Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Men like ille som det var for ett år siden er det ikke. Heldigvis. Til tross for at marginene går opp igjen, er markedet for kredittobligasjoner ifølge analysesjef Pål Ringholm (bildet) i First Securities i vesentlig bedre tilstand nå enn det var sist vår.
– Internasjonalt har det vært meget stor aktivitet de seneste to ukene etter at Hellas-uroen slapp taket. Men fortsatt er deler av det norske markedet preget at nokså tynne volumer, noe vi har opplevd særlig deler av dette året. Det gjelder i særdeleshet de mest utsatte delene innenfor high yield (høyrisiko-obligasjoner, red.anm.), sier Ringholm til NEnyheter.
Pål Ringholm mener at markedet så langt i 2010 har vært preget av en vesentlig utgang av innlånskostnadene til bankene. Med andre ord må de betale en god del mer for å låne inn penger enn de gjorde så sent som i fjor høst.
140 punkter– Når dette skrives, er SpareBank 1 Rogaland ute i det internasjonale markedet for å låne femårige penger gjennom en obligasjon. De første indikative nivåene har vært drøyt 120 basispunkter over pengemarkedsrentene. Men disse pengene må veksles om til norske kroner. Da blir samlet kostnad for banken et sted mellom 135-140 punkter. Det er dyrt å være bank, og da blir det dyrt for bedriftene også, sier Pål Ringholm.
Indikative nivåer for selv solide Olav Thon i obligasjonsmarkedet med førsteprioritets pant, er ifølge Ringholm på ca 150 basispunkter, på usikret basis rundt 200 punkter, altså 2 prosentpoeng. Da forstår man kanskje at bankene snakker om normaliserte utlånsmarginer rundt 150 basispunkter.
Ringholm sier at det som primært driver utviklingen i kredittmarkedene nå, er bankenes fundingkostnader. Tidligere i vinter var det landrisiko, og selvfølgelig påvirkes markedene av den generelle utviklingen i realøkonomien.
Et argument fra bankene om dyrere eiendomsutlån, er mismatchen mellom korte innlån som skal gjøres om til lange utlån. Det koster bankene dyrt.
For korte innlån– Det blir mer fokus på dette fremover, grunnet strengere myndighetskrav. Bildet i dag er at banker internasjonalt har for korte innlån, fordi de i en periode har lent seg på myndighetene istedenfor å låne i eget navn. Sverige og Storbritannia er eksempler her. Denne mismatchen må elimineres, følgelig må mange banker låne inn mye og lengre penger i år og neste år.
Pål Ringholm er derfor enig med beskrivelsen til konserndirektør Leif Teksum i DnB NOR at det er blitt dyrere for bankene å hente inn penger. Teksum sa på et seminar i forrige uke at eiendomskundene kunne glemme marginnedgang, og at dagens marginer er gunstig også i et lengre perspektiv. Ringholm tar likevel et forbehold:
– Etter hvert som tidene blir bedre, vil dette også gi lavere innlånskostnader til bankene, samt at flere banker vil konkurrere om utlånene, slik at utlånsmarginen blir redusert. Men dette avhenger også av konkurransesituasjonen fra utenlandske banker. Dersom disse bankene igjen vil vokse i Norge, blir det billigere penger til bedriftene. Men vi skal ikke tilbake til de nivåer vi så før krisen, sier analysesjefen.Med andre ord kan man glemme utlånsmarginer langt under 100 basispunkter.
Nye kravEt argument fra bankene om dyrere lån fremover, er at de pålegges nye likviditets- og egenkapitalkrav. Kravene kommer under den såkalte Basel III-konvensjonen, men det nye regelverket kommer tidligst i 2012.
– Vi skal være litt forsiktig med å tolke detaljene her, fordi det er en høringsrunde i første omgang frem til medio april. Men det er ingen tvil om at banker må ha mer egenkapital enn tidligere, samt bedre likviditet. Noen må ta regningen for dette. Det blir i hovedsak kundene, spår Ringholm.
På spørsmål om det er realistisk med full overvelting av merkostnadene på kundene, svarer han slik:
– DnB NORs dominerende posisjon i Norge og størrelse i forhold til andre norske aktører, gjør at svaret avhenger av hvor aktivt filialer av utenlandske banker blir fremover.
VerdipapirifiseringMen bankenes fundingproblemer, kan føre til en større verdipapirifisering av eiendomsutlån og andre utlån. Verdipapirmarkedene er ikke underlagt de samme reglene og innskjerpingene som bankene.
– Dette har allerede skjedd internasjonalt. Mens bankene fortsatt bygger ned sin balanse i USA, har verdipapirmarkedet vært meget aktivt nå siden mars i fjor, sier Pål Ringholm.
Boligkredittselskaper som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett tar også over, men ifølge Ringholm bare for lån som har best sikkerhet og som dermed kan legges til grunn for verdipapirifisering. – Det blir enda dyrere å ha høy giring, er den brutale dommen.
