For bolig-, by- og stedsutviklingen er det særlig interessant å se hvordan den nye regjeringen tenker om nasjonale føringer versus lokalt selvstyre, behov for endring av nasjonale rammer for politikken og rammevilkår for eiendomsbransjen generelt.
Nasjonale føringer vs. lokalt selvstyre
Et viktig spørsmål politikerne stiller seg i by- og stedsutviklingen, er om dette i hovedsak bør være et lokalt anliggende, eller om overordnede hensyn krever mer nasjonal politikk og flere nasjonale føringer. Innsigelsesinstituttet, hvor statlige og regionale aktører kan løfte frem hensyn og forhold som gjør at et kommunestyrevedtak om reguleringsplan ikke er endelig før departementet har avgjort saken, er et typisk eksempel der dette kommer på spissen.
Den utgående Solbergregjeringen har, vil nok mange fremholde, overordnet sett lagt større vekt på kommunens vurdering når den har behandlet innsigelsessaker. Skal man trekke noe ut av Hurdalsplattformen om dette, må det sies at den nye regjeringen langt på vei vil videreføre gjeldende regime hva gjelder forholdet mellom stat og kommune. Med Senterpartiet i regjering, er det kanskje ikke så overraskende.
Hurdalsplattformen skriver om arealpolitikken at “det lokale selvstyret er viktig, og statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending”. Den nye regjeringen fremhever flere steder at statlige innsigelser må samordnes bedre. Dette søkes realisert blant annet ved å påse at innsigelsene er godt nok samordnet hos statsforvalteren. Hvordan statsforvalterens samordning skal sikres er ikke utdypet i plattformen. Det fremheves dessuten at det i tillegg til bedre samordning, også totalt sett må bli færre statlige innsigelser.
Plattformen tar til orde for en mer differensiert forvaltning av strandsonen, med økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten i strandsonens sone 3. Kommunene skal også få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges.
Bærekraft
En klimavennlig byggenæring er en uttalt satsning i den nye regjeringens boligpolitikk, og det meldes om at klimakravene til byggenæringen skal skjerpes.
Enkelte krav regjeringen ønsker å stille er allerede konkretisert. Regjeringen vil blant annet stille høye miljøkrav i offentlige innkjøp, og den vil også stille krav om at nye bygg og anlegg må utformes for gjenbruk og lavt energibruk, samt bygges med klimavennlige materialer.
Om forhold på byggeplassen og i byggeprosjektene fremgår det av plattformen at regjeringen vil legge opp til at byggeplassene blir fossilfrie, samt stimulere til mer gjenvinning, energieffektivisering og ombruk av byggematerialer i byggeprosjekter.
Hva gjelder byggematerialer særskilt skriver regjeringen at den vil gjøre “nødvendige grep” for at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter. Hva som ansees som "nødvendig" er ikke presisert nærmere. Dette vil måtte konkretiseres senere.
Av plattformen fremgår det dessuten at regjeringen vil etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg. Til slutt nevner vi at regjeringen skriver at den vil ivareta hensynet til natur og klima i plan- og bygningsloven, uten at dette er videre utdypet.
Endringer i plan- og bygningsloven og annen lovgivning?
Den nye regjeringen varsler flere mulige endringer i plan- og bygningsloven. Regjeringen vil søke å korte ned tiden for planprosesser gjennom en forenkling av plan- og bygningsloven. Det gjorde også den forrige regjeringen, uten at det egentlig reduserte tidsbruken i kommunene.
Interessant er det at det i Hurdalsplattformen fremholdes at regjeringen også vil vurdere å redusere antall søknadspliktige byggetiltak. Dette vil nødvendigvis måtte skje gjennom en endring av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Dette kan tenkes gjennomført gjennom klare angivelser av tiltak som ikke lenger er søknadspliktig, eller kanskje noe mer sannsynlig gjennom en endring av hva som utgjør et søknadspliktig tiltak.
Endringer blir det også muligens i andre lover som er relevante for bransjen. Den nye regjeringen skriver at den vil vurdere husleieloven som en "forbrukerlov" som skal sikre mer stabile leieforhold for leietakerne. Det må antas at det her siktes til at det er ønskelig med færre tidsbestemte boligutleiekontrakter.
Det er også varslet at regjeringen ønsker å “styrke lovgivningen for å hindre uheldig seksjonering av leiligheter i sameie”. Hva som ligger i dette, er ikke helt klart. Seksjonering er en komplisert prosess, med fare for nettopp uheldige følger. Det vil bli interessant å se hvilke virkemidler regjeringen konkret ser for seg å bruke for å forhindre ugunstig seksjonering.
Skatt og avgift
Plattformen sier ikke noe forbausende om skatt og avgift for næringseiendom. Det meldes om at næringseiendom og aksjer skal verdsettes i tråd med skatteforliket fra 2016 (80 prosent).
Maksimumssatsen for eiendomsskatt på næringseiendom, fritidseiendom og bolig videreføres, men regjeringen sier den vil oppdatere metoden for verdsetting av dyre eiendommer (SSBs sjablongmodell) for å gjenspeile eiendommens reelle verdi. Dette har langt på vei vært ventet. Øvrige eventuelle endringer i eiendomsskatten skal, hvis aktuelt, utredes i samarbeid med kommunene.
Boligpolitikk i by og distrikt
Den nye regjeringen har konkretisert store ambisjoner for boligpolitikken i byene og i distriktene. Av plattformen fremgår det at regjeringen ønsker at boliger og arbeidsplasser i storbyene skal utvikles på en slik måte at økningen i persontransporten kan gjennomføres med kollektivtransporten, eller til fots eller på sykkel. Til dette er det blant annet videre konkretisert at man vil øke boligbyggingen rundt kollektivknutepunktene i de store byene.
Det er tydelig uttalt at staten fremover skal tilby kommunene et statlig bidrag på 70 prosent i prosjektene mot dagens 60 % for utbyggingskostnadene for større kollektivprosjekter i og rundt de store byene. Det uttales også klart at ambisjonene om InterCity-utbyggingen på Østlandet som Stortinget vedtok i 2013 skal opprettholdes.
Hurdalsplattformen fremhever også at regjeringen vil styrke Husbankens distriktsrettede arbeid og fornye Husbankens prosjekt om boligetablering i distriktene for å stimulere til ulike typer boliger i kommuner med usikkert boligmarked. Det er et mål å få fart på boligbyggingen i distriktene.
Det skal også bli mer gunstig å bygge bolig i distriktene gjennom en ny egen tilskuddsordning.
