Forvalterkutt hos Oslo kommune
I dag har Oslo kommune i underkant av 50 eiendomsforvaltere. Men en omorganisering som er vedtatt av Bystyret skal redusere antallet sterkt. Hensikten er å få profesjonelle eiendomsenheter, som skal leie ut eiendommer til de ulike kommunale brukerne.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
I dag er eiendomsforvaltningen i kommunen desentralisert. Noe som innebærer at alle etatene og bydelene forvalter sine egne bygg. Regelen har vært at bruker av bygget har vært forvalter, mens målet nå er å skille bruker fra forvalter. Og det er ikke noen liten eiendomsmasse man snakker om. Hele 1,9 millioner kvadratmeter skal forvaltes på en helt ny måte. I norsk sammenheng er det en veldig stor eiendomsmasse. Det er få private eiendomsselskap som forvalter mer enn 5-600 000 kvadratmeter, så dette er en omfattende reform, medgir prosjektleder Gunnar Leganger til NæringsEiendom.
EnheterLeganger sier at under planleggingen har det vært det hele tiden vært ulike forestillinger; hvor mange enheter skal etablereres for å forvalte eiendomsmassen ? og hvilken organisasjonsform? ? Andre som har gjennomført tilsvarende reformer har spart inntil 20 prosent på det å eie og forvalte bygg, så vi ser det samme potensialet med dette prosjektet også. Vi vil få en mer effektiv eiendomsforvaltning, fordi brukerne skal bli belastet med markedsleie. Dette vil dessuten medføre at arealbruken går ned. Han nevner at til forskjell fra privat sektor, så har det vært vanlig i offentlig sektor at man ikke belaster med kapitalkostnader og de fulle kostnader. Fra 2002 vil dessuten skolene bli utskilt til et kommunalt foretak (KF). En byggmasse som tilsvarer 1,2 millioner kvadratmeter. ? Ved effektivisering og frigjøring av areal, så frigjør man ressurser til vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen, mener Leganger. Han legger til at ved å effektivisere med de ressursene man har, så blir kommunen en bedre eier og ivaretar fellesskapets verdier på en mye bedre måte. Dette er jo også noe de fleste større konsernene har gjort for flere år siden. I Sverige har denne modellen vært i bruk av mange kommuner, mens i Norge har blant annet Drammen, Trondheim, Kristiansand og Bergen allerede startet.
Utfordringer? En av de største utfordringene har vært å få de berørte til å tenke annerledes slik at fokuset blir å drive på forretningsmessige vilkår. Det er viktig at de får forståelsen for ideén bak reformen. Leganger føyer til at det har vært helt klare føringer fra Oslo kommune om at når enhetene etableres, så må deler av disse konkurranseutsettes. Det som er mest aktuelt da er driftsfunksjoner og forvaltningsfunksjoner. ? Vi ønsker å skape konkurranse i forhold til de private. De som gir de beste tjeneste tjenenestene til best pris vil få oppdraget. Ideologien er ganske enkelt å utsette de kommunale enhetene for konkurranse, avslutter han.
