn er det for arkitekturen også. Så har vi selvfølgelig noe som heter norsk byggeskikk, vi har noen tradisjoner med å være flinke med tre. Vi bygger også for et mer værhårdt klima, noe som har påvirket norsk arkitektur. Det samme gjelder forholdet til sol og lys og romlighet rundt oss, fordi dagene er kortere og vinterne er lengre, og noe av dette skal vi ta vare på i byutviklingen.– Hva kan byrådet gjøre for å fremme en slik arkitektur?– Det er ikke mulig å vedta god arkitektur, i hvert fall ikke politisk. Oslo er kjent for sin collage av sjarmerende strøk. Det er summen av dette som gir Oslo identitet, synes jeg. En arkitekturpolitikk må gå på kvalitetskriterier, ikke én bestemt arkitektur, og det må være noen rammer. – Hvordan skal vi sikre det mangfoldet du har snakket så varmt om?– Det må vi sikre ved at vi ikke sanerer småhusområdene våre, at vi ikke sanerer Grünerløkka og slike ting. Jeg tror mye av dette vil være påvirket av den tiden vi er inne i. Hvis vi står på Ekebergrestauranten om 20 år, vil man se at området fra Christian Fredriks plass og opp til Ladegården vil være et ganske enhetlig område, men også veldig tidstypisk for perioden fra 2000-tallet og til 2015-2020. Innenfor der vil det være mangfold i samspill med Ruinparken, Middelalderparken og murgårdsbebyggelsen i Gamlebyen. Nå har Oslo muligheten til å få et moderne down-town-senter uten at det trenger å gå på bekostning av noe av det vi er mest glad i i denne byen, enten det er Homansbyen eller St.Hanshaugen. Det helt unike ved Fjordbyvisjonen er at vi kan få noe uten at det går på bekostning av noe annet.Hvis Bård Folke Fredriksen fritt får velge hvilken by han aller helst vil gå sin egen løype i, er valget lett: London. – Jeg er veldig interessert i historie og har nok noen anglofile tendenser. London er en herlig blanding av collager av veldig spesielle strøk, en veldig levende by.Kjøper og selger tomter– I de siste årene har kommunen solgt en del tomter. Mange snakker om å selge ut arvesølvet. Har byrådet planer om å selge flere kommunale tomter i nærmeste fremtid?– Tomtereservene er nå mindre enn de har vært tidligere. Vi trenger faktisk heller å kjøpe en del tomter. Senest i går foreslo vi å kjøpe en stor tomt på Tåsen nær Voldsløkka til barnehage. Vi vil også kjøpe et bygg på tidligere Sophies Minde på Carl Berner for å bygge barnehager. Men de tomtene vi ikke trenger og som er næringsregulert, de er vi interessert i å selge for å nå våre budsjettmål.– Dere kjøper ikke tomter for mer langsiktige perspektiver, men for konkrete behov?– Det kan du si, men vi gjør også en del strategiske valg i forbindelse med kommuneplanleggingen, for eksempel i Økern-området, som vil ha en utvikling i noen år knyttet til skoler og barnehager. Vi jobber også langsiktig med kollektivtrafikk for å se hva slags behov vi får. Da må vi prøve å bidra til at vi har de tomtene vi trenger.Tirret Klanen i ValhallHøyres nye bydoktor er i ferd med å snakke seg varm. I mange år bodde han med byen rett utenfor døren. I denne byen har han bodd hele sitt liv, i denne byen har han også ertet på seg tusenvis av Vålerengafans — Klanen — på et massemøte i Valhall for noen år siden.– Der sa du klart og tydelig at du var i mot å selge tomta på Valle Hovin for 1 krone til klubben deres. Hva følte du da?– Det var en veldig spesiell setting. Det var bygd opp en stemning hvor måtte man røpe sitt engasjement. Men jeg skal innrømme at det er ikke alltid så vanskelig å stå alene som politiker hvis man bare vet hva man mener og hvorfor. Det jeg ikke så før etterpå, var hvor utrolig god denne saken ble for Høyre. Den slo helt kontra for de partiene som la seg på rygg for Klanen. Høyre fikk mange stemmer på det.– Får du et adrenalinkick når du står i en slik konfrontasjon og har så å si hele bølingen mot deg?– Om det er adrenalinkick vet jeg ikke, men så lenge jeg er trygg på det jeg mener og kan argumentere, er det ikke så vanskelig. Det var et godt debattmøte, og det er meningsfylt å bidra til debatt. I Valhall sto jeg foran dannede mennesker. På vei ut av hallen var det en fra Klanen som stoppet meg og lurte på om han skulle kjøre meg hjem, og det sa jeg ja til. Det er viktig noen ganger på vegne av fellesskapet å si nei.
Internhusleie for bedre vedlikeholdVi hører om forfall i kommunale bygninger. Eier dere så mye at dere ikke har kapasitet til å forvalte og drifte eiendom forsvarlig?– Oslo kommune var i den situasjonen at vi eide så mye at vi mistet oversikten, og bygninger forfalt. Realkapitalen gikk tapt. Dette var hovedgrunnen til å organisere de eiendommene kommunen skulle fortsette å eie, på en helt annen måte, og selge unna den eiendomsmassen vi ikke trengte og heller investere i rehabilitering av de eiendommene vi ville fortsette å ha. Vi skilte ut eiendommene i egne foretak og innførte en reell internhusleie som også innebærer et vedlikeholdselement, slik at vedlikehold kan skje planlagt. Det fæle, vet du, med offentlige budsjetter i gamle dager, var at skulle du bygge en barnehage så var det 50 millioner kroner tilgjengelig til å bygge, og så startet forfallet fra dag én. Sånn kunne vi ikke ha det. – Likevel henger vedlikeholdet fortsatt etter?– Jo, men kommunens eiendomsreform har likevel vært en kjempesuksess. Vi ser nå at vedlikeholdsetterslepet både for barnehager, skoler og kommunale boliger tas inn. Det løpende vedlikeholdet er blitt bedre og mer profesjonalisert. Dette er en reform jeg vil videreutvikle. Eiendom er en viktig del av tjenesteproduksjonen. Skal den bli bra må vi ha gode lokaler, riktige lokaler og god beliggenhet.
Fredningsvedtak og knappe tilskuddsmidler– Mange opplever å få Byantikvarens fredningsvedtak som et slag i trynet, fordi man må ut med mer penger til vedlikehold enn man har regnet med. Hva slags forpliktelser påtar kommunen seg når Byantikvaren gjør sine valg?– Jeg har stor respekt for arbeidet med kulturminner. Men noen ganger går dette arbeidet vel langt, det blir for spesielt interesserte. Et fredningsvedtak er en ganske dramatisk inngripen i eiendomsretten, og vi har gjennom Byantikvaren tilskuddsmidler som bidrar til vedlikeholdet. Men de er relativt små.– Noen planer om å gjøre noe med det?– Det er et budsjettspørsmål vi jobber med hvert år, men vi burde finne en ordning med en form for skattefradrag for investeringer i egen eiendom når man gjør det ut fra et offentlig pålegg. Jeg tror dette er en rikspolitisk sak om å ta vare på kulturminner. – Vil du som byråd eller vil Byrådet fremme en slik sak gjennom de rette kanalene?– Oslo kommune samarbeider med staten på en rekke områder, og dette er en av de tingene jeg har tenkt å ta opp med miljøvernministeren på et egnet tidspunkt hvor vi treffes. Deler av murgårdsbebyggelsen i Oslo trenger byfornyelse.Grunnvannet synker– En av utfordringene er at grunnvannstanden i Oslo sentrum synker, og det skaper en del bygningstekniske problemer som kan få dramatiske utslag. Har dere noen strategi for å møte dette voksende problemet?– Det jobbes med dette, nettopp for å lage en strategi, men her er vi litt i startgropa og må nok utrede omfanget både av hvor og hvor mange bygninger dette gjelder. På nettsidene våre har vi nettopp lagt ut en stor plan om bevaring av murgårdsbebyggelsen, og arbeidet med å møte synkende grunnvannstand vil være måte å følge opp denne planen på.– Dere begynner å få dårlig tid?– Hvor god tid vi har er et fagteknisk spørsmål, og jeg må være ærlig og si at det må jeg sjekke ut med Plan- og Bygningsetaten. Det kan være at kommunens jobb er å kartlegge og lage et godt verktøy for de private gårdeierne, et kart, for eksempel.
Kommunen — en dårlig næringeiendomsutvikler– Er det politiske systemet innrettet på å håndtere næringseiendomsutvikling hvor man konkurrerer med private aktører?– Jeg tror kommunen er dårlig egnet til å drive slik utvikling. Det vi bør gjøre er å utvikle eiendommene våre slik at vi har oppdaterte reguleringsbestemmelser for bruk, så bør vi selge dem til dem som byr mest. Hva slags næring og hvordan, bør kommunen holde seg unna. Men som reguleringsmyndighet er det vårt ansvar å sørge for at det alltid er nok byggeklare tomter til disposisjon, og det meste av dette er på private hender. Det vanskelige med en reguleringsprosess er alltid å veie utbyggingsinteressene mot kommunens interesser og nabointeressene. – En av interessekonfliktene i bykjernen er mellom parkering, varelevering og fotgjengere i rene gågater?– Skal sentrum overleve som et attraktivt sted å være, må vi ha tilstrekkelig med butikker og handel. Alt må ikke gå til utenbys bilbaserte kjøpesentra. Det må være nok parkeringsplasser og tilgjengelighet for bil og kollektivtrafikk. Stenger vi byen eller struper den, så vil også sentrum dø. Jeg kunne godt tenke meg flere parkeringshus under jorda. Da kan det være at vi ikke trenger all overflateparkering.– Hvordan synes du gågatene fungerer?– Bra noen steder. Men gategulvet må være godt. Andre steder er det viktig at biler og kollektivtrafikk kommer frem. Her må man finne en balanse. Nyter det urbane livet– Hvordan bruker du byen selv?– Jeg er glad i å bare gå rundt i byen og se meg om, det er en hobby jeg har hatt lenge. Nå kaller jeg det befaringer, he-he-he. Det blir jo også noen trilleturer med min yngste sønn. Ellers er jeg glad i å treffe venner på kafeer, og da er det fint å hoppe av trikken noen stasjoner før og rusle den siste biten. Det som er så fantastisk med å bo i en såpass stor by, er at man har så mange tilbud samlet på ett område, og det er en opplevelse i seg selv. Jeg kan fort bli dratt inn i en bokhandel eller et galleri. En god uke for Bård Folke Fredriksen er først og fremst å jobbe.– Men jeg skal legge til at mine beste stunder ikke har med politikk å gjøre. Jeg er jo familiefar, så jeg prøver å skjerme helgene så godt jeg kan. Jeg er opptatt av fotball og ser kamper på Ullevål, jeg er glad i å lage mat og hygge meg med venner og familie.Men søndag kveld tar han frem papirbunkene og tuner seg inn på en ny arbeidsuke.
Foto Jon Skille Amundsen/Kolonihaven.no
