Ny sjøside i Larvik til 800 millioner?

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Dagens ?seaside? i Larvik innbyr ikke til stort annet enn å kjøre om bord og i land fra Danmarksferjene til Color Line. Store deler av området ligger brakk, hvis man ser bort togspor, ferjeterminalen og tollboden. Selvsagt finnes noe spredt bebyggelse av dårlig vedlikeholdt container-karakter, noe som absolutt ikke innbyr til rekreasjon og spennende opplevelser. Og langs Storgata ? byens gjennomfartsåre ? er underholdnings- og handelstilbudet mildt sagt magert. Å bevege seg i dette området er mer et nødvendig onde enn lystbetont.

Stort potensialAlt dette ønsker nå By- og Senterutvikling (BSU) å endre radikalt. Potensialet er enormt, mener selskapet, som ble stiftet i mai i fjor. BSU har inngått en festekontrakt med NSBs eiendomsselskap Celexa, i tillegg til at man utvikler et område som tilhører Jernbaneverket. Totalt dreier det seg om et areal på 30 mål. I tillegg er det opprettet en prosjektgruppe hvor man sammen med Jernbaneverket vurderer de jernbanetekniske utfordringene. I fjor høst tok BSU kontakt med landskapsarkitekt Gullik Gulliksen AS for bistand i forbindelse med utforming av området. I stedet for å konsentrere seg om byggmaterialer og design, ønsket man i første rekke å utvikle planer for en bærekraftig utbygging som tar hensyn til både naturen og bestående, delvis bevaringsverdig, bebyggelse.

Særpreg og identitet? Den tidligere så fine kontakten mellom bakkebyen og fjorden er opp gjennom årene blitt brutt ved etablering av infrastrukturer, sier daglig leder i By- og Senterutvikling, Magne Modalsli. I 1881 åpnet den tidligere Grevskapsbanern, som nå er en del av Vestfoldbanen. Jernbanesporene ble lagt på en lineær langsgående fylling i havnefronten, parallelt med og sør for den gamle ?Storgaden?. Vestfoldbanen er senere blitt utvidet med flere parallellspor sørover. I dag ligger det fem spor samt et større sporområde på sørsiden av dagens lokomotivstall. Området er delvis rammet inn, og gjerder og stolper med strømførende ledningsnett skaper hindringer for en visuell kontakt mellom byen og fjorden. I tillegg er den fysiske forbindelsen mellom havnen og den sentrale delen av Storgata så godt som brutt. – Vi ønsker å utvikle et område med særpreg og egenidentitet, der viktige linjer, markerte terrengformasjoner og grøntdrag i omkringliggende bylandskap integreres aktivt i prosjektet. Målet er også å oppgradere Storgata til en aktiv og urban gate som i mye større grad også ivaretar myke trafikanter. Vi kommer til å la den fredede jernbanestasjonen inngå i en fremtidig stasjonspark som en grønn forbindelse mellom øst og vest. I tillegg integrerer vi historisk boligbebyggelse i Kirkestredet som del av et utvidet boligområde. Det er viktig å ta vare på de disse bygningene i bestrebelsene på å gjenoppbygge havneløpene slik de engang var, sier Modalsli.

KjøpesenterBSUs planforslag ser for en løsning med Storgata som hovedforbindelse mellom østre og vestre del av Larvik, noe som for øvrig er i tråd med retningslinjer fra Statens vegvesen. Imidlertid skal gateløpet oppgraderes med bredere gangsoner, smalere kjøreareal og grønne innslag med gatetrær. Det mest spektakulære tiltaket er imidlertid å legge ?tak? over dagens jernbanespor:? Vi ønsker å benytte oppbygging av terreng som et element for å kamuflere jernbanesporene i de områdene dette er visuelt og praktisk hensiktsmessig. På terrenget skal det etableres grøntdrag og gangforbindelser som knytter kontakten mellom byen og havnen. Her kommer vi også til å integrere ny boligbebyggelse, fremholder Modalsli.Kjernen i utbyggingsplanen er den såkalte fellesterminalen, hvor både tog, buss, taxi og eventuell ferje møtes. Knutepunktet i terminalen blir et kjøpesenter over to etasjer med henholdsvis 6 000 og 5-6 000 kvadratmeter i første og annen etasje. Her ser BSU store synergieffekter ved at de to enhetene avgir kunder til hverandre.

HandelslekkasjeTall fra Statistisk Sentralbyrå belegger at handelen i Larvik har underdekning i de fleste segmenter. Bare møbler og jernvare har gode omsetningstall som overstiger innbyggernes disponible inntekt for de enkelte varegrupper.? Alle andre handelssegmenter har lekkasje til nærliggende byer ? det være seg Sandefjord, Tønsberg eller Grenlandsdistriktet. Hensikten er selvsagt å finne frem til en optimal miks av leietakere som tilfredsstiller de lokale forbrukervaner, men som også kan dra kjøpekraft fra distriktet rundt. Målet er å oppnå en overdekning på mellom 20 og 30 prosent for butikkene som leier seg inn. Totalt regner vi med mellom 40 og 50 butikker, hvorav det største enkeltarealet settes av til en flott dagligvareavdeling. Vi ser for oss fire-fem spisesteder eller bistroer/kafeer. Viktig er også de gode parkeringsmulighetene ? planlagt er om lag 600 parkeringsplasser under jorden. Man kan derfor si at terminalens fellesarealer blir til kjøpesenter og motsatt ? sett bort fra selve perrongene. Fellesterminalen og kjøpesenteret blir første byggetrinn, sier han.

200 leiligheterByggetrinn to omfatter rundt 200 boliger, både selveierleiligheter og kanskje i regi av det lokale boligbyggelaget. Det er foreløpig ikke tatt stilling til utforming og størrelsen på boligene, men etter all sannsynlighet vil det bli en blanding av leiligheter både for familier og enslige. Bo-området plasseres i de østlige delene av havnen, og det er lagt stor vekt på at bestående og bakenforliggende hus ikke skal miste utsikten sin.? Boligområdenes utearealer setter seg ikke utover den overordnede grønnstrukturen, men kan utmerket godt gis en frodigere utforming enn de offentlige arealene. Hvert tun kan eksempelvis gis sin egen identitet og karakter ? selvsagt innen samme formspråk ? som vil være naturlig inspirert av de særegne terrasserte hagene som finnes på nordsiden av Storgata. For å knytte kontakt på tvers av tunene er det lagt inn tverrgående akser gjennom boliglamellene som strenger i den overordnede grønnstrukturen. Disse skal fungere som offentlige gangsoner.

Store investeringerSiden de fleste boligene vil vende seg mot syd og sydvest, mener Modalsli at det skal godt gjøres å finne bedre beliggenhet for en leilighet:? Tidene forandrer seg, og noen flytter på landet. Andre derimot, ønsker å ha alt i rimelig nærhet: Offentlige tjenester, butikker, uteliv og bryggeplass til skjærgårdsjeepen. Selv om Larvik kommune har boplikt, ser vi ikke det som noe hinder. Vi planlegger utfra dagens situasjon.Hele prosjektet er beregnet til å koste mellom 700 og 800 millioner kroner. BSU anser ikke dette å være noe hinder for realiseringen av planene.? Planene er svært realistiske. Vi har fra begynnelsen av hatt en god dialog med de berørte parter ? fra kommunen via Jernbaneverket til verneinteresser. Larvik kommune skal behandle fremtidig bruk av havneområdet denne høsten. Og skulle en reguleringsplan i tråd med være skisser bli vedtatt, kan vi begynne med bygging tidlig i 2004. Prosjektet burde da i sin helhet være ferdig rundt 2010, sier Modalsli.