Adm. direktør Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom.

Kronikk: Skapes kvalitet gjennom metervis med permer?

Jeg tror norske byggesaker lidere under manglende tilsyn fra myndighetenes side. Direktoratet for Byggkvalitet evaluerer for tiden tilsynsordningen. Jeg har i den forbindelse gjort meg noen refleksjoner.

Publisert Sist oppdatert

Kronikkforfatter er Thor Olaf Askjer, adm. direktør i Norsk Eiendom.

Mange byggeiere sliter med at byggene ikke er ferdige feilfritt i tide. I 1997 ble det vedtatt en vesentlig omlegging av Plan- og bygningsloven ved at kontroll av kvalitet i norske bygg gikk over fra det offentlige til aktørene selv. Den velkjente og til dels fryktede bygningskontrolløren ble erstattet med metervis av permer hos hver og en av aktørene. Det ble innført sentral godkjenning av ansvarlige foretak. For å få ansvarsrett måtte man dokumentere kvalifikasjoner og systemer for kvalitetsarbeid. Hver og en skulle passe på sine ting. Arkitekter og rådgivere lagde sine permer. Byggmestere og rørleggere likeså. Entreprenørene er åpenbart sentrale i kvalitetsarbeidet, og de måtte selvsagt ha sine sentrale godkjenninger med dertil hørende permer. Den kommunale bygningskontrolløren ble fort en glemt størrelse. Riktignok finnes det fremdeles offentlige kontrollører. Men de er få, og de er vanskelige å få øye på. Hvis man er så heldig å få øye på en, vil man oppdage at de bare akter å kontrollere en liten bit av et større kompleks. Kontrollmyndighetene er ikke koordinert.

Ble så kvaliteten noe bedre etter at vi fikk alle permene? Jeg tror få byggeiere som har bestilt bygg i denne perioden, vil bekrefte at kvaliteten er som forventet. Da det gikk opp for myndighetene at resultatet av egenkontrollen ikke fungerte så godt, la man i stedet til en ny papirøvelse. I 2011 ble det krav om å utføre uavhengig kontroll. Hvorvidt myndighetene er fornøyd med kvaliteten etter dette, vites ikke sikkert. Men mange byggeiere er åpenbart fremdeles ikke fornøyde. Som avbøtende tiltak etableres bedriftsinterne rutiner for at byggene skal blir “ferdig-ferdig”. Det settes på ekstra oppfølging av rådgivere og utførende. Man har innført en prøvedriftsstandard for å sikre at bygget virker både når det overtas og når bygget er i funksjon. Prosjekteringsteamene styrkes med ITB-koordinatorer for at tekniske duppeditter skal spille etter samme partitur.  Noen vil si at det hele skyldes at vi bygger for billig. Det spares i alle ledd, hevdes det. Derfor blir det ikke anledning til å gjøre ting riktig første gang. Men når sluttoppstillingen er gjort, må vi slå fast at byggekostnadene i Norge stiger dramatisk mye mer enn annen kostnadsutvikling. Det hele virker litt håpløst!

Bygg 21 driver et omfattende forbedringsarbeid. Jeg er selv en del av dette, og jeg må jo tro på det vi driver med. Men jeg vil minne meg selv og alle om at det neppe nytter å flikke på de strukturene vi har. Vi må våge å ta dristigere skritt!

Jeg ønsker ikke å legge skylden på noen. Men om vi innrømmer at vi som byggenasjon har kommet i et uføre, tror jeg det er mulighet for at vi kan komme bedre ut i andre enden. Hvordan, vet jeg ikke. Akkurat i dag er mitt kall kun å spørre.

Powered by Labrador CMS