Åpen sikkerhet

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Sikkerhet- og adgangskontrollsystemer er en fellesbetegnelse for alle funksjoner som har til hensikt å kontrollere og overvåke bevegelser og hendelser i en byg-ningsmasse. Systemene spenner fra meget enkle, en kortleser hvis eneste funksjon er å åpne en dør, til kompliserte systemer med mange kontroll- og over-våkningsfunksjoner. Systemene består som regel av adgangskontroll, intern TV, heis-overvåking, innbruddsalarm og brannalarm. Et konkurransedyktig system for sikkerhet og adgangskontroll bør i dag kunne integrere alle disse systemene. – Åpne standarder vil være det eneste fornuftige på lang sikt, sier prosjektsjef hos Honeywell, Stein Rune Høiby. Åpenhet betyr i praksis leve-randøruavhengighet og langt større fleksibilitet ved utvidelse og oppgradering av eksisterende systemer. Systemene i høysikkerhetsbygg er i en kontinuerlig oppgraderingsprosess og det blir viktig å kunne beholde feltinstrumentene som allerede er installert. Kommunikasjon mot tredjeparts feltutstyr vil derfor være et avgjørende konkurransefortrinn.

Et brukergrensesnitt

– Operatørene må i dag ofte overvåke et system for intern-TV, et system for innbruddsalarm, et system for adgangskontroll osv.Resultatet kan være manglende kontroll på alle systemene samtidig selv om store ressurser settes inn på oppdatering og oppfølging. Et sikkerhetssystem kan kommunisere med tredjeparts utstyr ved hjelp av program moduler med grensesnitt mot de forskjellige undersentralene. Dette krever at multitasking system som Unix eller NT server. Honeywell har et system, Excel Security Manager (XSM ?), som er basert på en client-server struktur med en sanntids database. Krever bygningen en høy grad av sikkerhet vil redundans forhindre nedetid i systemet. Operatørsoftwaren installeres på en hvilken som helst PC med Windows ?95 eller NT operativsystem. Operatøren sitter derved på sin vanlige arbeidsplass og betjener systemet på sin egen PC. Direktør, resepsjonspersonale og vaktpersonell etc. får lettvint tilgang. All tilgang kan passordbeskyttes og legges på ønskede nivåer. – Brukergrensesnittet bør være selvforklarende og bildeoppbyggingen mest mulig basert på bygnings- og plantegninger. Kommunikasjonen med undersentralene er toveis slik at for eksempel alarmer kan registreres og kvitteres fra operatørstasjonen. Toveiskommunikasjonen i systemet gjør det også mulig å konfigurere om undersentralene fra arbeidsstasjoner via server. Dette sikrer full kontroll over alt tilkoblet utstyr, fremhever Høiby.

Geografisk plassering blir uvesentlig

Selv krevende og avanserte sikkerhetssystem kan benytte eksisterende nettverk. Et LAN basert på Ethernet eller Tokenring er standard løsninger i dag. Dette betyr i praksis at installering av sikkerhets- og adgangskontroll gjøres med «Plug and Play»-metoden. Ingen ekstrakostnader forbundet med kabling osv. Et sikkerhetssystem bør kunne kommunisere i en standard TCP/IP protokoll. Enheter som ligger i et annet geografisk område kan på denne måten kobles opp med ruting over WAN. For eksempel kan en undersentral og en operatørstasjon som ligger i Bergen være tilknyttet en server i Oslo. Store komplekse bygningsmasser hvor enhetene ligger langt fra hverandre kan kontrolleres sentralt på ett og samme brukergrensesnitt. Utvalgte alarmer kan sendes til mobiltelefon, personsøker med takst, fax eller via e-mail. Internett og intranett kan altså brukes som kommunikasjonsmedium. Styring av ITV-kameraene er stedsuavhengig og eksempelvis kan man fra en operatørstasjon i Oslo styre kameraene i Bergen eller Tromsø.

Uendelige konfigurasjonsmuligheter

Det er et uttall av konfigura-sjonsmuligheter for å imøtekomme spesielle sikkerhetskrav. Noen av de mest vanlige er rapportgenerator, tre-stegs alarmbehandling, vaktrunde, operatørovervåking (deadman timer), skiftadministrasjon og sporing av utstyr. Rapportgenerator: En rekke standardrapporter er tilgjengelige, programmert til å skrives ut på faste tidspunkt eller på forespørsel, for eksempel en rapport som beskriver nattens alarmer og andre irregulære hendelser. Trestegs alarmbehandling: Visse situasjoner krever en mer omstendig alarmbehandling. Trestegs alarmbehandling er en mulighet. Foruten å kvittere alarmen, det vil si å registrere den, får vakthavende en alarminstruks presentert på skjermen. Han må deretter respondere på handlingen, det vil si gi en tilbakemelding på hva han har gjort. Dette er ment som en hjelp for vakthavende, samtidig som det er med på å kvalitetssikre alarmbehandlingen. Alt dette kan selfølgelig lagres og senere kjøres ut i form av rapporter. Vaktrunder: Konfigureres slik at viktige punkter skal sjekkes på visse tider. Dette styrer også kamera, lys osv. Operatøren ser at vaktmannskapet er innom alle kontrollpunktene og faktisk gjør jobben sin, og sikkerheten for vaktene styrkes da operatøren vil få beskjed hvis kontrollpunktene ikke er sjekket innen den definerte tidsrammen. Operatørovervåkning (Deadman timer): En funksjon som måler aktiviteten ved operatørstasjonen. Hvis stasjonen ikke er aktiv i en viss periode eller en alarm ikke kvitteres raskt nok, vil operatøren automatisk logges ut av systemet og en alarm settes i gang.Skiftadministrasjon: Ved hjelp av kortene og kortleserne kan man til enhver tid regulere bevegelsesmønstre. I Norge er dette strengt regulert gjennom Datatilsynet. Noen bedrifter med skiftordning har et ønske om å begrense adgangen for de ansatte til bare å gjelde tidspunktet for skiftet. Dette utføres på en enkel måte av operatør. Tracking av utstyr: Denne automatiske sporingen av inventar kan brukes der man har behov for å vite hvor spesielle objekter befinner seg til enhver tid.

Photo ID

Photo ID er en egen programvarepakke som kan integreres direkte mot sikkerhets- og adgangskontrollsystemet. Med denne programmet tas bilder av de ansatte og all nødvendig informasjon legges inn slik at adgangskortet med den nødvendige kodingen kan utstedes med en gang. Ved hjelp av eksport- og importfunksjonen kan for eksempel filer fra personaldatabasen importeres inn i Photo ID og dataoppdateres. – Søkerkriteriene i et sikkerhetssystem må være meget sterke for å sikre en funksjonell bruk. Spør du systemet om hvilke personer som har adgang til nivå 1 bør du få opp en liste med navn. Et dobbeltklikk på et av navnene, og detaljbildet av denne personen med alle innlagte data og bilde tatt i Photo ID kommer opp på skjermen, sier Høiby.

«Det intelligente bygg»

– Alle adgangskort utstyres med en nærmere definert sone for hvor kortholder har adgang. Dette kan samtidig regulere lyssetting, varme og PC. Når kortet dras i inngangsdøren om morgenen vil lyset automatisk komme på i det definerte området, varmen justeres til ønsket temperatur og PC slås på. Denne integreringen fører oss langt på vei mot «Det intelligente bygg», forteller Høiby. – Integrasjon med åpne systemer i for eksempel Sentral Driftskontroll vil bli mer og mer vanlig og tvinge leverandørene til å fokusere og utvikle IT delen av produktene sine, sier Høiby.