Fire prosjekter tildelt prestisjetung utmerkelse

– Dette er kjempestas! Det er jo den høyeste utmerkelsen innen arkitektur i Norge, og prestisjen understrekes ved at den deles sjeldent ut. Man skriver seg inn i norsk arkitekturhistorie sammen med det beste av arkitektur som er bygget i landet. Samtidig er det viktig at prisen går til både arkitekt og byggherre, for det stimulerer til at utbyggerne ønsker å bygge fint, sier utviklingsleder Bjørnar Johnsen i Oslo House AS.

Johnsen og Jarl Fronth ledet tidligere Infill AS, som sammen med Element arkitekter ble tildelt A. C. Houens fonds diplom for D36 – Green House på Rodeløkka i Oslo.

– En av de virkelig store arkitektoppgavene i vår tid er å forme gode boliger i den tette byen – og å passe disse inn i den eksisterende by-veven. I et parkdrag i Oslo står et imponerende bygg som gjør nettopp det. Det er designet som en påminnelse om trærne som måtte felles, for at det kunne bygges. Leilighetsbygget i 6 etasjer har 21 boenheter og et næringslokale på bakkeplan, i hjørnet mot gaten. Prosjektet er ambisiøst innenfor rammen av kommersiell boligbygging, med flere innovative løsninger som øker bokvaliteten og som gir tilbake til byen, uttaler juryen om prosjektet.

Leilighetene har generøs himlingshøyde på 270 cm.

– Taket er utnyttet til en vakker og frodig felles takhage som har blitt et sosialt møtested for naboer og venner. Generøs jorddybde tar imot regnvannet, og private parsellhager gjør det mulig å dyrke egne grønnsaker, uttaler juryen, som mener D36 – Green House rommer «svært vellykkede by-boliger, hvor arealknappheten er gjort om til en styrke».

– Arkitektene har snudd hver stein for å lage boliger med forbilledlige kvaliteter, og har utviklet løsninger som uttrykker arkitektonisk omsorg og omtanke. Prosjektet viser at fortetting kan gjøres med oppfinnsomhet, kvalitet og særpreg, med glimrende bo- og leve kvalitet som resultat. Juryen mener dette er et godt eksempel på fremragende samfunnsarkitektur og et forbilde til etterfølgelse, heter det i begrunnelsen.

Her er utdrag av juryens omtale av de tre andre vinnerne av A. C. Houens fonds diplom, som Nasjonalmuseet har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å forvalte:

Våningshus Dalaker/Galta

På en øy på Vestlandet står et lite nytt våningshus med stor personlighet. Huset er plassert omtrent 150 meter fra de gamle gårdsbygningene. Den lille eneboligen hviler delvis på restene av et gammelt grisehus og er løftet på søyler over en skrent med fjell i dagen, slik at markene rundt gården er spart for bebyggelse.

Dette velproporsjonerte og særegne huset kan sees som en skulptur i landskapet og et fremmed element blant gamle trær, steingarder og eksisterende bygningsmiljø. Gjennom ytterkledningen av fibersementplater knytter det seg likevel til områdets industrialiserte jordbruksbygninger. Romlighet, dimensjonering og bruken av tre trekker veksler på det beste i norske tradisjoner, med referanser til 1960-tallets eneboligarkitektur.

Dette er et robust hus som tåler å bli bebodd over tid. Med enkle materialer og en nøktern bruk av virkemidler er prosjektet usedvanlig godt gjennomført. Det er noe poetisk over huset, samtidig som det har en lekenhet over seg. At huset er bygget med meget begrenset budsjett, beviser at fremragende arkitektur ikke trenger å koste mye.

Holmenkollbakken

Høyt oppe i Oslos stigende landskap, som en portal til Nordmarka, ligger et landemerke en ikke kan unngå å legge merke til. Den nye hoppbakken er et gjenreist og styrket ikon, ikke bare for skisporten og Oslo, men for hele Norge. Prosjektet har løst den vanskelige oppgaven å opprettholde den historiske bakkens status som nasjonalsymbol, og å videreutvikle og forsterke denne profilen. Hoppbakkens dynamiske form fanger det store uterommet både på avstand og tett på, og omfavner både besøkende og utøvere.  Formen forener alle elementene i et skihoppanlegg i én arkitektonisk figur.

Formspråk og materialbruk er gjennomført på en fremragende måte. Det er stor arkitektonisk kvalitet i gjennomføringen, blant annet ved å skråstille elementer i konstruksjonen i tråd med hoppbakkens helning. Geometri og detaljer løst i tråd med det overordnede konseptet. Bakken omfavner publikum, og et innovativt anlegg har gjort Holmenkollbakken til et styrket nasjonalsymbol. En klar arkitektonisk ide, hvor en sterk form innlemmer alle funksjoner, bidrar til at juryen definerer anlegget som fremragende arkitektur.

Stormen Kulturkvartal

Det nye kulturkvartalet i Bodø er imponerende. Det består av et konserthus og et bibliotek, utført som to separate bygninger forbilledlig integrert i den eksisterende bystrukturen. Bygningene kompletterer bygatene, med hver fasade som konkrete tilsvar på spesifikke urbane kontekstuelle situasjoner. De store volumene er brutt opp og skalert ned, og framstår samtidig enhetlig med fasader av hvite betongelementer. Anleggets monumentale karakter signaliserer sin tydelige offentlige rolle. Arkitekturen er likevel saklig og nøktern. Samtidig som anlegget inngår som en naturlig og selvfølgelig del av etterkrigsarkitekturen i Bodø, bidrar den nye arkitekturen til å forsterke kvalitetene i den gamle. Bygningene oppleves som om de tilhører byen, og at de alltid har vært der.

Kulturkvartalet er et meget vellykket svar på en imponerende satsing fra kommunen sin side. Kulturkvartalet har bidratt til å redefinere Bodø, og har gitt byen en ny vitalitet. Anlegget blir brukt, og kan vise til rekordstore publikumstall både for hverdagsaktiviteter og til fest. Til tross for at vinnerne av den åpne arkitektkonkurransen var nyetablerte, har samarbeid mellom arkitekt og byggherre før til et vakkert, funksjonelt og robust kulturkvartal med usedvanlige urbane kvaliteter og fremragende akustikk. Dette verket er noe av det ypperste som er produsert av offentlig arkitektur i Norge.

Oslo House står også bak det som kan bli ett av Europas råeste innfill-prosjekter. Se om prosjektet på Estate Play her: