Det aktuelle bygget i Akersveien 28 ble opprinnelig oppført som et aldershjem for den kvinnelige handelsstandsforening, og i 1935 ble festekontrakten etablert med Aktieselskapet Oslo Kvindelige Handelsstands Forenings Alderdomshjem som fester.
Forutsetningen for festeavtalen var at eiendommen ble brukt til aldershjem for medlemmer av den nevnte foreningen. Festeavgiften ble av den grunnen subsidiert av kommunen.
Thongård kjøpte eiendommen i 1989, og i 2010/2011 gikk kommunen til sak mot Thon. Kommunen krevde opphør av festekontrakten, samt økning av festeavgiften fra 5000 kroner i året til 1,2 millioner i året. Bakgrunnen var at Thon ikke drev aldershjem i bygget, men ordinær utleievirksomhet.
Les også: Knalltall fra Olav Thon
Les også: Thons råd til studentene
Les også: Thon kjøper mer
Tingretten ga Oslo kommune medhold, men Thongård anket til lagmannsretten – som nå har kommet til en helt annen slutning enn tingretten.
Lagmannsretten poengterer at det «er ingen tvil om at den aktuelle festeavgiften på 5 000 kroner pr år ikke sikrer en balanse i avtaleforholdet mellom partene». Men retten viser samtidig til at kommunen hele tiden har har visst at det ikke ble drevet aldershjem i eiendommen, blant annet annet gjennom korrespondansemellom Thon og kommunen helt siden Thon kjøpte bygget.
«Etter lagmannsrettens syn har verken foreningen, Thongård AS eller noen som har handlet på vegne av selskapet handlet grovt uaktsomt, uærlig eller for øvrig handlet i strid med god tro. Olav Thon og Thongård AS har informert om den faktiske situasjonen, nemlig at hyblene i større eller mindre utstrekning ble leiet ut til andre enn medlemmer av foreningen», skriver retten.
Retten kritiserer kommunen for å ha brukt 18 år før man rettet krav om opphevelse av festeforholdet, og mer enn antyder at kommunen ikke har orden i papirene sine.
«Det er tale om to aktører som begge må kunne betegnes som profesjonelle og likeverdige(…)Likeledes må kommunen selv bære risikoen dersom fastsettelsen av den lave festeavgiften har sin årsak i manglende kommunikasjon internt i kommunen, eventuelt også kombinert med mangelfullt arkivsystem, skriver lagmannsretten i dommen».
Les også: Thon åpnet kontor i Sverige
Les også: Thon reagerer på planprosessen for Lysaker
Av dommen fremgår det også at Thon i 1992 var interessert i å kjøpe tomten, «dersom prisen var riktig». I et brev i august 1992 fikk Thon tilbud om å kjøpe tomten for kr. 1.027.000,-, men brevet ble ikke besvart.
En million kroner for en tomt midt i Oslo er småpenger i dag, men det skal legges til at Byantikvaren i Oslo i mars i år opplyste at bygningen vil bli oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger. Så sent som i august i år varslet Oslo kommune at det er igangsatt arbeid med forslag til midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningsloven, som vil gjøre det umulig å rive bygget.
De to rettsrundene ga med andre ord ingen uttelling for Oslo kommune, og i tillegg må kommunen ut med saksomkostninger til Thongård. Disse summerer seg til kr. 494.100,- for behandlingen i lagmannsretten, og kr. 362.500,- i tingretten. I tillegg kommer kommunens egne utgifter i forbindelse med rettsrundene.
Les også: Thon åpnet nytt hotell
Les også: Thon og Reitan overtar Britannia
