Helt på grensen

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Kommunene utvikler Internett-løsninger der det er mulig å søke frem og få presentert eiendommer med tilhørende informasjon om grenser. Det utføres mye arealplanlegging på kart som viser eksisterende eiendomsgrenser i et gitt område. Og det utvikles gårdskart med informasjon om eiendomsgrenser som skal legges til grunn for beregning og utbetaling av tilskudd til jordbruket. Dette og mer til har det til felles at informasjonen om eiendomsgrenser hentes fra digitalt eiendomskart (DEK).

Feilkilder påvirker nøyaktighetInformasjonen om eiendomsgrenser i DEK har mange kilder. Dette er grenser kartlagt etter delingsloven, grenser fra Økonomisk kartverk (ØK), grenser fra jordskifteretten og naturlige grenser fra terrenget slik som vei og vann. I alle disse kildene forekommer mulige feilkilder som igjen påvirker nøyaktigheten på informasjonen i DEK. Det er for tiden mye aktivitet rundt produktet gårdskart, utviklet av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Innfallsvinkelen i denne artikkelen er derfor feilkilder særlig i ØK. Jord- og skogbrukseiendommer er nemlig ofte opprettet for så lenge siden at de berøres av feilkilder i ØK i større grad enn for eksempel feilkilder i grenser kartlagt etter delingsloven.

Tidsskille i nøyaktighetDet var først da delingsloven trådte i kraft i 1980 Norge fikk et ensartet regelverk for nøyaktig merking, måling, kartfesting og registrering av nye grunneiendommer og festegrunn (heretter kalt matrikkelenheter). Ser vi bort fra større byer og noen områder med spesiell generalplanstatus, medfører dette i praksis et tidsskille. Matrikkelenheter, etablert etter 1980, er dermed registrert med bedre nøyaktighet og mer informasjon enn matrikkelenheter etablert før 1980. Matrikkelenhetene etablert før 1980 ble nemlig opprettet gjennom skylddelingsforretning, og i den forbindelse ble ikke eiendomsgrensene koordinatfestet. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne eiendommen i DEK bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter 1980.

Eiendomsgrenser forsøkt kartlagtI første halvdel av 1960-tallet startet etableringen av det landsomfattende økonomiske kartverket, stort sett i målestokk 1:5 000. Arbeidet med å etablere ØK ble fullført for noen få år siden. Gjennom denne etableringen ble eksisterende eiendomsgrenser forsøkt kartlagt. Dette ble gjort ved at grensemerker som blant annet grenserøyser, deletrær og kors i fjell ble merket og flyfotografert. Noen steder ble dette resultatet veldig bra, mens grenser andre steder ble feilmerket av ulike grunner. Noen slike feil skyldes• at ikke alle grensemerker ble funnet. Dermed ble eksempelvis ikke ”knekk på grenselinja” registrert gjennom flyfotograferingen.• at ikke alle grenser ble merket fordi det ikke var til stede folk med kunnskap eller vilje til å merke dem.• at enkelte kjennemerker ble oppfattet som grensemerker og dermed ble fotografert. Senere har det vist seg at disse ikke har noe med grensen å gjøre.

Det ble for øvrig lagt mindre vekt på å registrere grenser mellom grunneiendommer som på tidspunktet for registrering var eid av en og samme person. Selv om det i ØK forekommer feil, var arbeidet med dette kartverket viktig. Det har gitt et godt utgangspunkt for å ivareta grenseinformasjon som ellers kanskje ville gått tapt.På mange jord- og skogbrukseiendommer har det vært gjennomført jordskiftesaker opp gjennom årene. Under behandlingen av disse sakene kan det ha skjedd store endringer i eiendomsgrensene. Det er grunn til å tro at ikke alle disse endringene har kommet med i DEK.I DEK finnes også noen fiktive grenser, udefinerte grenser, genererte veikanter og omtvistede grenser.De fleste jord- og skogbrukseiendommene i landet er etablert før 1980. Følgelig kan det for disse være til dels store feil og mangler i informasjonen som finnes i DEK og dermed også i gårdskartet.

Juridisk status for grenserOm vi ser bort fra de eiendomsgrenser som er blitt til gjennom hevd, dom eller voldgift, er det avtalen mellom kjøper og selger som er rettsstiftende. Det vil si at det er avtalen som skal vektlegges i tilfelle der det er avvik mellom avtalen og grensen slik den er gjengitt i DEK. Om grensemerkene i marka avviker fra det som fremkommer av DEK, kan det like gjerne være DEK og ikke grensemerket som er riktig. Det er viktig å være klar over at feil grenseinformasjon i DEK over tid kan bli oppfattet som den faktiske situasjonen. Dette fordi gamle dokumenter med grensebeskrivelser blir borte, grensetrær og grenserøyser forsvinner, og generasjoner med god kunnskap om grensene dør ut. Dersom dette blir tilfellet, kan vi risikere at det som egentlig er feil informasjon i DEK, er det som fremtidige grunneiere har tilgang til. I så fall vil dette i fremtiden kunne bli oppfattet som riktig dokumentasjon av eiendomsgrenseforholdet. Det er derfor viktig å melde feil. De som oppdager at informasjon om eiendomsgrenser i DEK er feil, eksempelvis gjennom gårdskart, oppfordres til å melde fra. Dermed sikrer de at riktig informasjon registreres på en så etterviselig måte som mulig. Det vil i praksis si å søke råd og bistand fra kommunen (kartforretning) eller jordskifteretten.