Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Stedet er Risør, nærmere bestemt Pjolter Bay. NæringsEiendom er innlosjert hos Aleksander. Et godt utgangspunkt for en reportasje om fritidseiendommer; Aleksander sitter nemlig på sin egen øy. 300 mål totalt. Kjøpt for generasjoner siden, for det som i dag er en slikk og ingenting.– Hvor mye, Aleksander? – Aner ikke. Den skal aldri selges. – Hvordan føles det å ha sin egen øy? – Jo, det er OK, det, sier Aleksander kort, mens han gløtter mot en snekke som tøffer faretruende nær familiens strandgrense. Ingen ankring. Privat område, står det å lese på et skilt nede ved sjøkanten. Familiens hund, den tilårskomne bulldogen Blix, ligger nede i sjøkanten og myser mot noen velfødde måker. Noe slikt vil vi også ha. Turen går til nærmeste megler. Å kjøpe fritidseiendom innebærer også at man må finne ut hvordan lokalbefolkningen er. For å være på den sikre siden, valgte vi å overnatte i Risør en hel helg. Rusle i sentrum, handle i butikker og sjekke utelivet. Sistnevnte skulle bli en opplevelse med blandete følelser.
Tomme hyller
– Jasså. Dere bor der, sier hyttemegleren hos advokatfirmaet Mie Reiersen i Risør. Han skulle nok gjerne hatt øya «vår» i porteføljen sin. Forøvrig har meglerselskapet svært lite å tilby.– Vi har ikke mye, nei. Etterspørselen er stor, men det er lite til salgs, sier han. Vi får vite at firmaet er ganske nystartet. – Hva om vi kjøpte en leilighet i sentrum? – Jo, jo, det går selvfølgelig an. Men det er boplikt her i Risør. – Betyr det at vi må bo her hele året? – Det betyr i hvert fall at det må være lys i vinduene om vinteren, smiler megleren. Ikke noe napp hos advokatfirmaet Reiersen, med andre ord. Vi la neste besøk inn hos frisøren. Hårklippere vet som regel det meste om det meste på et lite sted. Vi tok en klipp for å snappe opp tips om ledige hytter. – Kjøpe fritidshus i Risør? Det er vel ikke så enkelt, sier frisøren, og legger til: – Prisene er i hvert fall gode. Flere hundre tusen mer enn for et par år siden.– Auda, det var synd for oss. – Klart det. Kort i nakken? – Ja takk. Hva om vi kjøpte en leilighet i sentrum? – Jeg vet i hvert ikke om noen til salgs. Men de er dyre, de òg. Spesielt for andre enn lokalbefolkningen. – Unnskyld? – Vi setter opp prisen når oslofolk vil kjøpe av oss. Er klippen slik den skal være? Flott. Lokalkjente eller slektninger av lokalkjente får de beste kjøpene, det er klart. Sånn. Du kan betale i kassen der borte. Var det ikke det vi tenkte. Det er en differensiert prispolitikk for hyttekjøpere i Risør, avhengig om man er innfødt eller innflytter. Greit nok. Da fikk vi bli bedre kjent med lokalbefolkningen. Vi forberedte oss på en utekveld på en av Risørs utesteder.
Trange kår
– Me liker ikkje snobbæn fra Oslo! De her e mitt bord. Jeg skal hive deg ut av vindauget, skal jeg! Mannen har lagt hendene sine rundt halsen på oss, og holder dem som i en skrustikke. Stedet er Risørs eneste diskotek, foranledningen til tildragelsen var at vi kakket asken av sigaretten vår. I hans askebeger, på hans bord. Da hadde vi vært inne på diskoteket i snaut ett minutt.Så lite skulle altså til, før lokale og lett animerte pubgjester ryker i strupen på besøkende.Ikke det man forventer seg av en gjestfri sørlandsby, og særlig bedre ble det ikke da vi ble bedt på nachspiel av noen piker senere på sommernatten: Vi ble invitert ut til en øy, hvor en Høyre-politiker eide et etablissement. Bulldogen Blix ble med. Vel ute på stedet ble vi stoppet av politikeren i døren. Vi fikk klar beskjed – «her har dere ingen ting å gjøre, det gjelder spesielt den stygge bikkja deres». I Risør synes selv ikke lokalpolitikere å ville ha noe med badegjester å gjøre. For vår del var saken avgjort. Risør er ikke stedet for hyttekjøp; badegjester er øyensynlig ikke særlig velkommen. Vi bestemte oss for å sette snuten mot Kragerø.
Bonanza, faktisk
– Denne eiendommen, med hytte på 65 kvadratmeter, ett mål tomt, 80 til 90 meter strandlinje og egen brygge, ble annonsert for 1,8 millioner kroner. To dager etterpå, etter 40-50 henvendelser, ble den solgt for 2,2 millioner. Kragerø-advokat Geir Midgaard kan ikke annet enn å smile. Det er gode tider i hyttemarkedet i Kragerø. Bonanza-tider, faktisk. – Ja, det kan man kanskje si. I fjor solgte vi ut alt vi hadde. Denne sesongen har ikke vært noe dårligere. Etterspørselen presser prisene opp. Perlene, de beste eiendommene med egen strandlinje, er gjenstand for stor interesse, sier Midgaard. Et halvt hundre henvendelser på en annonse er ikke uvanlig. – En halvmillion strekker vel ikke særlig langt om vi er ute etter landsted i Kragerø?– Vi har et par eiendommer til salgs i denne prisklassen. Men da får du ikke egen strandlinje.– Advokat Midgaard har kanskje greid å sikre seg en perle selv? – Hytte? Jeg vil ikke ha noen hytte. For meg er det seiling for alle penga, sier Kragerøadvokaten og ankrer blikket fast i havspeilet utenfor kontorvinduet. Vårt besøk i Kragerø innebar også en sightseeing med en lokalkjent mann som guide. En skjærgårdstur mellom Kragerøs holmer og skjær er som å bla seg gjennom Se og Hør. – Der, peker vår guide, – der har Honda-Skotvedt hytte. Der har Røkke et krypinn. Og der, der kan du se Klosters tidligere fritidseiendom. – Oj, den var flott. Hvem eier den nå? – Den ble kjøpt av Ingvar Ambjørnsen. Han forfatteren. Åtte millioner cashet han opp. Det blir penger av å skrive, gitt.
BMW og sjøfly
Oslos pengemiljø lar seg ikke bry med avstanden fra Oslo til kystperlene. I rushtrafikken kan bilistene stampe i kø opp til fire-fem timer. Det gjelder også eieren av C 570, en mørkeblå BMW 750i, som vi møtte på hjemveien. Sjåføren var HM Kong Harald, på vei til Tjøme sammen med hustruen. For spesielt interesserte kan vi opplyse at også en konge trommer på rattet når han sitter i bilkø. Noen har imidlertid tatt sine forholdsregler: Mens vi på vår skjærgårdstur ankrer opp ved en holme for å fortære medbragte reker, brytes stillheten. Et sjøfly pisker opp sjøen, letter med en dump dur, og forsvinner i horisonten. Kanskje måtte piloten tilbake på et møte i hovedstaden, eller så glemte han rett og slett å kjøpe potetsalat til kveldens grilling. Måkene på holmen er tydeligvis vant med denslags, ingen av dem letter på så mye som et øyelokk over tildragelsen.Også i Kragerø la vi inn en tur på stedets vannhull – Cæsar – for å snappe opp tips. En nyere hytte var til salgs for 300 000 kroner. Den hadde en gangavstand til sjøen på ti minutter. Ingen havutsikt, sa tipseren, og vi fikk forståelsen av at eiendommen lå nærmest nede i en grop.
50 000 på en sommer
Å leie ut landstedet sitt i Risør eller Kragerø er ikke dårlig butikk. NæringsEiendom har snakket med eiere av eiendommer i middelklassen som har hentet inn 50 000 kroner på en sommersesong, og enda har de satt av de beste ukene til seg selv. Selv med eksemplet ovenfor, med en hytte uten havutsikt, får man 4 000 kroner i uken. Sesongen starter allerede i mai, men tar ikke fullt av før i juni. Jorunn Ekland på turistkontoret i Kragerø har hendene fulle med utleie av eiendommer. Turistkontoret opererer med ukepriser fra3 500 kroner opp til 15 000 kroner. – Strandeiendommer er helt klart de mest attraktive. Helst med alle faciliteter – strøm, innlagt vann, bad og klosett, og gjerne med båt ved bryggen. For et småhus inne i sentrum får man 5 000 kroner. Også i Kragerø er det boplikt hvis man kjøper hus i sentrum. Men, som en av de lokalkjente sa det: «Boplikten ivaretas hvis man leier ut halvparten, og fremdeles har man halvparten igjen til egen bruk». Jorunn Ekland får forespørsler fra stort sett hele landet. Oslofolk utmerker seg.– Trondhjemmere er det også mange av, både barnefamilier og firmaer. Leiekontraktene er stort sett på en uke. Leien skal inn på forskudd, i tillegg til depositum. Stort sett går utleien problemfritt, sier Ekland. Kragerø var hyggeligere enn Risør, men ennå var vi like langt. Fremdeles hadde vi ikke funnet et brukbart sted til under halvmillionen, som samtidig kunne leies ut med god fortjeneste. Å kjøpe mens prisene og etterspørselen er på topp gir jo heller ingen god magefølelse. En megler i Oslo ga oss følgende tips: Vestkysten av Sverige. Rimelige eiendommer, bra vær, og kort avstand fra Oslo. Som sagt, så gjort.
Bosse och Torben
– Norrmännen har mycket pengar nu, va, konstaterer Bo Rask i Sparbankens Fastighetsbyrå i Strømstad. Bosse vet det meste som kan vites om eiendommer i Strømstad, etter å ha arbeidet som meg-ler i 24 år. – Hvilke fritidseiendommer er mest ettertraktet av nordmenn?– I läget 350 000 har vi mycket frågan efter fritidstugar. En norsk fru kjøpte nyligen et ställe til sekshundra, efter først å ha lett efter objekt i prisklass et par millioner. Hon blev helt fortjust i stugan til sekshundra. I Bohuslän er det ikke uvanlig at halvparten av et hytteområde kan bestå av nordmenn. De heteste områdene er Strømstad og Tanum, Fjellbacka og Grebbestad. Men tyskerne er også ivrige oppkjøpere av svenske fritidshus. De siste tre årene er tre av fire fritidshus i Vest-Sverige kjøpt med D-mark. Men i motsetning til nordmenn, som søker seg mot kysten, ønsker tyskerne seg inn i skogen. Bosse er et oppkomme av historier fra sin fartstid som megler. Om nordmenn som prøver å fuske til seg statsborgerskap i Sverige, for igjen å slippe avgifter på import av bil fra Sverige til Norge. Det er mange fra Halden som har «bodd» flere år i Strømstad. – På Svinesund bodde det fjorton norrmänn i en postboks. Det måsta ha varit trangt, och det gikk da heller inte. Dom norske myndigheterna hann at finna ut det. Jäklar, ler Bosse.
Veggpryd
På veggen til Bosse henger diverse bilder og papirer. Fem foto er teipet sammen i bredden, sammen danner de en svensk skjærgård. Bosse er ikke den som bruker ressurser på passe-partout og flotte rammer. Lenger bort på veggen henger følgende historie, som ser ut til å ha gått på telefaks-rundgang mellom meglerkompiser: Et äldre ektepar vurderar att sälja sin gamla stuga. Til hjälp hyrar de en mäklar, som setter inn en annons i stadens tidning. Två dagar efteråt står annonsen i tidningen.– Titta, här är vår stuga, säger den gamla frun til sin mann. – Nä. Den verkar att vara i så gott skick at vi bara får behålla den, svarar mannen. – Jaaa-a, du, sier Rask, og tar frem noe som ligner på en toilettveske. Den snur han opp ned, og ut velter et hundretalls nøkkelknipper. – Torben Johnnson blir med er. Så får ni själva titta på hva vi kan erbjuda av objekter i Strømstad. Torben er autorisert eiendomsmegler og arbeider for Sparbankens Fastighetsbyrå i Oslo. Etter en kort kjøretur i Torbens diesel-caravelle er vi kommet frem til første stopp. – Cykelavstand til stranden, sier Torben, i det vi stanser i det som ligner en gate på et typisk norsk tettsted. Innvendig er «hytta» også som en vanlig hus, med blomstrete tapeter, svensk flagg i vindusposten og ikeamøbler. I bokhyllen står Det Beste-bøker, kjøkkenet har plastblomster i vasene. Hus, javel, men hytte? Ikke akkurat hva vi var ute etter. – Inte?, spør Torben, da vi rusler mot bilen igjen. Nei, dette er ingen hytte for nordmenn. Bygget har til og med husnummer på veggen. Det eneste som mangler er carport.
– En svensk Merecedes!
I snabba ryck går det videre på svenske småveier. Nesten rundt hver sving møter vi blankpolerte og norskregistrerte Mercedeser. Nordmenn med oljepenger i lommene, på jakt etter go?kjøp i den svenske skjærgården. – Heisann, en svensk Mercedes!, spøker vi, idet vi møter en sekstitalls Mercedes med blårøyk etter seg. Torben overhører oss, og svinger inn til neste hytteområde. Det er en ny hyttegate. Pokker, skjønner ikke Torben at nordmenn vil ha hundre kilometer til neste nabo, multemyr og fuglekvitter? Her er hyttene enda mindre. Tett i tett; akkurat som små fiskehytter på vestlandet. – Hej, hej, sier Torben. Han har fått øye på en av de som eier en hytte. Vedkommende er nærmere sytti år. – Kommer ni från Nårje? Her bor mänga norrmänn. Halften av stugarna ägs av norrmänn, faktisk. – Hvordan er nordmenn å ha med å gjøre? – Jaaou, det är OK. Dialekten, forstäs, kan vara vansklig. Men jag har inte nåt emot norrmänn.Så vet vi det; utlendinger blir hyggelig mottatt i Sverige. Ifølge Bosse er det heller ikke noe problem å heise norske flagg i den svenske skjærgården. Motsatt fortegn i Norge ville sannsynligvis resultert i lynsjestemning. – Här är et ställe perfekt for golfere, sier Torben, i det vi svinger inn på et tun bestående av tre hytter. – Titta, rett ved ettan, sier han, og jaggu har han rett. Tomten ligger femti meter fra det første hullet. Prisen for herligheten er 600 000, og den har et godt potensiale. Slitt innvendig, javel, men tomten er stor, og det er tross alt snakk om tre hytter. Den største kan man nok leie ut for seks tusen kroner i uken, og enda bor man godt i en av de andre. Det viser seg da også at stedet allerede er solgt. Til en nordmann.
Bingolokale
En av de siste hyttene vi titter på er også nettopp solgt til en nordmann. «Lyssna, sjön kan man höra fra tomten», sier megler Torben begeistret. Vi hører det suser et sted, og står vi på tærne kan vi skimte vann gjennom krattskogen. Men hytten? Den er lys gul og med store panoramavinduer. Mest av alt minner den om et ungdomshus eller et bingolokale.– Pris 525 000. Blev säld för fyrahundre, sier Torben. Nei, dette er ingen ting for norske hyttekjøpere. Tegneren, som rusler rundt på tomten, henleder oppmerksomheten mot eiendommen over veien. Huset er sannsynligvis bygget rundt århundreskiftet, en og en halv etasje, med svære grantrær på tomten. En röd stuga.– Den er koselig, sier tegneren. Torben rykker til og får rynker i pannen. – Vadå? Det är ju bare et lite torpställe. Vil ni kjøpa något slikt? De får man billiga.– Så flott, da. Det passer jo glimrende, svarer vi. – Nä, du. Vi har flera slike. – Og de koster? – En slik ligger minst100 000 kronor lågare i pris enn til eksempel den gula över vägen. En svensk spekulant vil inte ha något slikt, den är ju så umodern. Lite lenger inne i landet – med några kilometer til sjön, går de för et par hundre tusen. Det avgjør saken. Vi går for «torpställe». Vi kan godt gå noen meter ekstra til sjøen for å få være i fred – og samtidig spare en pen bunt med tusenlapper. At söta bror selv ikke liker slike hus er jo ypperlig. Torben lover å fiske opp prospects på «torpställe». Disse stedene er de eneste som ikke har hatt verdistigning de siste årene, og kan derfor synes som et godt investeringsobjekt. Etter en kjapp telefon til utleiere får vi også vite at tyskere er glade i disse stedene som feriesteder. Tyskerne vil ha fred og ro, og er glade i koier i innlandet. Ringer du til utleiere i dag, er alle hytter utleid. Prisene starter på tre tusen kroner i uken. Forskjellen på norske og svenske fritidseiendommer ligger i hva du får for pengene. Et fritidshus 5-600 meter fra stranden kan man få for 6-700.000 i Norge, men da er boarealet sjelden på mer enn 40 kvadratmeter. Standarden er ofte enkel. En fritidseiendom i Sverige med samme beliggenhet og pris vil i de fleste tilfellene ha et boareal på det dobbelte. De svenske hyttene har som regel både innlagt vann og strøm. Som regel er det også lov å bygge adskillig større enn i Norge; i Hällestrand utenfor Strømstad kan man bygge 180 kvadratmeter 50 meter fra sjøen. På veien hjem tar vi en avstikker i et lite skogområde. Og der, i en liten lysning i skogen, dukker det opp en liten stue. Kanskje er huset hundre år gammelt, tomten ser ut til å være på et par mål. Et solid og godt bygg, ikke så alt for langt fra stranden. Malingen er riktignok flasset av på veggene, men stillaser rundt bygget viser at noen er i gang med å ta vare på det ærverdige huset. Riktig hus på riktig sted, sikkert til riktig pris.I flaggstangen vaier et flagg. Det er rødt, hvitt og blått – det er nesten så vi kan høre Per Sivles Me heisar vaart flagg som ramme rundt bildet. Hytteieren er en nordmann, som ikke ville bruke oljepengene på overprisede eiendommer i hjemlandet.Og kanskje har han gjort det riktige?
«Litt malingog noen spiker, og du har et drømmeslott!»
Mange meglere er flinke til å få håpløse prosjekter til å fremstå som drømmeobjekter. Virkeligheten er ofte langt fra det som fremstilles i annonsen. Her følger en ordliste for deg som er på jakt etter fritidseiendom:
Om standard:
«Enkel standard»: Fire vegger og tak«Eldre og ærverdig»: Oppussingsobjekt«Trenger noe oppussing»: Rivningsobjekt«Stort potensiale»: Auda. Her må det meste gjøres«Nostalgisk innredning»: Ingenting er forandret fra den gang huset eller hytten ble bygget«Rehabilitert/oppusset»: Ærverdig sommerhus eller villa som har fått særpreget sitt ødelagt med panoramavinduer, linoleumsgulv og 70-tallsinteriør«Koselig»: Hytta er bitteliten, nesten som et dukkehus «Naturtomt»: Tidligere eier har latt området gro fullstendig igjen
Om nærhet til sjøen:
«Gangavstand til sjøen»: En håpløs karakteristikk, som ikke angir avstand i det hele tatt. Men sjøen ligger i hvert fall så langt unna at du ikke kan se den fra eiendommen«Lett gangavstand til sjøen»: Samme som ovenfor, men for megler betyr «lett» at den gående er i «god form» «En time fra stranden»: Hvis du kjører bil, vel og merke«Sykkelavstand til stranden»: For langt å gå, for kronglete å kjøre«Tilgang til brygge:» Bryggen er offentlig. Sannsynligvis må du dele en liten flytebrygge med et par hundre andre mennesker
Om beliggenhet:
«Sentralt»: Idyllen ødelegges av kjøpesenter, skole og hamburgersjapper «Usjenert»: Ligger antagelig så øde til at halve helgen må brukes for å finne frem «Landlige omgivelser»: tomten din er utskilt fra en åkeren på en bondegård, og du må leve med gjødsling, traktorer og kukaker«Gangavstand til det meste»: Det meste har også gangavstand til deg«Veletablert hytteområde»: Hytter på alle kanter. I høytidene får du det mere fredelig hvis du holder deg hjemme«Populært område»: Enda verre enn «veletablert hytteområde». Halve Norge har området ditt som utfartssted
Om fasiliteter:
«Flott ski- og turterreng»: Skiturister over tomten om vinteren, svette turgjengere om sommeren«Glimrende jaktterreng»: Livsfarlig å besøke området om høsten«Gode muligheter for bærplukk»: Fem hundre bærplukkere har nå satt av høsten i området ditt etter å ha lest den samme annonsen«Golfbane»: Eksklusivt for noen år siden, men nå spiller alle golf. «Alle» betyr mange mennesker. Aldri fred å få«Rikt dyreliv»: Kuer, okser og sauer i umiddelbar nærhet. Kanskje er det et dyretråkk rett over eiendommen
Om diverse:
«Nyoppført»: Byggherren er en storspekulant som tjener seg søkkrik på deg. Alternativt fikk forrige eier det brenntravelt med å flytte; årsaken får du kanskje først vite etter at du har kjøpt tomten«Parkeringsplass kan ordnes»: Gjør deg klar til en kjempekrangel med naboer og myndigheter«Barnevennlig»: Området myldrer av barn. Og av engstelige foreldre som til stadighet spør etter barna sine
