Kommunestyret kan – innenfor eiendomsskattelovens rammer – selv bestemme hvilke typer eiendom som skal skattlegges og hvorvidt enkelte særskilte eiendommer skal fritas. Denne valgfriheten gir fleksibilitet, men skaper også hodebry. Det gjelder et strengt likebehandlingsprinsipp i eiendomsskatteretten, altså at like eiendommer skal behandles likt.
Overholder ikke kommunen dette, kan resultatet bli usaklig forskjellsbehandling og opphevelse av eiendomsskattetakster.
Les også: To ganger eiendomsskatt på samme objekt
Lovens rammer
Eiendomsskatteloven skiller mellom tre typer eiendommer; bolig, næringseiendom og verk og bruk (typisk industrianlegg). Kommunestyret har stor valgfrihet når det gjelder hvilke typer eiendommer det skal utskrives eiendomsskatt på. I tillegg har kommuner som ilegger eiendomsskatt på alle eiendomstyper en viss valgfrihet med hensyn til hvor i kommunen eiendomsskatt skal ilegges, ved at man kan begrense eiendomsskatten til områder som er «helt eller delvis utbygd på byvis».
Det er dessuten viktig at kommunen er oppmerksom på at enkelte eiendommer er obligatorisk fritatt for eiendomsskatt, mens andre enkelteiendommer kan kommunestyret velge å frita.
Eiendommer som alltid er unntatt
Enkelte eiendommer har kommunen ikke adgang til å skrive ut eiendomsskatt på. Det følger av eiendomsskatteloven at blant annet enkelte typer eiendommer eiet av staten, som for eksempel forsvarsanlegg, museer, idrettsanlegg og historiske bygg eller anlegg, er fritatt for eiendomsskatt. Ikke sjelden kan det oppstå tvil om hvilke eiendommer som skal falle innenfor eiendomsskattelovens obligatoriske skattefritak, eller hvordan en slik «fritakseiendom» skal avgrenses mot annen skattepliktig eiendom.
Les også: Et regelverk modent for utskifting
Flyplasser
Ett eksempel er flyplasser; eiendom eid av Avinor er nemlig fritatt for eiendomsskatt, så lenge den tjener allmennyttige formål. Flyplasser er med andre ord som utgangspunkt fritatt for eiendomsskatt. Det er imidlertid usikkert hvor grensen for Avinors eiendom med allmennyttig formål skal trekkes. Finansdepartementet har i et brev til Luftfartsverket sagt at parkeringshus på flyplasser i alminnelighet ikke vil være fritatt eiendomsskatt fordi de normalt ikke regnes som en del av samferdselsforetakets tekniske infrastruktur eller som nødvendig for drift av virksomheten.
I forlengelsen av dette kan det stilles spørsmål ved hvor mye annet på en flyplass som kan bli gjenstand for eiendomsskatt. Hvis kommunen fritar «for mye», er dette i prinsippet en forskjellsbehandling overfor annen likeartet eiendom som ikke fritas.
Eiendom knyttet til jernbanen
Et annet unntak gjelder for eiendom som hører til jernbanen og er til allmenn bruk. Med stadig mer kommersiell utbygging rundt jernbanestasjoner, vil også denne grensen kunne være problematisk.
Les også: Bare toppen av isfjellet?
Kirker
Også kirker er unntatt fra eiendomsskatt, og i en uttalelse fra skattedirektøren så langt tilbake som i 1961 heter det at fritaket ikke er avgrenset til eiendommer tilhørende statskirken eller bestemte trossamfunn. Også dette unntaket vil kunne gi opphav til problematiske grensedragninger.
Helseforetak
Eiendom eid av helseforetak som tjener allmennyttig formål er også obligatorisk fritatt fra eiendomsskatt.
Gårdsbruk og skogbruk mv.
Eiendom som er drevet som gårdsbruk eller skogbruk er særskilt unntatt fra eiendomsskatt. At eiendommen må være drevet som gårdsbruk eller skogbruk, stiller et krav om at det må være i drift. Det må altså trekkes en grense mot eiendom som ligger brakk.
Les også: Nå blir det eiendomsskatt i Oslo
Les også: Statsbudsjettet: Her er endringene i eiendom
Adgang til fritak
I eiendomsskatteloven er kommunen gitt adgang til å frita visse andre særskilte eiendommer for eiendomsskatt. Kommunen kan blant annet frita eiendom eid av stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylkeskommunen eller staten, eller bygninger med historisk verdi. Boliger kan også unntas fra eiendomsskatt i inntil 20 år etter oppføring, men denne unntaksmuligheten benyttes i liten grad av kommunene.
Unntak for allmennyttige stiftelser
Stiftelser med allmennyttig formål er det enkelte kommuner som har valgt å unnta fra eiendomsskatt. Dette reiser problemstillinger i forhold til hva som er allmennyttige stiftelser, og for likebehandlingsprinsippet stiftelser imellom. Det kan være viktig for stiftelser som mener de har et allmennyttig formål å jobbe mot kommunen for å bli fritatt for eiendomsskatt.
Eiendomsskatt er en stadig økende og mer aktuell skattekostnad for norske selskaper. EY Advokatfirma skriver frem til jul en artikkelserie om ulike sider av eiendomsskatten i Norge. Eiendomsskatteteamet i EY Advokatfirma består av Bjørgun Jønsberg (partner), Kristian Råum (advokat), Morten Christophersen (advokat), Arild Gjelsvik (advokat), Pernille Kvaksrud (advokatfullmektig), Henrik Kolstad Torp (advokatfullmektig), Karoline Sture Sørensen (advokatfullmektig) og Yngve Kaldestad (siviløkonom), og har bred erfaring med rådgivning knyttet til taksering og bistand i klage- og rettssaker innen eiendomsskatt.
Les også: Slik blir eiendomsskatten
