Brannsikring koster 350 millioner

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

I slutten av 1996 la bystyret i Oslo frem en ny strategi, som tilsa at det var eiernes ansvar å fornye de bygningene som betegnes som understandard. Med understandard menes manglende sanitærforhold, branntekniske feil/mangler og fuktproblematikk. Totalt vil det koste om lag 350 millioner kroner å utbedre eiendommer i indre by i Oslo, for å tilfredstille de nødvendige branntekniske krav. En rapport som ble fremlagt våren 2001 viser at det i indre Oslo by er 5800 boliger som er brannfarlige. I praksis er det bygninger fra 1880-1890-årene som er mest aktuelle.

UnderstandardEtter en brann i Fredensborgveien med dødsfall ville man sette fokus særlig på brannforebyggende tiltak. Byrådet ønsker derfor å bevisstgjøre eiere av boligeiendommer om hva slags forfatning deres eiendom er i. For 2002 er det foreslått om lag to millioner kroner til formålet i bystyret. Med en snittpris på 15 000 kroner pr. utbedringsveiledning vil om lag 140 enheter få muligheter til å delta i dette tiltaket. Høsten 2001 har kommunen hatt en prøveprosjekt der eiere av bygninger bygget før 1940 har kunnet delta. Tilleggskrav var at det er tre etasjer eller mer (utenom loft og kjeller) og dessuten ha etasjeskillere i tre. I skrivende stund har kommune mottatt 60 søknader, hvorav 25 er plukket ut til å få gratis vurdering.

Konsulent ? De gårdene som er ekstremt brannfarlige er de som har et skall rundt med murstein og etasjeskillere i tre. Hvis det begynner å brenne, så brenner det rundt etasjeskillene. Og da brenner huset som en gedigen stor skorstein, sier avdelingsdirektør Per Gregersen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Han sier videre at det ofte er bra sikring mellom gårdene, mens det innenfor ikke er like bra. Det som er veldig viktig for gårdeiere er å sikre trappeoppganger og ganger generelt. Dette kan gjøres ved å ha en brannsikker kledning eller bruke maling som tåler varme. ? Ofte går det ut på å bare forsinke brannen, slik at flest mulig mennesker kommer uskadet ut.

Eiere Gregersen nevner at ettersom det finnes ulike eiere vises det ofte på sikringen av bygningene. De gårdene som er beboereide, dvs. sameie og borettslag – får hjelp og støtte til de ulike prosessene. De trenger ofte veiledning og får økonomiske bidrag fra kommunen. Men det praktiske må de selv stå for. Et unntak er når flere eiendommer oppretter felles gårdsrom på tvers av grenser. Da går kommunen inn og er tiltakshaver på vegne av eierne. Men dette er rent praktisk, opplyser Gregersen.? De andre type eierne er den gammeldagse gårdeier som eier leiegård og bor selv i en av leilighetene. Her møter man de samme vanskelighetene når man skal utbedre ting. Han mener at disse eierne kvier seg ofte for investeringer. I mange tilfeller skjer det ingenting før det eventuelt blir skifte i forbindelse med arv og lignende. Avdelingsdirektøren for byfornyelsen understreker at de beste til å skjøtte eiendommer utvilsomt er de profesjonelle eiendomsforvalterne. De som setter i stand gamle bygårder og selger videre. Gregersen sier at avdelingen hans har et veldig godt forhold til disse som forvalter mange eiendommer. ? De vet dessuten selv hva som kreves av dem, når det gjelder krav og vedlikehold.

Ordner opp? Vårt fokus er hele tiden på oppgradere den tekniske standarden, sier driftsjef hos stiftelsen Kaare Berg, Johnny Bergsjøbrenden. Han forteller at de hver måned har egenkontroll i hver gård som stiftelsen råder over. I indre by av Oslo er det snakk om lag 30 gårder som blir sjekket av kontrollører som er innleid fra en vaktmestertjeneste. I sum per år bruker stiftelsen om lag 3 millioner kroner på sikre gårdene ordentlig. Og Bergsjøbrenden bekrefter påstanden om at de profesjonelle er de flinkeste til å ta vare på verdiene.? Helt klart. Vi vet selvsagt mye på grunn av den erfaringen vi har fått opp gjennom årene. Dessuten driver vi med mye ombygging og vet hva som skal til. Og fokuset på brannsikkerhet er for han rettet mot helt klare punkter: Ryddige loft og trapper. Fri vei til utgangen. Dessuten oppgraderte elektriske anlegg.