Aktuelt

Slik bør Filipstad utvikles

Områdeplanen for Filipstad er utdatert og kan bearbeides. Her er rådene som kan gi en god bydel.

LOOK TO STOCKHOLM: Når Filipstad skal utvikles, bør man lære av Djurgårdsstaden i Stockholm, ifølge kronikkforfatterne.
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Kronikken er skrevet av Einar Jarmund, Harald Martin Gjøvaag, begge arkitekter MNAL og Sverre Landmark, jurist. Innlegget ble først publisert på Facebook-gruppen Byutviklere.

Filipstad, igjen! -Ikke alt er perfekt i områdeplanen som nå ligger hos byråden til behandling, men den kan bli det -etter en viktig bearbeiding. Her følger noen råd om planens innhold og om prosess!

1. Vev

Vev Filipstad sammen med eksisterende by i størst mulig grad. Forleng alle gater, parkdressen og siktlinjer. Og lær av den byen vi har. Oslos klassiske bystruktur viser seg å være egnet for et godt byliv, og prinsippene for strukturen burde være utviklingsdyktig også på Filipstad, selv med større tetthet og bedre effektivitet. Kvartalene må derimot være store nok- og fleksible for å kunne gi rom for bygningsmessig variasjon. Trikken må selvsagt til Skøyen og byen fortjener en havnetunnel til Bygdøy!

2. Bevar

Bevar mest mulig av historiske spor og bring det beste fra fortiden med inn i framtiden. Ikke gjør som i Bjørvika der alle spor ble fjernet. La historien bli viderefortalt i en salig sentimental blanding av nytt og gammelt, onfills, infills, underfills og andre strategier. All erfaring tilsier at den motstand som ligger i å måtte tilpasse seg noe eksisterende gir en bedre og mer spennende by.

3. Park

Lag en park som kan brukes hele året, som har best mulig mikroklima, der det går an å spille fotball og annet gøy. Det vil si: Ikke legg den som en prydpark ut mot fjorden, der det er for kaldt og forblåst store deler av året. Parken må være en «Central park» som kombinerer det å være lokal park for alle som bor- og arbeider der med å være «bonusareal» for omkringliggende skole og barnehager. Kanskje parken ligger best som lokk over motorveien?

4. Skole og Skolepark

Tenk sambruk når det gjelder skolens uteareal og parkareal. Tenk bruk av skole, gymsaler/flerbrukshaller, barnehager og uteareal hele døgnet og hele uka. Tenk på barna som trenger fysisk lek ref. punkt 3!

5. Bad

Lag badeplasser. Lær av fortidens havnebad i Oslo eller nye havnebad i Oslo og København etc. Dette viser at bad kan være som båter forankret langs den historiske kaifront. Bad er ikke park, det viser Sørenga. Og lag helårs utebad ettellerannetsted på Filipstad.

6. Offentlig / Privat

Lag klare skiller mellom hva som er offentlig og hva som er privat. La det ikke være i tvil om du er på fellesskapets arealer eller i privatkontrollerte arealer. Sørg derimot for rom for passasjer og mulighet for en mer “organisk” utvikling!

7. Skala

Hittil har Fjordbyen blitt planlagt, prosjektert og utviklet av noen få store aktører. -Men det blir ikke en god og variert by av at enkeltaktører må finne på noe nytt hver gang. Tilrettelegg for mange mindre eiendomsutviklere som tenker mange ulike tanker samtidig. Da blir det god by. Gjør som i Hamburgs «Hafen City» og hakk området opp i små enheter, maks til kvartaler, slik lager man best by. Oslo/Norge har mange profesjonelle mindre eiendomsutviklere som burde kunne konkurrere om hvem som bygger best, vakrest og morsomst. Erfaringen viser også at en slik strategi gir de beste tomteprisene tilbake til felleskapet. Det må også tillates å bygge med variasjon. For å kunne bygge lavt der det gir mest tilbake til området/plassen(parken, må man kunne bygge høyt der det belaster området minst. -Både for å kompensere for areal/kostnad og for å oppnå variasjon! Her har PBE, Oslo kommune og HAV mye å lære av Antwerpens “slow urbanism”!

8. Identitet

Stol på stedet og byen selv som attraksjon. Det er ikke behov hverken for «identitetsskapende» elementer eller «attraksjoner» for å lage en god by på Filipstad. La byen og beboerne selv generere bylivet og la eksisterende bygg som kaffetårnet og Mohn-gården og kraner og skur få stå igjen fra den gang Filipstad var havn.

9. Midlertidighet

Bruk de eksisterende byggene aktivt i Filipstads utvikling. Det finnes massevis av aktiviteter i Oslo som ikke har råd til husleie, og som kan utnytte arealene i påvente av at byen blir ferdig. (Her er det mange gode planer allerede!)

10. Cruisetrafikk

Er cruisetrafikk bærekraftig i seg selv og for Oslo? Tjener vi noe på det? Er sikkerhetskravene forenlig med tilgjengelighet for alle? Eller skal vi la byen og beboerne selv få bruke havnearealene? Ferge er derimot feiende fint og nyttig!

11. Motorveien

La utbyggingen bekoste nedsenkning og lokk over motorveien. At dette ikke skulle lønne seg må være basert på fullstendig utdaterte kalkyler. Tomteverdiene på Filipstad pr. byggbar kvadratmeter er formidabel i dag, og trolig 3 ganger så mye som for 10 år siden. -Men skal utviklingen betale, må PBE og kommunen øke utnyttelsen slik at planen ikke havner i skrivebordet. Nå har Filipstad lavere utnyttelse enn på Fornebu (og Marienlyst). Det henger ikke på greip!

12. Gjennomføring

Områdeplanen for Filipstad bør i utgangspunktet vrakes! Den ble utarbeidet for 10 år siden, var på offentlig høring for 7 år siden og er allerede på mange måter en anakronisme som begrenser «organisk» utvikling, bevaring og variasjon. Området bør settes av til et «bylaboratorium» og til en bolig- og byutyviklingsarena/utstilling som Bo01 i Malmø med like. Oslo kommune kan kombinere egen boligpolitikk og visjoner for 3. boligsektor med å utøve et mer aktivt eierskap og planlegge mer robust for økt fleksibilitet!

Bygg mere Oslo! Bygg bedre Oslo! Gi plass til så mange som mulig. -Eller skal vi bare se på at svenskene er bedre enn oss på byutvikling som i Djurgårdsstaden i Stockholm

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Støtter i særdeleshet pkt 3 og 7.

    Pkt 3: park i ytterkant vil være “rough terrain” i 6-8 mnd av året dersom den ikke avgrenses eller plasseres sentrert eller bort fra havnen. Hva er f.eks bruksmønster for “parken” foran rådhuset fra nov- april ift rekreasjon? svært interessante data i så måte.

    Pkt 7: Store utbygginger i Norge har fra et lekmannsperspektiv en sterk tendens til å bli standardiserte “blokker/kvartal” som gir svært lite til befolkningen og området. Støtter definitivt ulik grad av utnyttelse pr kvartal og internt pr kvartal. Resultater tenderer mot å bli ekstremt likt og basert på kjøpergruppe til det området dersom det ikke legges føringer som løfter struktur og utnyttelse og i særdeleshet materialkvalitet og gateplan. Nå er nok Filipstad uansett et område det vil bli dyttet en del penger i å gjøre det eksklusivt, så variasjon og kvalitet i tettheten er nok det som vil være den største utfordringen tenker jeg. Støtter også i langt større grad at gater, alleer og havnearealet gjøres mer intimt. Min erfaring er at vi ønsker intimitet i bebyggelsen og arealene mellom bebyggelsen, men vi bygger store åpne plasser og gater der hvor det ikke er hyggelig å oppholde seg; ref Dronning Eufemias gate (jo den er pen, men intimt eller svært hyggelig å sitte i er en stretch – da virker den mer som en liten del av det sentrale Oslo som er planlagt for alle trafikanter enn gående; også de men primært trafikanter på hjul)

Bygger 225 leiligheter for 535 millioner
Bolig
Kjøpte Oslo-leilighet full av skjeggkre. Får ikke erstatning
Juss
Hopper av kampen om NRK-tomten
Bolig
Ingen kjøper har meldt seg, satte ned prisen til 55 millioner
Transaksjoner
SPG kjøper Eterfabrikken
Transaksjoner
Estate PLUSS er
eiendomsbransjens hukommelse
Mer enn 23.600 artikler tilbake til 1996
Lag ditt personlige arkiv i dag,
bestill Estate PLUSS her
Frigjør familieboliger i etablerte områder (+)
Bolig
Selger over 100 mål for nær 100 mill (+)
Transaksjoner
Ukens tips: Endringer i aksjeloven
Juss
Unge som tenker nytt: Fra storkjøp til brukeropplevelser (+)
Karriere