Satser alt på hotell-eiendommer

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Du kjører 20 minutter vestover fra Åndalsnes i Romsdalen og kommer til bygda Måndalen. Med noen hundre innbyggere. Ta av veien til venstre i retning nettopp Venås. En kilometer opp i dalen kommer du til et moderne industribygg. Opp trappen og inn til høyre. I resepsjonen står det et gammelt teakbord med tre forskjellige lenestoler som alle har sett sine bedre dager.På kontoret rett frem sitter Lars Wenaas. Også her er det usedvanlig nøktern stil. Mannen du har foran deg stiller i mørk genser og åpen skjorte. Du ville neppe vite at han er god for uante millioner og at han er administrerende direktør i et av Skandinavias desidert største hotell-imperier.

Hvor er pengene??Lars Wenaas tar oss med opp i et konferanserom der en hel vegg er dekket med arbeidsklær. Klær fra konfeksjonsfabrikkens sortiment. Her er konferansebordet av nyere dato, men kaffen serveres i plastkopp. Tredje-generasjon Wenaas er absolutt ikke preget av snobbethet. Her er det ingenting som tyder på behov for å vise suksessen. Det er nesten så man lurer på hvor pengene egentlig er?– Det startet med at min farfar Lars etablerte konfeksjonsfabrikk her i Måndalen i 1931, forklarer Lars jr. i det han skjenker opp i plastkoppen. Innimellom må han ta telefonen og prøve å sette over til rette vedkommende som skal ta den. Det er han ikke helt vant med, skjønner vi etter hvert.– I dag driver vi innen tre områder, fortsetter han.– Vi driver innen investering i tekstil, i børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis og investering i sentrale hotell-eiendommer, sier han.I 1954 overtok andre generasjon Wenaas konfeksjonsfabrikken. På 1970-tallet kom Lars inn i driften og Nils noen år senere. Det var da det ble fart i sakene i Måndalen:

Butikken gikk brukbartSamtidig med brødrenes inntreden startet fabrikken egenproduksjon av klær. Til da hadde det vært leiesøm. Nå ble det i tillegg bygget opp et eget salgsapparat og i 1977 flyttet de virksomheten inn i da hypermoderne lokaler.Selvsagt fortsatt i Måndalen.Den nye fabrikken og den nye strategien gjorde at fabrikken var konkurransedyktig. Og, ikke minst; de tjente penger.– På midten av 1980-tallet startet vi med investeringer i eiendom. Tekstil var arbeidsintensivt, eiendom kapitalintensivt. Vi gikk inn lokalt i Ålesund og Kristiansund. I hotell og andre næringseiendommer. Vi kjøpte kontorbygg i Bergen og Oslo og butikken gikk brukbart, men så kom nedgangen på slutten av 1980-tallet, forteller Lars Wenaas.På samme tid så brødrene hvor tungt det var å skulle administrere en rekke kontorbygg med en enda lengre rekke med leietakere.– Det å sitte her i Måndalen og skulle administrere alle eiendommene var ikke særlig hensiktsmessig. I 1990-91 bestemte vi oss for bare å satse på hotell og selge oss helt ut på kontorsiden. Når du leier ut et hotell har du en leietaker å forholde deg til. Og langsiktige leiekontrakter. Dermed er det også mulig å styre det herfra. Vi solgte vårt siste kontorbygg for kort tid siden og er nå utelukkende inne på hotell på eiendomssiden, forklarer han.Wenaas kjøper imidlertid ikke et hvilket-som-helst hotell:

380 millioner– Prinsippet vi jobber etter nå er at det skal være sentrale hotell med minst 100 rom. Og vi fokuserer på utleie til større hotellkjeder. Hotellet skal i tillegg ligge i større byer samt at leietaker skal ha et sterkt markeds- og driftsapparat, sier Wenaas.I 2000 tok brødrene det største løftet da de kjøpte Oslo Plaza. Prislappen var 1,2 milliarder kroner. I høst kjøpte de tre Radisson SAS-hotell i København. Her måtte de ut med 1,1 milliard. Finansiering er intet problem i og med at egenkapitalen de legger på bordet utgjør mellom 25 og 30 prosent av kjøpesummen.Leieinntektene er i år på 370-380 millioner kroner. Kontanstrømmen i selskapet på 180 millioner. 37 prosent av inntektene får gruppen fra hotellene på Gardermoen og i Oslo, 38 prosent fra de seks hotellene i København. 36 prosent av hotellsengene leies ut til Choice-kjeden mens SAS leier 55 prosent.– Hva blir neste investering?

Enkelt opplegg– Akkurat nå skal vi konsolidere stillingen etter de store kjøpene vi har gjort. Men neste investering blir nok i Oslo, København eller eventuelt Stockholm. Storbyene i Norge er også interessante.– Det er ganske spesielt å sitte her i bortgjemte lille Måndalen og administrere en slik million- – eller kanskje heller milliard-butikk?– Ja, men hotell er enkelt å administrere. Vi har to ansatte i Molde på selve driften. Jeg sitter på investerings- og finansieringssiden. Det er et enkelt opplegg, smiler Wenaas oppriktig.I huset er det likevel liv og røre i og med at konfeksjonsfabrikken har 80-90 ansatte her, selv om stort sett all produksjon skjer i lavkostland. Lars Wenaas forteller at de en stund vurderte om de skulle legge ned hele denne virksomheten, men siden de klarte å etablere et navn, en egen identitet, et salgsapparat og egne produkter var det mulig å fortsette. Den nyfusjonerte Kansas Wenaas omsetter for tre milliarder kroner i året og brødrene eier 13 prosent i selskapet. De ansatte her i Måndalen er mer opptatt med logistikk, regnskap og administrasjon enn produksjon.– Hadde du noensinne trodd dere skulle kunne gjøre det så bra som dere har gjort?

“Stakkars Alexandra”– Nei. Når du er rundt 20 år er du ganske dumdristig og vet vel neppe hvor det hele skal ende. Vi har hatt flaks. Og god timing. Og vi turde satse i en tid med forholdsvis lave inngangspriser.– I Molde – “hovedstaden” i Romsdal – eier dere Alexandra og Nobel. Og nå har Rica Seilet nylig åpnet. Ville dere satset på et slikt hotell?Han smiler:– Jeg har vært skeptisk til en så stor kapasitet i en småby som Molde. Seilet opplever nå selvsagt nyhetens interesse og man har en god “rus” på det. Men vi tror alle må slite der i byen og det vil ta litt tid før situasjonen blir normalisert. Det er klart det er positivt for Molde som by – men vi er veldig glade for at vi ikke har så mye gjeld på våre hoteller der, smiler han. Og fortsetter:– Mange sier “stakkars Alexandra” når nå Seilet er kommet, men jeg er mer bekymret for de som har investert 200 millioner i Seilet. Men det er selvsagt farlig for meg å komme med for sterke synspunkt på dette, legger han til.– Men din filosofi ville ikke være å satse 200 millioner i en by som Molde nå?– Nei, helt klart nei. Ikke i et så stort prosjekt i en by på Moldes størrelse, sier Lars Wenaas.