Eiendomsutvikling til himmels

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Løsningen er sjøfly og småfly. Småfly på hjul er avhengig av flyplasser, mens sjøfly kan lande nær sagt hvor som helst bare vannflaten er stor nok. Det finnes bare ett sjøflyselskap i Norge. Men markedet for denne type skreddersydd transport vokser, forteller Frode Granlund i Fonnafly Sjø AS, som har drevet taxi-flyvning i Sør-Norge i mer enn 30 år og har god kontakt med eiendomsmiljøet i Norge. Han tok NæringsEiendom med på en kjapp tur fra Oslo til Kragerø en dag tidligere i år.

På byggemøter med smak av fugl– Vi flyr folk på byggemøter, vi flyr eiendomsmeglere som gjerne vil se områder fra luften. Vi flyr også folk som skal sjekke og vedlikeholde vannkraftanlegg, for eksempel i Hallingdalen.Piloten heter Thoralf Myhran og har 30 år på vingene bak seg. Egentlig er han murer, men hobbyen ble en profesjon. Han sies å være lommekjent på alle brygger sør for Trondheim. Vi kryper inn i firesetersflyet LN-MAQ, ett av de seks flyene i Fonnaflys flypark. Oslo-avdelingens base er Sjøflyhavna på Fornebu. Været denne dagen er delvis skyet og med lett bris. Vannflaten brytes av småbølger.På med seatbelts og headset med mic. Vi får lov å ha på mobiltelefonen. Vi skal fly langs kysten og er raskt oppe i marsjhøyde, ca. 1000 fot. Vi gynger lett og kjenner smaken av fugl. Farten er 110 knop, vi vibrerer lett, men det er gode vibber. Før vi vet ordet av det har vi passert Nesoddlandet, de svake sporene av oljesøl fra Blücher i Drøbaksundet og har Hurumlandet foran oss og røyken fra ett av de siste industri-anleggene på denne kanten, Tofte.

Mange landingsplasserFotograf Olav åpner vinduet for å ta bilder. Han registrerer at det er god plass til flere hus og hytter på Hurumlandet. Luftstrømmen er jevnere nå, og vi har plutselig Bastøyfergene i langsom kino der nede. Foran oss ser vi Slagen og Åsgårdsstrand. Vi forlater kysten et øyeblikk og ser nærmere på landet og det åpne og rolige landskapet. – Vi har mange landingsplasser her langs kysten, forteller Myhran. – Det holder med en brygge, men det beste er selvfølgelig en egen sjøflyhavn. Det finnes i Sandefjord. Ellers er det godt med fortøyningsplasser utenom feriesesongen. Ofte har passasjerene våre sin egen brygge. I kystbyene går det stort sett greit å lande tett ved bykjernen.

Rom for utbygging?Mens vi snakker feier vi over mot Sandefjord og ferieparadiset Nøtterøy, Verdens Ende, Østerøya og Vesterøya. Sett fra vårt perspektiv er det forbausende få hytter her, men vi skal vokte oss for å erte på oss hyttefolket, som vokter sitt revir: – Beklager, her er det fullt.Kursen rettes inn mot Larvik, hvor vi driver over Klåstad-bruddene, der larvikitten, en dyr fasadestein som eksporteres til store deler av verden, ser ut som om den er skåret ut av landskapet med en kjempekniv. Viksfjord og Kaupang dukker opp, nok et ferieparadis med myriader av holmer og skjær, brygger og båter. Vi krenger mot Lågen og Brunlanes og får øye på Mille Maries rike, der hennes lille eventyrslott minner oss om at Norge har rester av plankeadel. Det pulserende livet i Larvik er litt for langt unna, men nå får vi øye på rullesteinene på Mølen og åpent hav. Farvel Helgeroa og hei Grenland, som ligger i det fjerne. Det henger regnværsskyer innover landet.– Her går det et værskille, forteller Granlund. – Innover mot Telemark kan det regne, mens det er godt vær ved kysten. Men er det østavær kan det komme havtåke inn langs sørlandskysten.Det gjør det ikke nå. Vi nærmer oss Kragerøs øyrike der det ikke heter “hytter”, men “landsteder” i følge Granlund, som flyr hit med passasjerer rett som det er. Under oss ligger landstedene til folk som Erik Bøhler, Morten Bergesen og Stein-Erik Hagen i vannkanten. De er ikke alene om å ha det fint.

På kort varselVi taper høyde. Det er ca tre kvarter siden vi tok av. Midt inne i Kragerøs havnebasseng får vi vannkjenning, finner en brygge, fortøyer og sitter snart på “Lanternen”. Granlund vil gjerne ha frem dette:.– Vi merker nå at stadig flere bedrifter vil bruke oss til turopplegg der ansatte og kunder får en opplevelse. Samtidig har vi kunder som vil raskt til et møte. Vi kan starte fra Fornebu kl. 12.00, lande her nede, ha et møte på en drøy time og være tilbake igjen kl. 14.00. Til Bergen bruker vi en time og 25 minutter fra Fornebu, og da lander vi midt i Sandviken. Vi er veldig fleksible. Vi kan komme på en snau times varsel, men det normale er at bestillingene gjøres en dag eller to i forveien. På vinterstid er det færre fly i virksomhet.Grensene for når det ikke er tilrådelig å fly er noen grad basert på skjønn, sier pilot Myhran.– Vi flyr helst ikke hvis det er mer enn liten kuling, og det er ikke på grunn av selve vinden, men på grunn av bølgehøyden. Det må også være minst åtte kilometer sikt i kontrollsonen, dvs. i området rundt flytårnene, og minst halvannen km sikt utenfor denne sonen.Han har passert 40 år må derfor fornye flysertifikatet hvert halvår. Han opplyser at sjøfly ikke kan fly høyere enn 13 000 fot, og da i maks en halv time. Flyene har nemlig ikke trykkabin, og i den høyden er det lite surstoff. Marsjhøyden er normalt rundt 1000 fot, og det gjelder uansett om man flyr over sjø eller land, fjell eller by. Over fjellet kan småflyene ikke gå høyere enn 6000 fot.Det tre kvarter tilbake til Sjøflyhavna, og vi møter ingen andre “fugler”. Denne turen skulle egentlig ha innbragt Fonnafly ca. 11 000 kroner.

Lite brukt i bransjenVi har snakket med folk i eiendomsbransjen om bruk av sjøfly, og de svarer stort sett at de ikke bruker småfly, hverken investorer eller meglere. Torkel Fangel i Catella sier for eksempel at han ikke har hørt om noen i sitt miljø som bruker småfly i jobbsammenheng. Men Linstow-sjef Per Håvard Lindquist nyanserer bildet:– Sjøfly bør være interessant for folk som har hytteprosjekter langs sørlandskysten. Selv har jeg ikke brukt småfly i jobbsammenheng, men det hender vi chartrer 20-seters fly når vi skal se på prosjekter i Baltikum eller Polen. Det har også hendt at jeg har brukt helikopter i noen sammenhenger.Investor og utbygger Erik Bøhler bruker i hovedsak sjøfly privat, men mener at sjøfly er et akseptert transportmiddel for å komme raskt til og fra møter.– Og det er en hyggelig transportmåte.