Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Fakta:Lørdag 28. mai ved ett tiden om formiddagen brøt det ut brann i Skårersletta 45. På grunn av kjempeinnsats fra brann og redningsmannskaper ble bare en fjerdedel av totalt 24 000 kvadratmeter i lagerbygningen skadet. Likevel, brannen fikk store konsekvenser for bedriftene Meyra A/S, Expedit Norge og Jernia som holdt til i den delen av lageret som ble utsatt for brann. Malermesternes Andelslag, Nor Cargo, Rangselles, Grafisk Etterbehandling, Kredittkassen og Sundays var alle leietakere som slapp unna brannen, og som i dag har normal drift i den uskadde delen av Skårersletta 45, i følge Kenneth Blåflat i Marius Management.
For vår bedrift fikk brannen fatale konsekvenser, sier daglig leder for Meyra A/S, Turid Kjellseth til NæringsEiendom. Firmaet selger elektriske rullestoler og dertil hørende utstyr. Alle lokalene deres brant ned til grunnen. Selv var Kjellseth tilstede bare en halv time etter at brannen startet – like etter klokken halv to om formiddagen. Hun prøvde å gå inn for å redde dataserveren, men fikk ikke tillatelse av brannvesenet. Det var på det tidspunket ingen kontroll over brannen. Klokken halv ni på søndag morgen fikk hun og noen ansatte lov til å gå inn i lokalene i ti minutter for å hente vitale ting som var viktig for den videre driften av firmaet. Kjellseth satte opp en kommando som utformet en operativ plan over hva som skulle hentes ut av bygningen. Først og fremst dataserveren, samt papirer som angikk regnskap, fakturering, kundeforhold, lønn og kontrakter. De tre personene som ble sendt inn hadde gått gjennom planen og visste godt hvor de skulle gå. Serveren ble reddet og en datadoktor har nå senere klart å «få liv» i den. Mandag morgen møtte alle de 11 ansatte hjemme hos Turid Kjellseth. – Det som vi ble enige med en gang var å skjerme selgerne og servicefolkene i firmaet. Alle vi andre i administrasjonen skulle gjøre hva vi kunne for å hjelpe disse i gang. Og det betydde: – Få opp nye varer fra leverandørene– Nytt verktøy til servicefolkene– Finne ut hvilke avtaler selgerne hadde– Få sendt ut brosjyrer– Sende info til leverandører og kunder via e-mail Da NæringsEiendom snakket med den daglige lederen var de akkurat flyttet inn i nye lokaler i Solheimsveien 10, snaue ti minutter unna de opprinnelige lokalene. Marius Management var behjelpelig med midlertidige lokaler og kom med forslag til nye, til alle de tidligere leietakerne.
Operativ plan
Opp i det hele er vi glad for at har gått så bra som det har gjort, sier Turid Kjellseth. Hemmeligheten vår var at vi laget en operativ plan slik at alle fikk sine oppgaver – og fulgte den til punkt og prikke. Hun berømmer dessuten forsikringsselskapet, Gjensidige Nors avdeling på Lillestrøm. For Meyra A/S har selskapet vært til uvurderlig hjelp. Profesjonelle og virkelige hjelpsomme. For som hun sier: – Jeg har ikke hatt søvnløse netter på grunn av dem.– Hva slags tanker har du hatt om det å bli rammet av brann tidligere?– Jeg har aldri tenkt på brann. Jeg trodde vi var sikret mot slike hendelser med alle slike sikkerhetsanordninger som det finnes i bygningen, samt at vi var tilknyttet direkte til en alarmsentral. Vi tok backup og lagret dataen i en brannsikker safe på fredag, men det var jo ikke til stor nytte når en armert bjelke på ti tonn faller ned. Men som hun sier: – Vi fikk testet vår beredskap opp i alt dette. Alle erfaringene som de har hatt i forbindelse med brannen skal skrives ned. Heldigvis for firmaet skjedde brannen i det øyeblikket man går mot sommer og roligere tider. Hadde det vært i slutten av et regnskapsår kunne de i verste fall miste regnskap for hele året, nå mister de bare fire måneder hvis de er uheldig.
Forsikring
– Hvilke forsikringer hadde dere?– Vi hadde fullforsikring. Og som alltid er man nok underforsikret når alt kommer til alt. I det en skal regne over småting så kommer man frem at det koster mer enn man tror, så vi har nok vært snaue i våre anslag når det gjelder innbo og løsøre, mener hun. I tillegg til fullforsikringen hadde de også avbruddsforsikring som innebærer at fortjenesten blir dekket hvis salget blir hemmet på grunn av eksempelvis brann. I tiden fremover vil Meyra A/S og konsulenter fra Gjensidige Nor ta en skikkelig gjennomgang og sikre alle verdier i den nye forsikringen. Verdier for ni millioner ble tapt for firmaet i denne brannen.Fagsjef ved Gjensidige Nors skadeavdeling på Lillestrøm, Inger Elton, opplyser til NæringEiendom at så vel som privat som i næringsvirksomhet skjer det at kundene ikke har vært nøyaktig i sine forsikringsberegninger. Ofte har man mer verdier enn man tror når man teller i gjennom. For næringsvirksomhet er det to punkter under fullforsikring som er viktig at man følger opp: Det ene er varelager, den andre delen omfatter maskiner, inventar og løsøre. Til de siste to punktene tilhører for eksempel kontorpulter og papir.
– For firmaer er det viktig at de ser på forsikringssummene de har og følge de opp uansett hvilken vei den justeres. Dette bør gjøres i hvert en gang i året alt etter firmaets status. Hvis det er nye folk som kjøper inn eller selger ut utstyr etc i et firma – og verdier av den grunn beveges, må man være påpasselig å registrere dette og tilpasse forsikringssummen.– Avbruddsforsikring som dekker inntjening i den perioden bedriften står stille eller selger mindre på grunn av skade som skyldes brann, vannskader, naturskader eller innbrudd som er de vanligste årsaksforholdene.
Syklet til brannen
Ut på formiddagen 28. mai stod Arvid Arneberg hjemme på Ellingsrud og så at det var brannutvikling et sted på Skårer. Etter hvert hørte han på radioen at det faktisk var arbeidsplassen hans som var i fyr og flamme, Skårersletta 45. Produksjonsarbeideren ved Expedit Norge sier til NæringsEiendom at han trodde først det var Nor Cargos lager for eksport av laks som var rammet. Men slik var det altså ikke. Arneberg syklet bort i all hast for å se hvor stort omfanget var.– Jeg hadde aldri opplevd en slik brann før, og må si det var en sterk opplevelse å være der. Lyden var verst, de vannvittige smellene som kom var uvirkelige. Man skal være glad for at det var vindstille da brannen tok til, med tanke på alle kjemikaliene som kunne spredt seg rundt i nærområdet, sier Arneberg. Firmaet som produserer og leverer butikkinnredninger mistet nok verdier for 15-20 millioner kroner i brannen, fastslår administrerende direktør Frank Bomstad. – To tredjedeler av lokalene våre er svidd helt bort, så brannen fikk stor omfang for oss. Bare en liten del av produksjonslageret stod igjen, og der har vi hatt noen mann på jobb siden, sier Bomstad. Heldigvis har de fått nye lokaler på Hvam på Skjetten som skal være innflyttingsklare til 15. juni. Men det verste for firmaet var at alt av datautstyr, papirer, alle bilag siden 1992 ble slukt av flammene. De har backup på dataen, men likevel har de ikke muligheter til å kontrollere om alt stemmer.– Hva med kundesituasjonen?– Det er for tidlig å se noen virkninger, det vil nok gå en stund før vi merker dette. Bomstad legger til at de så langt har vært heldige og unngått permitteringer.
Omstart
Lagerbrannen på Skårer har også betydd en omfattende omstart for Jernias avdeling, som hadde maling og tilhørende produkter som geskjeft. Heldigvis for bedriften så tok det ikke lang tid før de kom på skinner igjen. Nå holder de til i midlertidige lokaler på Kløfta som de regner med blir værende i, hvert fall seks måneder til.– Rundt tiende mai var vi operative igjen, sier driftssjef Arne Lahaug. Da hadde Jernia fått i gang en avtale som gjorde at Jotun kunne levere maling rett til kunder for dem. Bedriften hadde et godt utgangspunkt i og med at de hadde sikret alle datasystemer og linjer, slik at det var bare å få de opp et annet sted. Lahaug legger til at det vil nok gå enda en tid før de er på høyde med leveringsomfang slik de var før brannen. Yngve Jensen, direktør for Jernias distribusjon av malingsprodukter, beretter at 100 prosent av malingslagret dunstet bort, noe som innebar verdier for over 20 millioner gikk tapt. Dette tilsvarer omkring 25 prosent av all lagerverdi til Jernia. For bedriften var dette en stor utfordring da starten av en malersesong stod foran døren.
Ros til forvaltningsselskapet
For forvaltningsselskapet som leide ut lageret på Skårer, Marius Management, ble resultatet av brannen mye oppryddingsarbeide, leieavtaler måtte gjennomgåes, forsikringer sjekkes – men bortsett fra dette fikk ikke brannen større konsekvenser. Siden tomten er regulert til boliger av Lørenskog kommune får de ikke lov til å bygge nytt på den delen av lageret som ble skadet. Derfor vil firmaet flytte over erstatningen de har fått, tre års dekning for husleie, til et annet område i Lørenskog vest. Og de håper selv at ny bygning skal stå klart til slutten av neste år, sier admistrerende eiendomssjef Arne Trondsen. Om kostnadene for å bygge opp er ennå uklart.– Er det dere eller leietakerne som har hatt ansvaret for den tekniske delen?– Vedlikeholdet har vi gjort selv og vi har alltid vært på hugget sådan, sier Arne Trondsen. Firmaet fikk ros fra brannvesenet for at de branntekniske tekniske tegningene – dokumentasjonen av bygget, lå klar ved varslingssentralen. Brannveggene var tette og det var utrolig viktig for hindring av videre spredning av ilden.
Alt er brennbart
Da Arild Baarlid, nestleder i beredskapsavdelingen til nedre Romerike Brann – og redningsvesen fikk vite at det var ett malingslager i bygget, så skjønte han omfanget med en gang. Det viktigste var å slukke der det startet med en gang. Brannvesenet benyttet en brannvegg og ett hull i taket for å skumlegge det aktuelle området. Dessuten hjalp det at de hadde en flyplassspyler slik at slukkingen ble mer effektiv.– I store lokaler sprer ilden seg fort, det finnes som oftest brennbart materiale å ta tak i. Det som går igjen er at det er mange leietakere og liten oversikt over hva som er lagret. Derfor er det viktig at man har klarhet over hva som et lager faktisk inneholder, sier Baarlid til NæringsEiendom.Til NæringsEiendom sier lensmannsbetjent Rune Brekke fra Lørenskog lensmannskontor at de foreløpig ikke har noe grunnlag for å si hvordan brannen har oppstått. Rapporter fra lensmannskontoret og Kripos skal samkjøres. Men han kan si seg såpass enig med brann og redningsvesenet at slukningsarbeidet var strukturert og veldig bra gjennomført.Ta brannsikring på alvor!Mange eiere og leietakere av næringsbygg er ofte ikke klar over, eller rett og slett – de kalkulerer ikke kostnader ved brann. Dette sier redaktør Just Johan Bing i bladet Brann og Sikkerhet til NæringsEiendom. Han sier at bedrifter ikke tenker helt fullt ut hva dårlig brannsikring kan medføre. Det kan ta lang tid før en bedrift igjen er stablet på beina med normal drift igjen. Bing viser til hva som skjedde da Bergan Ryggsekkfabrikk ble utsatt for brann. Den tiden det tok for fabrikken å stable seg på beina igjen brukte konkurrentene godt. Da Bergan var tilbake igjen klarte de ikke å nå den markedsposisjonen de hadde før brannen – resultatet ble konkurs. – Konkurrentene sitter ikke akkurat på gjerdet og ser på i mellomtiden, sier Bing. Han føyer til at det har vært mange store lagerbranner det siste året, så når man for eksempel legger sprinkleranlegg – så må man sjekke om de virker. Selv vil han anbefale de lagereiere som ikke har den kompetansen, om å kjøpe den. Brannvarsleranlegg kan stå på feilmelding måned etter måned på grunn av dårlig vedlikehold, fordi ingen er delegert til å sjekke den. Hvis man har et teknisk anlegg så må man føre tilsyn!
Sprinkleranlegg er den beste løsningen
– Det er ulike typer elektriske årsaker som er mest vanlig til branner i næringsbygg. Løst elektriske utstyr og installasjon er totalt det som ofte går igjen. I mange tilfeller er det også ukjent årsaks opprinnelse på grunn av at det er for nedbrent, samt usikkerhet rundt konstruksjonene, sier avdelingsingeniør Finn Mørch Andersen ved Direktoratet for brann – og eksplosjonsvern (DBE) til NæringsEiendom. Det er spesielt i forbindelse med såkalte varme arbeider det oppstår branner. Dette er sveisearbeid og taktekking – og ikke minst har branner i næringsbygg blitt store når det har blitt fyr i takflaten, da ilden smitter videre i et ganske hurtig tempo.Mørch Andersen beretter at i den siste tiden har forsikringsselskapene tatt et initiativ omkring dette med varme arbeider. De firmaer som berøres av branner må for å få utbetalt forsikringen ha et sertifikat – som utstedes av Norsk Brannvern Forening på vegne av alle forsikringsselskapene. Dette gjøres for å få bedre kontroll og skjerpe kontrollrutinene hos de som driver næringsbygg. Slike branner koster forsikringsselskapene flere hundre millioner kroner hvert år. Meningen er at de som har opptrådt direkte uaktsomt eller ved ikke å inneha de rette kunnskapene, skal få svi hvis de ikke har papirene i orden, sier han. De største brannene den siste tiden har skjedd utenom arbeidstiden og derfor kan det være vanskelig å stoppe omfanget når det ikke er personer tilstede. Mørch Andersen er derfor ikke i tvil om hva som skal til.
– Seksjonèr
– Seksjonering med brannvegg og automatisk sprinkleranlegg som er dimensjonert etter forholdene. Dette var ikke tilfelle på Kløfta tidligere i år, der en brann i et engroslager gjorde at verdier for 100 millioner av kroner gikk tapt. I dette bygget var det fra dag én allerede underdimensjonert sprinkleranlegg. DBE har i en flengende kritikk gitt pepper til både kommunen, brannvesenet og forsikringsselskapet for å ha utført dårlig kvalitetssikring og godkjent dette anlegget. – Hva med eierens ansvar?– Det er eieren som har ansvaret for brannsikringen – at det den er i byggeteknisk stand. – Brannvesenet fører så tilsyn – Derfor bør ringe noen klokker hos de hvis det er noen mangler. – Kan man i noen stor grad snakke om en typisk utvikling for næringsbygg?– Det blir stadig større åpne flater som er lettere å betjene. Når byggene er slik er det bare en måte å sikre seg på – og det er å bruke sprinkleranlegg som holder mål. Og de sprinkleranlegg som holder mål er de som er i henhold til regelverket – disse er bestemt av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FHO). Disse er sådan felles for alle forsikringsselskapene.
Regelverket
Seksjonssjef for kontroll av tekniske anlegg hos Norsk Brannvern-Forening, Dagfinn Kalheim, sier til NæringsEiendom at de gangene et godkjent og tilsynsført sprinkleranlegg ikke virker, skyldes det eksplosjoner som river rørene ned. Det europeiske regelverket CEA4001 for sprinkleranlegg, tillater at opptil 15 prosent av branner ikke kan reddes av slike anlegg fordi det er umulig å stå i mot det trykket en eksplosjon gir. Mange ganger skyldes dette overlading av truckbatterier hvor det blir utvikles knallgass. Kalheim kommer også inn på dette med hvordan man lagrer.– Det er en ting å dimensjonere et sprinkleranlegg når lokalene er tomme, en annen ting er etterpå når det blir lesset på med produkter og forskriftene blir konsekvent brutt. På Kløfta hvor det brant nylig var 2.2 meter den høyeste tillate høyde for stabling av varer – i forhold til den ytelsen sprinkleranlegget der var tilpasset. Men undersøkelser visste at de hadde altså stablet opp i overkant av syv meter! Da skulle det i hvert fall ha vært sprinkler i reolene – men det var kun i taket. Man kan lagre opptil seks meter uten automatisk krav til reolsprinkler – men da må ytelsen være fire ganger kraftigere for sprinklene i taket. Det var det altså ikke på Kløfta, sier Kalvåg og sier at da blir det egentlig en ganske håpløs affære. I Narvik hvor en brann på Domus medførte skader for opptil 100 millioner kroner – så var det egenkontrollen som sviktet. Kalheim forteller at brannen startet på et kontor – men på grunn av manglende rutiner så var hovedkrannen stengt! Det ble noen dyre dråper?Kalheim poengterer at det er to sentrale punkter som går igjen på svikter:
– Lagring– Egenkontroll
Når det gjelder lagring så skal man være oppmerksom på; blir det lagret helt andre produkter enn det lageret er bygd for? Og i tillegg – er kapasiteten overskredet i forhold til hva sprinkleranlegget er bygd for å takle? I Norge er det Statens Byggetekniske etat som forvalter ansvarsretten på sprinklerannlegg og skal de tekniske forskriftene bli godkjent må du ha en sentral godkjenning fra disse. Hvis ett teknisk anlegg skal godkjennes av forsikringsbyråene – da må kontrolløren været FG-godkjent og ha avlagt kurs som bekrefter dette. Forsikringsbyråene er dessuten mye strengere i sine krav til kontrollører enn hva det offentlige er. De som unngår dette – ja det er de som før eller senere får svi hvis det ender opp med en ulykke!
