Portrettet: Peter Smart

Det er ingen reaksjon når vi ringer på døren til det hvite huset på Landøya i Asker, derfor går vi opp til annekset for å se om det er der Peter A. Ruzicka har hjemmekontor, men det er det ikke. Vi møter i stedet hans blide kone Bente og deres irske setter. 

– Å, har han ikke kommet ut? Jeg trodde jeg hørte dere snakke med ham. Men kom, så skal vi finne ham, sier hun, fremdeles smilende. 

Minnene om Stein Erik Hagen 

Så kommer han ut, smilende han også, iført blå jeans og en grå piqueskjorte med den røde logoen til seilmerket Musto.  

– Jeg satt i et nettmøte med noen amerikanske investorer, men nå er jeg klar. Velkommen inn, sier han. 

Vi hadde avtalt intervjuet god tid i forveien, og i mellomtiden kom nyheten om at Stein Erik Hagen var død. 

– Stein Erik var en usedvanlig spennende person å bli kjent med og jobbe med. Han var meget intelligent, og det gikk fort oppe i hodet hans selv om han ikke hadde noen formell utdanning. Han var også raus og omsorgsfull. Og ikke minst uredd. Han hadde liten respekt for autoriteter, og likte å utfordre det etablerte. Han stilte ofte spørsmålet; hvorfor må det være sånn. Han var også en stor kunstsamler, og spesielt fotokunsten var veldig utfordrende, sier Ruzicka. 

Hjemmekontor med utsikt 

Vi har vært innom kjøkkenet og blitt tilbudt både kaffe og vann, og sitter nå i stua hvor det er storslått utsikt over Oslofjorden. Dette er en av de absolutt første ordentlige sommerdagene. 

Det er også i denne stuen Ruzicka har kontorplassen sin. Et mørkt, klassisk skrivebord med en hvit designlampe og dempet kunst på veggen. 

– Jeg har sjelden behov for kontor hele dagen, og så har jeg 100-150 reisedøgn i året, derfor passer det best at jeg jobber herfra. Og så har kona kontor der oppe, peker han mot annekset.  

Dramatisk familiehistorie 

Ruzicka er oppvokst på Nesøya, i kort avstand til huset på Landøya. Faren hans vokste opp i Melnik, nord for Praha i Tsjekkia, og har en helt spesiell historie. 

– Han var flyktning i 1951, forteller han. 

Det startet i 1948, da det var første frie valg i daværende Tsjekkoslovakia etter krigen. Det ble dannet en koalisjonsregjering der kommunistene fikk være med. Sistnevnte fikk både forsvarsministeren og innenriksministeren, noe Ruzicka karakteriserer som en tabbe. 

– De var tett på Sovjetunionen, og det var krav om bilder av Stalin på offentlige bygg. Far gikk på gymnaset, og var med på å knuse og ødelegge et slikt bilde. Det var en alvorlig forbrytelse. Han ble varslet av sin lærer om at politiet var på sporet etter ham. Han og farfar dro til Tyskland, og var i en flyktningleir der i to år.  

Endte opp i Norge 

Farfaren var kjemiker, og i flyktningleiren i Tyskland var han med på å starte et gymnas for de unge flyktningene. De fleste drømte om å komme seg videre til USA, men for familien Ruzicka gikk veien i stedet til Norge. I januar 1951 kom de som kvoteflyktninger. 

– Den gangen fantes ikke UDI. De hadde en tsjekkisk kontakt i Oslo, og slik havnet de etter hvert i Drammen, sier Ruzicka. 

Faren fikk arbeid ved Drammen Jernstøperi. Starten i Norge var beskjeden. 

– De hadde absolutt ingenting. Men de møtte utrolig mange snille nordmenn. Arbeiderne på støperiet samlet inn penger slik at de kunne kjøpe det de trengte før første lønning. Far er veldig takknemlig for hvordan han ble tatt imot. 

Da ukrainerne kom 

Senere møtte han Ruzickas mor i London. Hun kom fra Bestum og jobbet som au pair. De traff hverandre i Sjømannskirken. 

Historien på farssiden har satt spor i familien. 

– Det er klart det preger en. Det tok 20 år før far kunne reise tilbake og møte sin mor igjen. Jeg var fire år gammel da. 

Ruzicka mener historien fortsatt har relevans i dag. 

– Jeg tror vi har mye å lære av den. Nå er mye mer institusjonalisert, og kanskje vet folk ikke helt hvordan de kan bidra. Men vi kan alle gjøre livet litt enklere for mennesker som kommer hit og skal starte på nytt. 

Da de første ukrainske flyktningene kom til Norge etter den russiske invasjonen, dro han og kona til Scandic Helsfyr i Oslo for å se om det var noe de kunne hjelpe til med. 

– Vi kom i kontakt med en familie, og endte opp med å hjelpe datteren deres, som var i en vanskelig situasjon. Det var egentlig min kone som gjorde den største innsatsen. Det ble en litt annen type hjelp enn vi først hadde sett for oss. 

Første med MBA i dagligvarebransjen 

Ruzicka har utdannelse fra Handelsakademiet, som senere ble en del av Handelshøyskolen BI. De var de første med masterprogram i Norge. Ruzicka kom i kontakt med Stein Erik Hagen i forbindelse med masteroppgaven som han og makkeren skrev. Den handlet om norsk dagligvarehandel, og skiftet fra individuelle kjøpmenn til kjeder. 

De ble invitert til Dagligvareleverandørenes forenings årsmøte i Sandefjord, der Hagen under et foredrag fortalte om Rimi, og sa at selskapet var på jakt etter dyktige folk. 

– Kjæresten min, nå min kone, sa før avreise at jeg måtte ta med CVen min. Etter foredraget gikk jeg rett bort til Stein Erik. Jeg sa at jeg var imponert av hva de hadde fått til, og ga ham CVen. 

– Han sa han skulle ringe meg, og jeg tenkte at det bare var noe han sa. Dette var en torsdag, og påfølgende lørdag ringte han, og søndag skrev vi kontrakt. Jeg tror jeg var den første MBAen i dagligvarebransjen. Dette ble et viktig møte takket være kona. Jeg jobbet der i 30 år, og noe av det første jeg gjorde var å utarbeide et trainee-program. 

Seks styreverv 

I dag har ikke Ruzicka fast jobb, men seks styreverv, hvorav fem som styreleder. Han har regelmessige Teams-møter med de største aksjonærene i selskapene han er styreleder for. Det nylige møtet var med kapitalforvalteren BlackRock, som er største eier i det danske selskapet Pandora. Dette er verdens største smykkemerke med en omsetning på 33 milliarder danske kroner i fjor. 

– Alt er håndlaget på en egen fabrikk i Thailand, og nå bygger vi i tillegg en ny fabrikk i Vietnam. 

Ruzicka er også styreleder i tyske The Nutriment Company, som produserer og selger fersk mat, kosttilskudd og treats til hund og katt. Han har samme rolle i  

Royal Unibrew – et dansk børsnotert selskap som er størst på drikkevarer i Danmark, og har stor eksport til mange land. I Norge eier de Hansa Borg og Solera Norge – sistnevnte en importør av vin og brennevin. 

Fra 100 til 1.200 butikker 

Dernest kommer rollen som styremedlem i det svenske børsnoterte dagligvarekonsernet Axfood, som blant annet står bak kjedene Willys og Hemköp.  

Selskapene han er involvert i, driver innenfor handel, merkevare og eiendom. Dette er bransjer Ruzicka har lang erfaring med. 

– I Haakon Gruppen var eiendom en viktig del av virksomheten. Det ble viktig å eie og være med på utviklingsprosjekter. Da jeg begynte i 1990, hadde vi drøyt 100 butikker, primært Rimi. Da jeg sluttet i 2000, hadde vi 1200 butikker, forteller han. 

I tillegg til å tidoble antall butikker økte gruppen markedsandelen fra 2-3 til 28 prosent. 

Den mest krevende jobben 

Den siste faste jobben han hadde, var konsernsjef i Orkla i drøyt fem år. 

– Dette er kanskje den mest krevende jobben jeg har hatt. Samtidig var det en utrolig spennende tid. Vi transformerte selskapet fra et konglomerat til et rendyrket merkevareselskap. Det innebar å selge ikke-kjernevirksomheter. 

For aksjonærene ga det resultater – den årlige avkastningen var på i underkant av 20 prosent, og totalt 115 prosent i den perioden han var der. 

– Samtidig var det mye uro i selskapet, og det skapte usikkerhet. Derfor ble en av mine viktigste oppgaver å samle organisasjonen om en felles visjon og en tydelig retning. Det fikk vi til. 

Styreleder i eiendom 

Rett etter Orkla kom Ruzicka inn i styret i Aspelin Ramm, og overtok senere som styreleder i det som i dag er Aspelin Reitan Eiendom Holding. 

– Det har skjedd mye, spesielt med delingen av selskapet og senere sammenslåingen med Oslo-porteføljen til Reitan Eiendom. Jeg tror det er bra for begge parter, for nå får vi mer kontroll og investeringsmuskler. Vi har nå en stor kapitalbase, noe som er nødvendig for å jobbe med store og tidkrevende prosjekter. Størrelse i seg selv er viktig. 

– Nå jobber vi blant annet med Over Spektrum og Landbrukskvartalet. Dette området har stort potensial. 

I AKA ble han styreleder i 2024. 

– Selskapet driver jo med handelseiendommer, og har vokst mye i Danmark de siste årene. Reitan ville selge en portefølje av Rema 1000-eiendommer, og når Aage Thoresen ser muligheter, er vi ikke vonde å be. Vi ser store vekstmuligheter i både Norge og Danmark. 

Lidenskap ved sjøen 

Vi går den korte veien ned til sjøen for å ta bilder, først gjennom en port i gjerdet, og deretter ned en grusvei og til slutt en trapp i tre. De få skyene speiler seg i den blanke fjorden. 

– Det er veldig steinete her, men deilig å ha tilgang til sjøen. Nei, nå var det fantastisk altså, nå er det sommer. Det kan være surt og kaldt her, men vi bader ofte – også om vinteren, sier Ruzicka. 

Han har alltid vært interessert i båter, for familien hadde seilbåt, og sommerferien var stort sett i den. I 12-13 års alderen fikk han også jobb i en båtutstyrsforretning, og stod på stand på messen «Sjøen for alle» på Sjølyst. I dag har han selvsagt egen seilbåt. 

Vi går opp mot huset igjen som han og kona kjøpte høsten 1992, da boligprisene skrapet bunnen. 

– Vi kjøpte det av banken. Det hadde stått tomt lenge, hagen var et villniss og det var frostsprengte rør. 

Gjennom investeringsselskapet Ventotene Holding eier han også en bygård med 13 leiligheter på Sagene og en Jernia-butikk på Røa. 

– Jeg kjøpte bygården i 1995. Jeg ble litt inspirert av Stein Erik, og ville investere litt for fremtiden. Jeg tenkte at eiendom i Oslo aldri blir feil. Men det var ikke risikofritt altså, det var med pant i huset vårt.  

Røttene i Tsjekkia 

Etter at Hakon Gruppen fusjonerte med ICA, kom Ahold inn på eiersiden. Da ble Ruzicka spurt om å drive virksomheten i Tsjekkia og samtidig åpne opp i Slovakia.  

– Vi bodde i Praha i tre år, og hadde barna i internasjonal skole og barnehage. Det var en spennende tid. De visste jeg hadde slekt i Tsjekkia, men det var ikke derfor jeg ble spurt. Jeg har ikke veldig mye kontakt med slekta der, men føler på røtter. 

Faren hans tok doktorgrad i kjemi, og jobbet blant annet på Senter for industriforskning. 

– Han er en ordentlig Petter Smart-type. Vi hadde en hytte på 45 kvadratmeter på Blefjell som foreldrene mine bygget selv. På midten av 1970-tallet var vi blant de første i Norge med solceller på taket. Om vinteren, når det var lite lys, satte han opp en vindgenerator i et tre som ga strøm til en liten sort-hvitt-TV og noen leselamper. Han bygget også om en gammel sykkel, og koplet den til en dynamo. Dermed kunne vi trå for å få enda mer strøm.

8 RASKE

Hva var ditt første eiendomskjøp 

– En aksjeleilighet på Majorstuen som jeg kjøpte sammen med min kone i 1990. Det var et oppussingsobjekt på 52 kvadratmeter i femte etasje uten heis. Vi betalte 525.000 kroner og bodde der. 

Hva leser du? 

– Jeg leser danske Børsen, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Aftenposten hver dag. Jeg er også glad i historie- og faktabøker. Den siste boken jeg leste var «Ufred» av Åsne Seierstad. Jeg skulle gjerne lest flere bøker, men mye av tiden går med til å gå gjennom styremateriale. Derfor prøver jeg å utnytte reisetiden godt – på flytoget, på flyplasser og om bord på fly. 

Hva hører du på? 

– Jeg liker både 70- og 80-tallsmusikk, blant annet Pink Floyd. Av nyere musikk er jeg veldig glad i Eminem. Innenfor heavy vil jeg trekke frem Metallica og Linkin Park. Jeg hører på mye, men listepop er ikke noe for meg. 

Hva irriterer deg? 

– Unødvendig offentlig byråkrati som vi spesielt opplever innenfor eiendomsbransjen. Det oppfordres til å bygge boliger raskere, men det er så mange særinteresser som skal ivaretas, at det går tregt. Systemet trenger en totalrevisjon, uten at jeg har oppskriften. 

Hva blir du i godt humør av? 

– En dag på fjorden i seilbåt. Det er balsam for sjelen.  

Din beste matopplevelse? 

– Jeg spiste en gang på Maemo, og det var fantastisk. Men aller best liker jeg lapskaus med speilegg på toppen etter en dag på sjøen – det smaker utrolig godt. Jeg er altetende, men setter pris på hverdagsmat som fiskeboller med revne gulrøtter og hvit saus. 

Hva gjør du på fritiden? 

– Mye på ski om vinteren, både langrenn og randonee. Om sommeren blir det blant annet seiling og tennis. I tillegg løper jeg ganske mye. Og så hjelper jeg barna med å pusse opp bolig. 

Hvilken person i historiebøkene ville du ha møtt? 

– Harald Hardråde. Jeg har nettopp lest den nye boken om ham. Han var på den tapende siden i slaget på Stiklestad, flyktet via Sverige til Russland og reiste etter hvert helt til det som i dag er Istanbul, der han tjenestegjorde hos keiseren. Det er en utrolig fascinerende historie.