93 000 m2 på Ensjø

Fem grunneiere med Oslo kommune i spissen vil bygge ut 93 000 kvadratmeter med bolig- og næringsarealer i Ensjøbyen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Planprogrammet for Ensjø og transformasjonen av den tidligere bilbyen ble vedtatt av Oslo bystyre i 2004. Denne konkrete utbyggingssaken på Ensjø startet i 2007, med mange påfølgende runder mellom utbyggere og planmyndigheter. Det skyldes blant annet at utbyggingsplanen inneholder to omstridte høyhus på henholdsvis 14 og 17 etasjer (se lengre ned).

Det har underveis vært omfattende vurderinger og utredninger for en rekke temaer. De fem utbyggerne av Ensjøbyen er Oslo kommune v/EBY, Skanska Bolig AS, Kolberg Motors AS, Consolidator AS (Hornseth-familien) og Rolf Hofmos gate 24 ANS (Bjørn Nordby).

40 målPlanområdet er på ca. 40,5 mål og ligger øst i Ensjø-området eller “Ensjøbyen”. Området avgrenses av Ensjøveien i øst, Gjøvikbanen i vest, Normannsløkka i nord og Rolf Hofmos gate i sør. De private grunneiere og Oslo kommune eier både tomten til Ensjøveien 19-24 og traseen for T-banen og stasjonsområdet. I tillegg eier Jernbaneverket noe areal ved jernbanen vest i planområdet.

Planområdet er i dag et næringsområde med relativt lav utnyttelse. Målet er ifølge forslagsstillerne at området skal utvikles til en moderne og levende bydel med boliger, næring, forretninger, servering og kulturtilbud. Ferdig utbygget vil området ha ca. 680 boliger og 1200 arbeidsplasser. 

Det er lansert fire alternativer, men i alle forslagene er foreslått bruksareal på 93 000 kvadratmeter. Det tilsvarer en gjennomsnittlig utnyttelse av planområdet med bruksareal på ca. 252 prosent. I forslagstillers hovedalternativ foreslås Levahns mekaniske verksted i Rolf Hofmos gate 20 revet. Denne eiendommen er verneverdig (Gule Liste), slik at en riving er kontroversiell.

I stridDet foreslås videre to høyhus med gesimshøyder på henholdsvis 58,3 meter og 59 meter. Disse høydene er imidlertid i strid med Oslo kommunes høyhus-vedtak, som har satt maksimalhøyden til 42 meter, med unntak av områdene Bjørvika, Bispevika og Vaterland.

Forslagsstiller vurderer likevel at samtlige alternativer er gjennomførbare slik de fremstår i dag, men at alternativ 1 (se illustrasjon) er det klart beste alternativet. Det gjelder både uterom og bokvalitet for fremtidige boliger, volumoppbygging og arkitektur og prosjektøkonomi. I hovedalternativet vil det bli inntil 8000 kvadratmeter med forretninger.

Planforslaget legges ut for offentlig høring i november.

 

Powered by Labrador CMS