Holdingselskaper – under angrep fra flere hold?

Etablering av såkalte holdingstrukturer er de senere årene blitt svært utbredt ved investeringer i fast eiendom. Dette gjelder særlig ved kjøp av porteføljer hvor den enkelte eiendom ligger i single purpose-selskaper som eies av holdingselskapet.

Det kan være mange årsaker til at denne organisasjonsformen velges, men ofte er hovedbegrunnelsen at investor dermed kan selge single purpose-selskaper under fritaksmetoden fremfor salg av eiendommen som sådan og dermed unngå skatteplikt. Holdingselskapet vil også ofte operere som internbank, ved at de finansierer de underliggende selskaper.

Vi ser nå en tendens om at holdingselskaper blir angrepet fra flere hold. Det synes som om kravet til skattemessig virksomhet skjerpes, hvilket har betydning for fradragsrett for utgifter. Ny finansskatt kan også slå inn. I tillegg kommer nye rentebegrensningsregler. Det skjer med andre ord en utvikling på mange fronter samtidig. Eiere og drivere av holdingstrukturer innen eiendomssektoren må derfor nå følge med i timen ettersom endringene enkeltvis eller samlet kan få stor betydning.

Kravet om virksomhetSkatteetaten har ved flere anledninger signalisert at man vil se nærmere på hvorvidt holdingselskaper driver “virksomhet” i skattemessig forstand. Det foreligger ingen juridisk definisjon av dette virksomhetsbegrepet.Skattemyndighetene synes å legge opp til at man nå må foreta en dekomponering av hva som faktisk er utført av holdingselskapet, og knytte disse aktiviteter direkte til det underliggende selskap som har interesse av det utførte arbeidet. Dette underbygger at mange arbeider utført av holdingselskapet kun er eieraktivitet for å ivareta foretatt investering. Eieraktiviteter ansees ikke som virksomhet i skattemessig forstand og vil kunne nektes fradragsrett.

Les også: Leietakertilpasninger utført av utleier – skatte- og avgiftsmessige utfordringer

I en dom fra desember 2016 ble påpekt at det ikke var noe kontraktsmessig grunnlag for de utførte arbeider som holdingselskapet utførte. Trolig hadde en slik avtalemessig regulering om hva holdingselskapet skulle utføre av arbeider på vegne av de enkelte datterselskaper hatt en avgjørende betydning, ikke minst om holdingselskapet drev skattemessig (og dermed også avgiftsmessig) virksomhet eller ikke. I en tidligere dom (“Tronviken” fra 2013) forelå nettopp et slik avtalegrunnlag og Tronviken kom da inn under virksomhetsbegrepet.

Mye vil tale for at Skattemyndighetene vil innta en stadig mer restriktiv holdning overfor alle holdingselskaper og påstå at disse kun forvalter egne eierinteresser og ikke driver virksomhet i skattelovens forstand. Man vil da ikke få skattemessig fradrag for en betydelig del av de kostnader holdingselskapet har pådratt seg. Drives ikke slik virksomhet i skattelovens forstand drives heller ikke “næringsvirksomhet” i relasjon til mva registrering, og man får da heller ikke fradrag for inngående mva på kostnader som bæres av disse selskaper.

Ny finansskattFra 2017 er innført en finansskatt. Skatten rammer i utgangspunktet “finansiell tjenesteyting,” men begrepet inkluderer også holdingselskaper. Uttrykket “holdingselskap” har ingen definisjon verken i aksje- eller skatteloven, men det er en etablert oppfatning at dette er et selskap som i hovedsak ikke har andre oppgaver enn å eie aksjer i ett eller flere (datter-) selskaper og forvalte avkastningen av disse.

Finansskatten er todelt. For det første vil virksomheter som omfattes av skatten fortsatt betale 25% skatt på overskuddet (mot 24% for annen virksomhet i dag), dessuten skal betales 5% ekstra skatt på lønn. Sistnevnte skatt beregnes ut fra samme grunnlag som arbeidsgiveravgiften.

Finansskatten skal i utgangspunktet omfatte foretak som i hovedsak driver med aktivitet innen finansieringsområdet. Holdingselskaper er inkludert.

Selskaper uten ansatte vil ikke omfattes av finansskatten, verken på lønn- eller overskuddsgrunnlaget. Det er også unntak for virksomheter med ansatte der arbeidsgiverens lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30% av arbeidsgiverens totale lønnskostnader. Videre er unntak for virksomheter der andel lønn knyttet til merverdiavgiftsmessig aktivitet utgjør mer enn 70% av arbeidsgiverens samlede lønn m.v.

Les også: Vilkårlig eiendomsskatt i Oslo?

Etter skattereglene er det skattyter selv som er ansvarlig for å fastsette grunnlaget for sin korrekte skatt gjennom innsendelse av A-melding. Det er således selskapene selv som må vurdere om de omfattes av finansskatten, og eventuelt selv iverksette tiltak som medfører at man faller utenfor denne.

Sektorkodenes betydning for finansskattenFinansskatten skal omfatte alle selskaper som er registrert under næringskode K i SSBs indeks. Det er det underliggende forhold som er avgjørende og ikke hva slags næringskode virksomheten er registrert med.

Under næringskode K inngår holdingselskaper, som her er definert som enheter som gjennom eierforhold kontrollerer andre selskaper, dvs datterselskap eller en gruppe datterselskaper og hvor hovedvirksomheten er å eie gruppen av datterselskaper. Holdingselskapene i denne gruppen leverer ingen andre tjenester til datterselskapene, dvs de forvalter eller styrer ikke andre enheter.

Ifølge Revisorforeningen skal alle holdingselskaper som yter finansielle tjenester i form av f. eks å være internbank omfattes av finansskatten. Det er vanskelig å lese dette ut av loven, forarbeidene eller kommentarene.Selskaper som driver aktiv forvaltning av andre foretak faller i utgangspunktet inn under næringsområde M og er per definisjon utenfor finansskattens område. Under denne kode forutsettes at selskapet innehar “spesialisert kunnskap,” dog uten at det foreligger noen definisjon av et slikt krav.

Hovedkontortjenester og administrativ rådgivning under dette næringsområde omfatter bistand til andre virksomheter som f.eks strategisk og organisatorisk planlegging, finansiell planlegging og budsjettering, markedsføringsspørsmål, praksis og planlegging vedrørende personale m.m. Enheter i denne kategori utøver operasjonell kontroll og styrer driften i de tilknyttede enhetene.

For holdingselskaper med egne ansatte blir det derfor viktig at man tar stilling til hva selskapet utøver av aktiviteter overfor datterselskaper, og om man faller innenfor eller utenfor finansskatten.

Les også: MVA-kompensasjon fra unntatt leietaker

RentebegrensningsregleneESA har påpekt at de norske rentebegrensningsreglene virker diskriminerende overfor utenlandsk eierskap. Finansdepartementet bestrider i utgangspunktet dette, men i et brev av 31. januar 2017 uttaler departementet at de uansett vil legge frem utkast til nye rentebegrensningsregler i løpet av våren. Endelig utkast etter høringsrunde vil fremmes i oktober i forslag til Statsbudsjettet for 2018 og slik at nye regler vil ha virkning fra og med 2018.I nye regler vil også eksterne renter bli inkludert i reglene, dog fremheves at renter knyttet til “ordinære låneforhold” ikke skal omfattes av rentebegrensningsreglene. Det er høyst uklart hvordan man skal skille ordinære låneforhold mot “ikke-ordinære låneforhold.”

Foreløpig må man avvente Finansdepartementets utkast til nye regler.

Om artikkelforfatterne:Preben Aas er partner i DLA Pipers skatteavdelingAnders Bergene er partner i DLA Pipers eiendomsavdeling