Det vakte betydelig oppsikt da Høyesterett i 2010 fastslo at et morselskap kan pålegges å besørge og bekoste undersøkelser av et datterselskaps forurensede grunn (Hempel I). Høyesteretts avgjørelse innebar en gjennomskjæring av det grunnleggende aksjerettslige prinsippet om at et morselskap ikke kan holdes ansvarlig for datterselskapets forpliktelser.
Nå følger Gulating lagmannsrett opp med å pålegge morselskapet ansvar for Statens refusjonskostnader i forbindelse med opprydningen av den forurensede grunnen (Hempel II).
– I den rykende ferske avgjørelsen fra 11. november 2014, er Hempel AS pålagt å betale ca. 2,4 millioner kroner, og risikerer i kjølvannet av dommen en ytterligere regning på 150 millioner kroner for rensning av sjøbunnen, sier advokat Siri Johanne Krafft i Advokatfirmaet Thommessen.
– Dommen er en ny påminnelse til aktørene i næringslivet om at man løper en betydelig risiko for å bli ansvarlig for potensielt forurenset grunn når man erverver eiendom eller utvikler eiendom, understreker Krafft.
Les også: – Forurensning kan koste dyrt
Hempel-sakene har nå versert i rettsapparatet i flere år. Sakene dreier seg om ansvaret for undersøkelser og opprydning av forurensning i grunn etter ca 70 år med skipsmalings- og plastproduksjon, samt avfallsdeponering, på Askøy utenfor Bergen.
Monopol Maling- og Lakkindustri AS var selskapet som opprinnelig stod for produksjonen og som forårsaket forurensningen. Virksomheten foregikk fra 1918 til 1991, med avfallsdeponering fra 1960-tallet.
I 1983 fusjonerte Monopol Maling- og Lakkindustri AS med et datterselskap av det danske selskapet Hempel AS. Produksjonen av maling på den aktuelle eiendommen ble avsluttet i 1991 og ble flyttet utenlands. Eiendommen ble solgt i 1995-1996.
Les også: Megler ble erstatningsansvarlig
Les også: Bråsnur om fjernvarme
I 2010 fastslo Høyesterett at et morselskap ikke slipper unna et forurensningsansvar ved å legge potensielt forurensede aktiviteter til et datterselskap. Dersom datterselskapet ikke kan gjøre opp for seg og betale for oppryddingen, må morselskapet ta regningen.
Høyesterett presiserer riktignok at ansvaret er begrenset til den aksjeeier som har faktisk styring og kontroll med datterselskapet.
– Det litt pussige er at Hempel AS ble holdt ansvarlig, også vedrørende forurensning som selskapet ikke hadde hatt faktisk styring og kontroll med. Høyesterett legger til grunn at Hempel AS overtok ansvaret for forurensningen ved at man overtok Maling- og Lakkindustri AS gjennom fusjon, og at Hempel i hvert fall fra dette tidspunktet hadde ”hatt noe” som det var grunn til å anta vil føre til forurensning, sier Krafft.
I den nye Hempel-dommen legger lagmannsretten til grunn at det avgjørende for om gammel forurensning leder til tiltaksplikt etter forurensningsloven, er om forurensningen på vurderingstidspunktet er i strid med forurensningsloven § 7 om forbud mot forurensning.
Les også: Hva er «villamessig»?
– Etter lagmannsrettens syn må den gamle forurensningen i grunnen fra tønnelageret til Monopol Maling- og Lakkindustri, som via avrenning hadde ført til spredning av giftstoffer også i tiden etter at forurensningsloven trådte i kraft, anses som et selvstendig brudd på forbudet mot å ha noe som kan lede til forurensning i § 7. Virksomhet skal ikke bare oppfattes som den aktuelle bedriften, men omfatter også en konkret forurensning, for eksempel et stykke grunn som er forurenset, sier Thommessen-advokaten.
Les også: “Godt snakk” ledet til bindende avtale
Les også: Saksøker kommune for rotete saksbehandling
Både Hempel AS og partsmedhjelperen NHO argumenterte forgjeves for at den alminnelige selskapsrettslige ansvarsbegrensningen må få virkning for kostnadsansvaret som kan oppstå ved opprydning av forurenset grunn. Et annet resultat vil, ifølge NHO, utgjøre en gigantisk økonomisk risiko for næringslivet.
I likhet med Høyesterett i den såkalte Kreosot-saken fra 2012, slår lagmannsretten fast at ansvarskretsen etter forurensningsloven skal forstås så vidt at også morselskaper er innbefattet.
Les også: En avtale er en avtale – eller..?
Les også: – Fallgruve fjernes
Les også: Ny dom vekker oppsikt
– Dessverre foretar heller ikke lagmannsretten noen generell drøftelse av hvem som skal pålegges ansvar i den enkelte sak. Vi står dermed fortsatt overfor uklare prioritetsspørsmål i tilfeller hvor det er flere parter som kan gjøres ansvarlig for forurensningen (grunneier, fester, leietaker, morselskaper mv., red. anm.), sier Siri Johanne Krafft, og legger til:
– Aktørene må her forholde seg til et uoversiktlig ansvarssystem, hvor store beløp kan stå på spill, og hvor det altså er uklare regler om hvem som til slutt skal ha ansvaret og dekke regningen. Forurensningsmyndighetene står i utgangspunktet fritt til å velge hvilken av flere ansvarlige parter man skal rette kravene mot, og kan i den forbindelse for eksempel velge å gå på den man mener har de beste økonomiske forutsetninger for å gjøre jobben.
Les også: Avviser krav om tilstandsrapport
Les også: Nye regler for utbyggere
Dette innebærer også at involverte aktører risikerer å bli holdt ansvarlig for forurensning som ligger langt tilbake i tid (før deres egen eiertid) og som var lovlig da den fant sted.
– Konsekvensen av alt dette er lite forutberegnelighet for alle som på et eller annet tidspunkt har hatt befatning med forurenset eiendom. Dette betyr igjen at behovet øker for at de involverte partene avtaleregulerer hvem som til slutt skal sitte igjen med regningen for opprydningen.
Kraft poengterer at dagens rettstilstand understreker behovet for grundige prosesser forut for overtakelse av eiendommer som det kan knytte seg et forurensningsproblem til.
– Rettsutviklingen viser altså at etablering av nye selskapsstrukturer m.v. ikke nødvendigvis vil være til hjelp hvis man skal unngå ansvaret for selskapers virksomhet. Man bør derfor nå ha en annen forståelse av miljøansvaret i due diligence-prosesser, ved fusjoner og selskapsovertakelser enn det man har hatt tidligere. Avtaleklausuler og garantibestemmelser som hittil har vært hyppig brukt ved eiendomsoverdragelser, bør også kritisk gjennomgås og vurderes, avslutter Siri Johanne Krafft i Advokatfirmaet Thommessen.
Les også: Lovendring kan bli gullkantet
Les også: Dette er landets beste eiendomsadvokater
Les også: Nye regler for eiendomsmegling
Les også: Når kan husleie holdes tilbake?
