Langer ut mot knutepunktstrategien

– Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs, skriver Boligprodusentenes administrerende direktør Per Jæger i en kronikk.

– Politikerne ønsker konsentrert boligbygging rundt kollektivknutepunkter. Denne politikken er tilsynelatende fornuftig, men gjennomføringen gjør at boligbyggingen stopper både i byene og i distriktene. Nå må vi snu i tide, påpeker han blant annet.

LES OGSÅ: Vil bygge 300 leiligheter i bygda

Jæger skriver at det rundt etablerte kollektivknutepunkt alltid vil være eksisterende bygg.

– Skal vi transformere områdene fra lav til høy utnyttelse, må vi rive og bygge nytt. Men ingen vil ha endring der de bor, sier han og visert til og begrepet Not In My Backyard (NIMBY).

– I Norge har ikke myndighetene vist vilje til å stå imot naboprotestene, og transformasjonsplaner legges bort bare protestene blir høylytte nok. Et eksempel er Oslo hvor har vært store utbyggingsplaner blant annet ved Storo, Grefsen og Romsås. Helt i tråd med knutepunktstrategien har det vært planer om å rive eksisterende villa- og småhusstrøk til fordel for konsentrert boligutbygging. Men plan etter plan er stoppet etter kraftige naboprotester. Fylkesmannen har kunnet overprøve lokalpolitikerne og godkjenne planene, men ikke gjort det. Resultatet er at det bygges færre boliger enn behovet, og dette driver boligprisene videre oppover, poengterer han.

LES OGSÅ: Byrådet vil ha blokker på Grefsen

Også distriktene opptar Jæger.

– Mange ønsker å bo på bygda for nærhet til naturen, lavere boligpriser og mulighet til å realisere eneboligdrømmen. Knutepunktstrategien gjør den drømmen stadig fjernere, for også på bygda skal det nå bygges høyt og tett rundt kollektivknutepunkt. Det tas ikke hensyn til forskjellen mellom by og land. I Oslo og andre pressområder er det større betalingsvillighet for alle ekstrakostnadene, mens det ute i distriktet, med vesentlig lavere boligpriser, ikke vil være kjøpere til nye leilighetsprosjekter, sier han blant annet.

Resultatet blir lavere boligbygging i distriktene, og færre som kan etablere seg der, skal vi tro Jæger.

– Dette har negative konsekvenser for sysselsettingen og fører til at flere søker mot byene. Et eksempel er Nannestad kommune, der man ifølge knutepunktstrategien skal bygge i Maura sentrum. Her hadde Fylkesmannen innsigelser til et forslag om regulering av et område utenfor sentrum, til tross for at det lå i kommuneplanene siden 1999. Heldigvis skar departementet gjennom og sa ja til boligbyggingen.

LES OGSÅ: Overkjørte fylkesmannen og sa ja til 100 boliger

– Et tredje og nesten litt komisk eksempel på knutepunktstrategiens svakheter, er at når staten skal bygge gjelder tydeligvis ikke de samme føringene. Det er tragisk at nye sykehus plasseres slik at tusenvis av ansatte må kjøre bil til og fra jobb hver dag – som det nye sykehuset i Østfold, planene for sykehus i Innlandet og i Møre og Romsdal. Alle har lokalisering langt unna der de ansatte, pasientene og besøkende bor, tordner han og summerer opp:

– Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs.