Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Det er det estetiske credo til arkitekten som nå sitter i et hjørne i glasstilbygget på Theatercafeen, busy, og venter. Vi kommer til avtalt tid. Han gjør unna en telefonsamtale. Det går fort. Finn Sandmæl kaster ikke bort sin tid. Men han skulle gjerne brukt mer av den til det han elsker mest, nemlig å tegne hus. En god del tid går nemlig med til å fylle ut skjemaer og krangle med saksbehandlere i kommunale bygningsetater. Noen ligger han i krig med.
Kjendiser i kø
Men hus får han bygget. Folk står i kø for å bo i dem, eller for å få ham til å tegne sitt hus. Særlig kjendiser. Sandmæl satser på det pengesterke markedet. Der får han utfolde sine ideer og skapertrang.– Folk vil ha det jeg vil ha, og jeg gjør unna fem årsverk i året. Sånn har jeg vært siden studietiden. Jeg gikk på den tøffeste arkitektskolen i USA jeg kunne gå på. Jeg lærte at det handlet om å jobbe, jobbe, jobbe. Har du talent i tillegg, ja, så går det bra.Han er priviligert. Han gjør det bra. Han har råd til å si i fra så det gnistrer i telefonnettet og avisspaltene. Han svinger pisken over trege byråkrater og udugelige politikere og erklærer med fynd og klem at det særlig i Bærum og Oslo nesten ikke er mulig å bygge boliger lenger, fordi både naboer og saksbehandlere trenerer. Og boligprisene? De er ikke for høye, de kan fortsatt stige litt i retning nybyggpriser, slik at det lønner seg å bygge nytt. Fnysende slynger han ut at ungdom i etableringsfasen får finne seg i å bo litt trangt og enkelt de første årene.– Du hvisker ikke i krokene når du har noe på hjertet?– Jeg prøver å holde litt igjen. Jeg har vært i Asker og Bærum budstikke og Finansavisen, men jeg har sagt nei til å bli intervjet både til Dagbladet og VG.
Tegner for de vellykkede – og seg selv
– Du tegner og bygger dyre villaer. Er det noen spesiell grunn til at du har valgt et såpass smalt segment i markedet?– Det er litt tilfeldig. Jeg tegnet og bygget mitt eget hus ute på Nesøya på en fenomenal eiendom for 19 år siden, og huset vakte stor oppsikt og lå foran tiden. Jeg er ikke redd for å jobbe, så jeg gjorde mye arbeid selv på huset. Det var støtet til den ballen som begynte å rulle. Folk har fått tillit til mine kvaliteter og design.– Hvilken arkitektonisk retning står du for?– Den varierer jo litt. Jeg liker å eksperimentere hele tiden. Jeg har for eksempel aldri enda bygget en hvelving i en stue sånn som du ser i klostre og sånn. Det har jeg lyst til å gjøre nå. Jeg er i den situasjonen at jeg kan kjøpe en fin tomt og tegne et hus for meg sjøl for salg. Da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Det er jo en kunstners drøm. Og når jeg legger et slikt hus ut for salg, så står folk i kø og sloss for å få det. Og det er jo ikke billige saker.
Ligger i slekta
Talentet for å tegne hus fikk han i gave fra barnsben av, fra faren, som var bygningsingeniør og den første i landet som startet entreprenørvirksomhet med bulldozere, før krigen. – Allerede som syvåring visste jeg at jeg skulle bli arkitekt. Far og jeg drev med byggeprosjekter hvert år med hytte og landsted. Han var veldig flink til å drive oss. Det ligger til slekta dette med å drive med hendene og være litt kunstnerisk.Også bestefaren, en østerdøl, var entreprenør og slo seg opp ved å være med på gjenoppbyggingen av Ålesund.– Det er nesten morsommere å være med på å bygge huset enn å tegne det. Jeg har faktisk lyst til å skaffe meg en tomt og begynne å bygge helt uten tegninger, bare ut fra hodet. Alt jeg tegner har jeg i hodet.
Tegner om natta
Han tegner om natta, i søvne, etter å ha konsentrert seg om oppgaven. Så står han opp og kan sitte i 12-16 timer og tegne. Da er huset ferdig.– 95 prosent av det jeg har gjort da, blir beholdt under bygging.– Hvem er dine arkitektforbilder?– Ganske tidlig bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle bli fan av noen. Og det har jeg ikke blitt. – Ingen læremestre?– Jeg studerte i USA. Jeg var litt opptatt av Frank Lloyd Wright. Han tiltalte meg med mye sten, men han er mer moderne enn meg. Han gjorde også veldig mye interiør, møbler og sånt, og det driver jeg også litt med. Da jeg var liten husker jeg at jeg likte arkitekt Finnes hus. Magnus Poulsson var også veldig bra. Nå har jeg oppdaget en bergensarkitekt fra gamle dager. Han har gitt ut en bok, og det var som en drøm det jeg så der. I Bergen er det mye fin arkitektur som er innenfor det jeg liker, med stein og tre og mose og skifer.
Stiller høye krav til materialbruk
Finn Sandmæl er blitt tatt ut til å representerer Norge sammen med fire-fem andre norske arkitekter – bare en av dem lever – på en internasjonal utstilling som skal gå jorda rundt.– Det tror jeg er fordi min arkitektur stiller veldig høye krav til materialer og hvordan de brukes. Jeg har en tung og røff struktur i det jeg lager. Klassisk organisk kaller jeg den.Han har alliert seg med et motstykke til det han kaller den moderne, etablerte arkitektmafia i Norge. Vi snakker om arkitekturselskapet til prins Philip i England. Her hjemme står Fred Olsen bak sammen med arkitekt Engh.
Mafia?
– I Norge har vi en arkitektmafia som er helt j…… Det er 6-7 firmaer som får det meste. Enkelte arkitekter ser på seg selv som guder. De tar seg selv så høytidelig.– Du er mest tilgjengelig på mobiltelefonen og jobber mest hjemme. Er det utenkelig for deg å gå inn i et større arkitektfellesskap?– Jeg trives med å jobbe for meg sjøl. Har aldri vært på møter i arkitektforeningen. Jeg er medlem, men det må jeg være hvis jeg skal være med på konkurranser. Først ville de ikke godta meg som medlem. De prøvde å fryse meg ut. Men jeg slo hardt tilbake og det endte med at jeg ble godtatt.
Ensom ulv med tidløs stil?
– Er du en slags ensom ulv i arkitektmiljøet?– Ja, det er meg og et par andre. Jeg tror det er mange som er enig med meg, men de tør ikke å si noe. Er du ung og nyutdannet arkitekt og skal ha deg jobb, så kryper du til de store firmaene. Der blir du slave. Jeg tror det er så mange talenter i Norge som ikke får komme frem på grunn av systemet. Det er meget vanskelig å begynne for seg selv i dag når man er ung. Du må være ?in? i gruppa. Jeg hater gruppementalitet og såkalt tidsriktig arkitektur.– Du har din egen tidløse stil?– Hvis jeg lager et hus og folk flytter inn i det om 50 år så skal de helst tro at huset er laget akkurat da. Jeg liker åpne løsninger. Stilen er moderne med et klassisk tilsnitt. Du kan sammenligne det med musikk. Vi har folk i dag som kan lage klassisk musikk med en moderne touch. Når jeg hører jazz laget av Quincy Jones, mye av det er fenomenalt godt, så er det et eksempel.
Boligkrisen er skapt
– Har vi en boligkrise?– Det har vi nok, og den er skapt – om ikke av politikerne så av kommuneadministra-sjonen i Asker, Bærum og Oslo. Oslo var ille, og er blitt bedre. Bærum er den verste kommunen i landet, så langt jeg kjenner landet. I går var det en hel side i Budstikka om hvor mange byggesaker det var i Bærum i fjor, jeg tror det var 183 saker som gikk igjennom, og det er 66 prosent mindre enn året før.– Hva er årsaken til det lave tallet?– Det skyldes noen saksbehandlere – jeg nevner ikke navn. Jeg har vært i møte med ordføreren for å prøve å få høl på byllen. Det er helt sykt, og det ser ikke ut til å spille noen rolle hvilket parti som styrer. Det er de som sitter med byggesakene som styrer boligbyggingen.– Tror du saksbehandlerne har sin egen policy?– Vel, de to damene i Bærum jeg tenker på ville kanskje ha godkjent tegningene mine om jeg hadde tegna hus med det ene øyet, hvis de husene bare var moderne nok med trekanta vinduer her og der. Men de hater meg og min stil, for den er klassisk, og jeg har velstående kunder. Jeg må sitte og krangle med den ene fordi hun ikke liker at jeg har lagt opp til seks-syv toaletter og bad. Jeg sier at folk driter ikke noe mer om de har syv bad, men det skaper sysselsetting.
Albania II
– Finnes det regler for hvor mange bad villaer kan ha?– Nei, men de bruker alt de kan finne på for å stoppe meg. Jeg har sagt til dem at de skal være en nøytralt positive. Men de har en holdning. Og når hele administrasjonen er gjennomsyret av det vi gamle dager kalte litt venstrevridde mennesker, da er det vanskelig å få ting igjennom. Jeg er en av de få som tør å si fra, for jeg har økonomi til å gjøre det. Men nå begynner også entreprenører å si fra. Den nye bygningsloven gjør jo ting enda verre.– Hva er galt med loven?– Den nye er jo helt syk Det er Albania II, det er jo fullstendig kontroll. Jeg trodde at vi var på vei bort fra kontroll og ga frihet til den enkelte, men det er ikke tilfelle. Jeg foreslo for kommunen at vi burde privatisere hele byggeaksprosessen underlagt en administrasjon som skulle bestå av kommunale og private representanter. Kravet burde være at en saksbehandler burde få igjennom minimum en byggesak pr. dag, og da snakker vi om villaer.– Problem nr. 2 er at vi har naboer. Dette landet her er jo en gjeng med særinger. Har du en byggesak, så har du straks en krangel med en nabo. Da sier jeg: En naboprotest bør ha et gebyr på 5000 kroner første gang, og 10 000 andre gang. Da skal du se at naboprotestene blir borte. Når saksbehandleren kanskje ikke liker arkitekturen på det som blir lagt inn, så stiller hun seg på parti med naboen, som er mot alt. Da er det et helvete. I Bærum er det i dag halvannet års ventetid på å få igjennom en byggesak for private. Kjøper du en tomt på Snarøya til tre millioner kroner, noe som ikke er uvanlig i dag og så må vente i halvannet år, så må du altså låne beløpet til en rente på 8-9 prosent. Det koster 400-450 000 kroner før du kan begynne å bygge. Men det tar byggherren igjen i businessen sin. Det er ikke noe rart det blir dyrt å leve i dette landet her.
– Prisene er på vei dit de skal
– Kan det bli noe fart på boligbyggingen så lenge det koster mer å bygge nytt enn å kjøpe gammelt?– Nå begynner bruktboligprisene å ligge der de skal ligge. Hvis vi klarer å bygge flere nye hus, vil eldre hus falle i pris etter hvert som markedet mettes. Grunnen til at boliprisene eksploderer nå, er fordi boligbyggingen i AS Norge har vært subsidiert siden før krigen. Dit har mye av skattepengene gått. Derfor har vi hatt så dårlig veisystem. Det begynner å bli bedre nå. Nå er det slutt på subsidieringa, og kommunen har begynt å kvitte seg med eiendommene sine, og da begynner prisene å komme dit de skal være. Prismessig har vi hatt en kunstig situasjon i Norge, helt unik. Også går frisk ungdom ut i dag og krever at de skal ha bolig. Men hva skal samfunnet kreve av dem, da? Jobb, sier jeg. Slit! Få deg gjeld! Da skal du få deg en bolig til slutt. Ikke gå på restaurant og drekk for så etterpå å ha søvnløse netter.– Hva slags boliger kan vi tilby som de unge kan makte å nedbetale?– Vi kan tilby dem både utleieboliger og rimelige boliger. Det er ikke noe galt av samfunnet å ha noen boliger som er subsidierte. Men det er for lettvint å bare kreve.
Bygg i Marka!
Sandmæl vil gå inn i Marka. – Vi har mark helt til Hønefoss.– Men det tar tid å klargjøre bygging i Marka, med infrastruktur og det hele?– Det behøver ikke ta så lang tid, men vi har laget det sånn. Det er så mange særgrupper som skal uttale seg og minoriteter som skal tas hensyn til. Du kan bygge på sidene innover i Lommedalen mot Hønefoss. Så beholder vi de grønne arealene i dalbunnen, og toppene rører vi ikke. Vi gjør det vi lærte på arkitekthøyskolen, med grøntarealer og friarealer rundt boligene. Da forebygger du også kriminalitet og det som følger med. Men det nytter ikke å få til noe sånt her til tross for at Norge er det landet i Europa som har flest kvadratmeter pr. innbygger.– Man skal altså bare forlenge den infrastrukturen som finnes i randsonen?– Nei, den er ikke god nok. Vi må gjøre noe mer enn det..– Men det mer tidkrevende å bygge i Marka enn å utnytte de arealene som finnes i byggesonen gjennom fortetting eller å omgjøre næringsarealer til boliger?– Fortetting er en vei å gå for å få bygget boliger raskere. Men skal vi bygge boliger på gamle fabrikkområder, må vi jo rive, og da kan det dukke opp mye rart som ligger i bakken og forurenser. Glem det. Jeg tror ikke på operabygg i Bjørvika heller. Det vedtaket er noe av det største tull jeg har hørt. For der nede er det så mye gift og faenskap og gamle skipsvrak. Det blir ikke noe opera før om 20 år.Han humrer litt nå. Nesten som om han håper å få rett i spådommen.
Bygger på spek
Det er som det ligger et elektrisk felt rundt Finn Sandmæl. Han har kjørt opp turtallet nå. Bærum er skurken i kommune-Norge. Asker, Sandmæls hjemkommune, er på bedringens vei. – Heldigvis ha noen av de vanskeligste saksbehandlerne slutta, og de har én saksbehandler som er helt fenomenal.– Oslo er en annen skål?– Ja, Oslo er så stor, delt inn i byområder, og noen saksbehandlere er bra, men det er noe med holdningen i etaten. Mange er ute etter makt og posisjon. Men innimellom disse finnes det noen svært flinke folk, og er du flink i et sånt system trur jeg du blir mobba og holdt nede.– Du bygger på spek i Holmenkollåsen, men ikke på Nordstrand?– Det er fordi det er lettere for meg å dra dit fra Nesøya, der jeg bor, og at jeg kjenner området bedre.
– Industridesign er fremtiden
– Du kan ikke la være å jobbe?– Jeg kan?ke ta ferie. Nå reiser jeg til USA snart i ti dager. Det er den eneste måten jeg kan komme vekk fra telefonen på.I USA besøker han sine to barn. Datteren studerer fotografi, mens sønnen utdanner seg til industridesigner. Han har fått dem inn på de beste skolene.– Jeg ville ikke at sønnen min skulle bli arkitekt. Han er skikkelig smart når det gjelder datamaskiner og teknologi. Industridesign er fremtiden.Finn Sandmæl skryter av leverposteismørbrødene på Theatercafeen og vi lar oss friste. Derimot skryter han ikke av den nye plan- og bygningsloven, som han påstår fører til at en villa nå koster 60 000 kroner mer å bygge, på grunn av ekstra papirarbeid.
Jugoslaven som dro hjem
– Men er Norge så forskjellig fra andre land i Vest-Europa på dette området?– Det er det vanskelig for meg å si noe sikkert. For 15 år siden, da jeg jobbet hos Platou, kom det inn en jugoslavisk arkitekt, veldig flink. Han ble norsk statsborger. Etter å ha jobbet hardt i 7-8 år fikk han økonomi til å kjøpe seg en tomt. Det var jo slik Amerika startet. Han tegna et hus og anmeldte det. Da skjønte han systemet. Etter et og et halvt år med krangel om godkjenning dro han tilbake til Jugoslavia og sa at det er jo mer kommunisme i dette landet her, enn det er i mitt land. Senere dro han til Kenya, og der har han gjort det bra.
Ubrukelige Gardermoen
Finn Sandmæl reiser mye. Han er sterkt kritisk til ekspedisjonsbygget på Gardermoen.– Da jeg så tegningene var jeg mest redd for taket med limtre og syntes det så helt ille ut. Men det beste ved hele flyplassbygget er taket! Og linjene, de myke formene. Materialvalget på gulv og sånn er bra. Men å lage en lineær flyplass er tjue år for seint. Men sånn er det, at alt som er lineært, er moderne. Jeg mener det er en total fallitt at man må gå så lange strekninger for å komme til flyene. Hver eneste gang jeg kommer på den flyplassen må jeg gå flere kilometer. Må jo ha rulleskøyter for å komme deg på do!– Hvordan burde det vært?– Du skulle ha kommet inn som på et galleri og sett det åpne rommet og bli sugd tvers gjennom rommet og sett flyene. Men på Gardermoen ser vi jo ingenting! Og materialvalgene på veggene er jo så kaotisk. Man trekker ikke setene der folk sitter med gult stoff. Det gikk ikke lang tid før de var ganske flekkete. Det er en stilig skandinavisk design, men praktisk sett fullstendig høl i hue. Inne i bygningen er det visuelt kaos med horisontale og vertikale linjer. Det er lett å se at ulike arkitekter har tatt hver sin del. Jeg lærte i USA, at det hjelper ikke om du lager noe aldri så lekkert hvis det er ubrukelig. Gardermoen er etter min mening nettopp det. Formen har vunnet over funksjonen.
Alderdomsprosjektet
– Hva skal du gjøre når du pensjonerer deg? Kan du la være å jobbe?– Ja, og det tenker jeg på nå. Jeg selger kanskje det jeg har og får meg en skikkelig leilighet. Alderdommen min må jeg ordne med sjøl. Derfor har jeg nå satt i gang et eldreboligprosjekt i Asker der jeg har investert i en fantastisk eiendom, som har kosta meg en formue, hvor jeg har mulighet til å bygge 50-60 eldreboliger. Jeg er blitt nedringt av gamle folk og eldreforeninger som vil at det prosjektet skal bli noe av. Men eiendommen må omreguleres, for nå er det næringsareal. Den ligger helt inntil motorveien, og selv om trafikken bråker kan du lage fasader som gjør at du ikke hører noe inne i husene. Jeg gir meg ikke. Der vil jeg bo sjøl og være en del av fellesskapet. Det viktigste du har når du er gammal, er venner, ikke penga. Jeg skal lage det slik at taket blir som en glassoverbygget gate, med trær, benker og barer hvor vi kan sitte og pimpe litt rødvin og juge om gamle dager.
Alvorlig sykdom
– Er du sosialt engasjert?– Ja, og det tror kanskje ikke folk. Men jeg hadde en mor som var invalid, og sjøl er jeg dårlig til beins. Jeg har en alvorlig sykdom som jeg sliter med, en lammelse. Jeg vet hva det betyr å ha sykdom i huset og det å bli gammal. Mor ble 93 år og var et unikum. Jeg blir sikkert gammal sjøl også. Men jeg lærte det at eldre pensjonerte mennesker er en utrolig ressurs. De vil gjerne gjøre mye frivillig arbeid, og særlig hjelp til selvhjelp. Han spår at eldreboligene kommer som ei kule.– Men vi klarer ikke en gang å tilfredsstille det behovet, sukker han, – vi trenger hundrevis hvert år.
