Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Om jeg er en bråkebøtte? Jeg er ikke ute etter å være populær. Kriminalitet skal straffes, og jeg ser ikke noen grunn til at hvitsnippforbrytere skal slippe lettere unna. Jørn Holme har geleidet oss inn på sitt kontor på Økokrim, og later ikke til å bry seg særlig om karakteristikken enkelte aktører i næringslivet har gitt ham. Foran seg – for ikke å si rundt seg, over seg og under seg – har han et fjell av dokumenter.Et landemerke av en diger fugl troner midt på skrivebordet. Det er en havørn, og så vidt vi vet har arten vært totalfredet i Norge siden 1968. Like fullt har den funnet veien til pulten til Holme. – Det er en havørn, ja. Den stammer fra en sak vi hadde om faunakriminalitet, og den ble inndratt til fordel for statskassen. Viltfondet ga den til oss i Økokrim. En flott fugl, sier Holme.– Det er litt rotete her, vi holder på å flytte, unnskylder førstestatsadvokaten. I bygge- og entrepenørbransjen derimot, har han satt i gang full opprydding.I sommer utferdiget han en bot på over en og en halv million kroner til byggherren og entrepenøren bak et kombinert parkerings- og næringsbygg i Bygdøy Allè. Holmes klare melding var at man ønsker prøving av muligheten for å inndra fortjenesten av ulovlig oppførte bygg til statskassen.I tillegg har han varslet hardere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven. Saker der arbeidstageren har blitt fysisk eller psykisk syke av et straffbart arbeidsmiljø skal prioriteres. Arbeidsmiljøkriminalitet skal sidestilles med alvorlig økonomisk kriminalitet. Bedriftsledere og entrepenører som bryter reglene har all grunn til å skjelve i dressbuksene. Det som før ble ansett som «små», dagligdagse lovbrudd, kvalifiserer nå til knallharde straffer. Det er nye tider nå. Økokrim skal hente inn ufortjente fortjenester.
Klassens besteDet er ingen førstereisgutt byggebransjen har lagt seg ut med. Holme gikk ut som bestemann på juristkullet i 1986. I 1985 var han engasjert som løpegutt nummer en i Treholt-saken. Sin første faste jobb fikk han hos generaladvokaten i 1987. Siden har han jobbet tre år som politijurist, og like mange år som dommer.Ifjor sendte han rystelser langt inn i etablerte familiedynastier, da han sendte kongevennen Nils Jørgen Astrup i fengsel. Astrup ble dømt for rentefritt å ha lånt penger av humanitære stiftelser, og belastet dem med private utgifter. Stiftelsene var etablert av Astrup selv, og han hadde betalt tilbake det han hadde lånt av stiftelsene. Straffen ble fengsel i ett år og syv måneder. Holme var aktor i saken.– Astrup belastet en Jaguar, noen kasser vin på stiftelsene og lånte noen kroner i tillegg, men betalte alt tilbake?– Noen kroner, svarer Holme og rynker pannen, – her er det snakk om millioner. I en del av familiedynastiene så man ikke de formelle skillene mellom hva som er mitt og ditt. – Mange vil synes dette er en urimelig hard straff?– Andres penger er andres penger. Jørn Holme er kjent for å ha en sterk rettferdighetssans. Engasjementet blir beskrevet som meget stort. Større enn hva det tradisjonelle rettssystemet er vant til. Allerede i 1992 var han etter tyske falketyver. I 1994 var det fauna-kriminalitet som stod på programmet. Ifjor var det miljøsynderne som stod i fokus. I år har han altså scannet inn arbeidsmiljø- og byggelovbryterne.
Overtidskongen«Paragrafrytter» er en annen av karakteristikkene av Holme. I en slik sammenheng er det selvfølgelig alt for fristende å spørre om førstestatsadvokatens personlige forhold til lover og regler.– Hvor mange timer overtid hadde du ifjor?– Et sted mellom 200 og 300 timer. Sånn omtrent. – Auda. Ifølge arbeidsmiljøloven § 50, 1. ledd, går grensen på 200 timer?– Jada, men hos oss er vi unntatt fra disse reglene. – Dere slår knallhardt ned på brudd i andre bransjer, men hos Økokrim gjør man som man vil? – Hør her. Det vi først og fremst er ute etter, er brudd på bestemmelsene der overtidsarbeid innebærer risiko for de ansatte. I bygg og anlegg, entrepenørbransjen og lignende. Bransjer der det er spesielt stor fare for psykisk og fysisk skade hvis timer overtid går over stokk og stein, sier Holme.«Han var ikke snill nok til å bli prest, så han måtte bli advokat», har hans mor sagt om Jørn Holme. Han bekjenner seg selv som troende, og utelukker ikke at han blir prest «en eller annen gang».– Følger du de ti bud?– Jeg gjør så godt jeg kan. Det er menneskelig å synde, og de kristne er da ikke bedre enn andre.Jørn Holme er gift med Eirin Hagen, som er forlagsredaktør i Cappelen. Sammen er ekteparet bosatt på Stabekk i Bærum.Uten å begå for mye dyneløfting, kan vi i hvert fall konstatere at «paragrafrytteren» har et par prikkbelastninger å svare for den dagen han møter sin Skaper: Ekteparet har tre barn, hvorav to er eldre enn ekteskapet Holme/Hagen. Nemlig. – Tre barn og fulltidsarbeidende foreldre er nesten mer enn hva normale mennesker kan greie, sier Jørn Holme ettertenksomt. Han er vel vitende om at han arbeider «vel mye», men han har aksept for det fra hustruen. «Det er bilde av far på kjøleskapsdøren», sier mor i huset når barna lurer på hvordan pappa ser ut.Hans bedre halvdel beskriver ham som fullstendig oppslukt av jobben og faget sitt. Jørn er en mann som ikke har tid til hobbyer, ifølge samme kilde.– Jo, jeg har en hobby, korrigerer Holme, – jeg samler på antikvariske jussbøker. Jeg har en hel vegg hjemme– Ikke særlig originalt til advokat å være?– Kanskje ikke. Men det er nå en gang den hobbyen jeg har.Ved ferietider legges kursen helst til fjellet, nærmere bestemt Høvringen fjellstue. Jørn Holme er glad i naturen.– Å bevare miljøet og naturen opptar deg mye?– Ja, selvfølgelig.– Sorterer du søppelhjemme? – Nei, det gjør jeg ikke.Et øyeblikks flakkende blikk tilkjennegir at Holme nok synes han skulle gitt et bedre svar. Det kom et nanosekund etterpå. – Vel, faktisk tror jeg min kone sorterer hjemme. Men jeg kaster aldri søppel i naturen. Her på kontoret, derimot, sorterer jeg. Se der, der har jeg en kasse for papir, og der…hvor er det blitt av den andre? Vel, den er nok her et eller annet sted. En kasse for papir og en for søppel, sier Holme.
FanbrevIngen skulle være i tvil om at Jørn Holme er en mann som brenner for det han arbeider med. Men han har følelser også.– Jeg synes synd på Nils Jørgen Astrup. Bortsett fra lovbruddene han har gjort, fikk jeg sans for ham. En hyggelig mann.Fanbrev får han også. Noen er veldig hyggelige. Andre er ikke hyggelige i det hele tatt.– Nei, noen brev har en del karakteristikker av oss som er vel voldsomme. Enkelte brev kommer fra personer som helt klart er skrudde i hodet. Noen ber også om hjelp og råd til konkrete ting.– Og dere legger av tid til å følge opp hver enkelt?– Nei, det gjør vi kanskje ikke. Men alle som vil snakke med meg, skal bli koblet rett inn til kontoret mitt. Kanskje må de vente en uke, men jeg stenger i hvert fall ikke døren for noen.Heretter skal han altså slå hardt ned på ulovlig oppførte bygg, enten det er i strandkanten eller i bysentra. Førstestatsadvokaten legger ikke skjul på at man nå ønsker en konkret sak som kan sette dagsorden.– Vi ønsker en prinsipiell dom. Det skal bli slutt på at folk tar seg til rette. – Noen kvadratmeter ekstra næringsbygg kan neppe skade – kanskje blir byggene også mere lønnsomme? – Dette handler om regler. Vi ønsker å inndra fortjenesten en byggherre har på et ulovlig oppført bygg. Ulovlig oppførte hytter og tilbygg på hytter bør rives, men dette er opp til kommunen å bestemme. Sjøbuer som plutselig blir hytter er desverre blitt et klassisk eksempel.– Skal du rive inntektsgrunnlaget vekk fra turiststedene?– Jeg tror ikke kommunene tjener så mye på eierne av hyttene. Ingen av kommunen har heller noen økonomisk interesse av at hytteeierne bryter kommunenens eget regelverk på sikt. Jeg er oppmerksom på at enkelte kommuner ikke tar så hardt på ulovlig oppførte bygg. Det kan det være flere årsaker til. Kommunen ønsker kanskje ikke å krangle med samfunnstopper. I andre tilfeller er det advokater som står bak disse byggene, og de kan jo lage et rabalder. Kjente fotballspillere legger man seg heller ikke ut med. Småkommuner vil ikke ha mye styr, og slike saker blir det arbeid av. Når det er blitt lettere å be om forlatelse enn om lov, da er det noe fundamentalt galt
Ukulturen til livsHolme vil ha til livs det han kaller ukulturen i etablerte næringer.– Mange tror eksempelvis at de eier aksjekapitalen i eget firma, og dermed kan bruke dem som de vil. Slik er det ikke. Det mange ikke vet, er at øvre strafferamme for å ta tappe penger fra eget aksjeselskap er seks års fengsel ved grovt utroskap, sier Holme, og irettesetter oss med et «ikke legg fra deg pennen nå!» da vi tilsynelatende ikke noterer.– Dette skal du få med. Seks års fengsel, sier Holmen som om han avsier en dom, før han igjen setter seg i situasjonen som aktor:– Kan du fortelle meg hvorfor mange næringsdrivende etablerer et mylder av selskaper?– Nei.– Åjo, det kan du nok. Men uansett; årsaken er ofte å hindre innsyn, derav skatt, og på den måten flytte penger som man vil. En slik kronglete og komplisert selskapsstruktur lages ofte helt bevisst. Det er en avansert måte å stjele penger på. En professor sa en gang at «definisjonen på en tyv er en vinningsforbryter som ikke har tid til å etablere et aksjeselskap». Fengselsstraff for en innbruddstyv virker dårlig. Når de kommer i fengsel, lærer de bare ytterligere triks til å overleve i underverdenen. Da blir det noe annet for en person fra et høyere sosialt lag. Å sitte bak gitter er ikke noe særlig når du kommer fra det gode selskap. Hvitsnippforbrytere i fengsel gir stor almennpreventiv virkning. Når han ikke griller aktører i næringslivet, ovnsbaker Jørn Holme gjerne nakkekoteletter hjemme. «Han kan lage mat, bare han får lage det han vil», sier hustruen. Til drikke hører et glass med rødvin. – Jeg har aldri sett noen drikke et glass med rødvin så raskt som ham. Schvopp, så er det borte, sier Eirin, som svarer benektende på spørsmålet om han er vinkjenner.– Vinkjenner og vinkjenner. Jeg greier ikke årgang. Men jeg greier å skille typer, sier Holme.
På skyggesidenDet han definitivt ikke greier, er sol. Da han ifjor var til syden, kom han hjem like blek som da han dro. Arbeidskollegene spurte hva han hadde bedrevet tiden med, Holme svarte «I`m proud to be a white man». Derfor styrer han også unna alt som heter badestrender i Norge. «Se en annen vei», sier han hvis veien slynger seg forbi en badestrand når familien er på biltur. Bilen, en Volvo 940 herregårdsvogn, har han forøvrig nesten gjerdet inn. Kone og barn tør i hvertfall ikke nærme seg den.– Den er splitter ny. Jeg har aldri hatt noe forhold til bil tidligere. Kanskje har det noe med å bli gutt igjen, ha det litt moro med bil. Jeg er i hvert fall redd for den.Råderetten over klesinnkjøp til seg selv har han derimot overlatt til sin hustru.– Sånn helt på tampen Holme; har du noen gang vært på epleslang?– Jada. Jeg har blitt stoppet for å kjøre moped før jeg ble gammel nok også.– I jøssenavn, du har jo litt av en fortid – dette var ikke noe du fikk på rullebladet, siden du sitter her?– Nei, jeg fikk vel bare en muntlig advarsel. Det var pinlig, husker jeg.– Hva med lovbrudd av nyere dato, – har førstestatsadvokaten blitt stoppet i fartskontroll? – Nei. Ja. – Hva?– Jeg mener….hrm, kremter Holme, og blir i et øyeblikk like taus som ørnen på skrivebordet.– Dette synes jeg ikke jeg skal kommentere. Nei, jeg forbeholder meg retten til ikke å svare.
