Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Hustad snakker trygg trønderdialekt, det er nesten som å høre Åge Aleksandersen. Begge vokste opp i Namsos tidsnok til å oppleve de gode trygge samvirkelagene, der bestyreren kunne sitte utover kvelden med regnskapene, og hvor medlemmene noen ganger jobbet dugnad. I dag betaler NKL nesten en milliard kroner tilbake til medlemmene. Coop Eiendom bidro i fjor til utbyttefesten med 90 millioner kroner.
Skatterevisor med baktanke
Hustad har vært i Coop-systemet siden midt på 90-tallet, etter å ha jobbet på Fylkesskattesjefens kontor i Oslo. De første to årene jobbet han med drift av samvirkelagene, som skatterevisor. Det handlet om skatter, regnskap og vedtekter. Men han hadde andre planer.
– Å være skatterevisor var ikke min plass i livet, og det visste jeg nok da jeg begynte. Jeg var utdannet bedriftsøkonom. Det var fristende å gå på skatteetatskolen med lønn. Men de fire pliktårene hos Fylkesskattesjefen var lange.
Han hadde en baktanke med å begynne i Coop, nemlig å jakte på en mer spennende jobb. Etter to år med revisjonsarbeid ble det en ledig stilling i Eiendomsavdelingen, som da var en liten avdeling, egentlig en forvaltningsavdeling.
Sprengte grenser i Coop Eiendom
– Der så jeg at jeg kunne få til noe hvis jeg fikk tillit i styret.
Sjefen i avdelingen var 62 år og på jakt etter en etterfølger. Men så ble han syk, og etter et år var Dag Børge Hustad blitt eiendomssjef. Han hadde en liten adminstrasjon, som driftet og forvaltet egne bygg. Det hendte de bygde noen lagerbygg til eget bruk. Så, i 2001, omorganiserte Coop Eiendom mye av virksomheten og opprettet regionselskaper. På Hustads initiativ kjøpte Coop Eiendom seg inn i Amfi, og en ny tid begynte, et paradigmeskifte: Det var første gang Coop gikk inn som medeier i et privat selskap.
Vi sitter i kantina i NKLs hovedkvarter. Hustad har hentet seg en enkel lunsj, grønnsaker og litt kjøtt og spiser med god appetitt.
– Hvorfor Amfi?
– Coop og Amfi hadde et kjøpesenter under bygging i Narvik, og jeg møtte Amfi-gründeren Lars Løseth, som jeg fikk veldig sans for. Jeg syntes at han gjorde mye riktig. Regionavdelingen manglet kompetanse på kjøpesenter, så jeg brukte tre måneder høsten 2001 på å banke igjennom i styret at vi skulle gå inn i Amfi Eiendom. Viseadministrerende direktør Øystein Kahrs i Coop la dette frem for styret og gjorde en kjempejobb.
Flertallet i styret var først skeptiske, de kalte Amfi et ”Reitan-selskap”, fordi Odd Reitan var en av gründerne sammen med Løseth. I Coop var man vant til å gjøre alt selv. Men denne høsten kjøpte Coop halvparten av Reitans eierandel.
– Noen sa at når Reitan selger, så er det en grunn for det, og noen antydet at ”nå er du blitt kraftig lurt”. Men det ble vi ikke. Og kjøpesenteret i Narvik ble en suksess.
Hustad gikk inn i Amfis styre og ble enda bedre kjent med Løseth.
– Jeg sa til Lars at vi må jo ha flere kjøpesentra sammen. Han var enig og glad for at Coop nå var inne i Amfi.
Reiser rundt og snakker trøndersk
Parallelt med dette bygde Hustad opp kompetansen i administrasjonen. De fikk stadig mer å holde på med.
– Med å bygge regionmodellen signaliserte vi at vi ikke ville bygge en tung administrasjon og drive eiendom fra Oslo. Vi måtte være ute der samvirkelagene er og bruke deres nettverk. I regionselskapene har det blitt ansatt en god del mennesker, slik at det er blitt gode fagmiljøer, som jeg holder kontakt med gjennom å sitte i styrene. Det fungerer veldig bra, også i forhold til samvirkelagene.
Med utstrakt reisevirksomhet i Midt-Norge er det opplagt en fordel å snakke trønderdialekt, hevder han, tørker seg rundt munnen med en serviett og gliser bredt:
– Det er ikke populært ute i distriktene at det kommer for mye blåruss fra Oslo og skal lære dem noe!
– Hvor mye penger har du å rutte med i år?
Han humrer en stund, koser seg kanskje ved tanken?
Leverte 90 milioner til NKL i fjor
– Vi har fått alt vi har bedt om av styret, så vi har investert ganske mye. Totalt har vel Coop eiendomsverdier for ca. to milliarder kroner. I løpet av en fem-års-periode er det bra, synes jeg.
– Har du et budsjett å forholde deg til?
– Ikke et vanlig årsbudsjett, mer prosjektbudsjetter, som vi ber om. Man vet aldri hva som dukker opp i løpet av et år. Hvis det plutselig er en tomt i Bergen som er viktig å få tak og som koster 100 millioner kroner, så må vi jo spørre om penger til det. Så lenge vi leverer bra resultater og greier oss uten å tilføres friske penger, så vokser vi videre på det vi har skapt. Vi er vår egen bank, og en melkeku for NKL. I fjor leverte vi et bidrag til NKL på rundt 90 millioner kroner.
Slik bidrar Coop Eiendom til å øke utbytteutbetalingene til medlemmene.
– Når Se og Hør skriver at Odd Reitan og Stein Erik Hagen har fått så og så mye utbytte, da øker medlemstallet hos oss. Flere kommer til oss og sier at det er for gæli at alt skal på ei hand.
– Hvilke egenskaper bør en eiendomssjef i Coop ha?
Rund i kantene, fast i klypa
– Han må være veldig rund i kanten. Og fast i klypa. Det er ingen tvil om at det er mer krevende å jobbe i vårt system enn for eksempel i Reitan-systemet, der det bare er noen få som styrer hele butikken. Det er ikke bare for meg å bestille et OBS-konsept og sette i gang hvor som helst. Samvirkelagene må være enige, NKL og Coop Norge og Coop Norden må være enig. Det må gås noen runder før alle involverte blir enige.
– Så du må ha visse overtalelsesevner?
– Ja, du må tro nok på det du holder på med, slik at du greier å overbevise de andre om at det er riktig. Du må være en entusiast og brenne for det du holder på med og jobbe mer enn gjennomsnittet.
– Derfor er du stadig på farten?
– Nettopp, der har jeg lært mye av Lars Løseth. Gardermoen er mitt andre hjem. Jeg har alltid mitt Travelpass på meg.
Synd for Hustad at det er slutt på bonuspoengene. Men med Travelpass til 150 000 kroner kan han reise så mye han vil i Norge med SAS-Braathen og Widerøe i ett år.
– Skal du drive denne businessen må du være ute. Er du ikke på rett sted til rett tid, er det noen andre der. Og da er du ikke med. Men miljøet er ikke større enn at du vet hva som skjer. Vi har gjort det sånn at vi inviterer faste samarbeidspartnere til bordet. Om vi er med på et Amfi-prosjekt, så får Amfi bli med på et av våre. Det samme gjelder for Norsk Bransjesenter og Profier, særlig hvor det er boliger.
Kraftig verdistigning
– Du har ansvaret for store verdier? Hvor store?
– I de siste fem årene har vi nok skapt verdier og etablert selskaper hvor det er merverdier på mellom 700 og 900 millioner kroner. Det er en kombinasjon av verdistigning på Amfi-aksjer og utviklingseiendommer.
– Det er ikke aktuelt å realisere dette?
– Nei, men det er godt å vite at de ligger der. Den store verdiskapingen ligger å finne råvarene, altså tomtene, og utvikle dem til handelsparker eller enkeltstående hus. På små steder er det ikke alltid rom for et kjøpesenter. Vi skal være et verktøy for samvirkelagene hele veien.
– Entusiasmen ligger i de store prosjektene?
– Det er artigere å få til et OBS enn en liten Prix. Men alt er artig når noe fungerer.
NKL er eid av en drøy million nordmenn, som er medlemmer av 155 samvirkelag. For ti år siden var det 370, og rett etter krigen 1500. Siden da har samvirkelagene blitt større og større. Men Coop Eiendom eier ingen samvirkelag. De er samarbeidspartnere. Coop Eiendom kan ha single purpose-selskap der et samvirkelag er inne med for eksempel 50 prosent.
– Dere får leieinntekter fra samvirkelagene?
– Ja, fordi vi tar ansvar for utvikling og drift av eiendommen deres. Så får de konsentrere seg om butikkdriften. Kunden skal ha en butikk han trives i, og i dag er det små marginer på det området, for konseptene er i utgangspunktet ganske like. Butikkene må fremstå som delikate.
– Hva er det egentlig som skiller Coop-kjeden fra andre dagligvarekjeder?
– Det er én vesentlig forskjell. Vi har en million eiere. Det overskuddet vi skaper, går tilbake til eierne, altså medlemmene.
– Og ellers?
– Forskjellen ikke særlig stor om du sammeligner en Mega med Meny.
– Hva er igjen av de gamle samvirkelagstankene og kulturen?
Nå heiser Hustad seg opp i stolen, lener kroppen sin fremover og ser oss inn i øynene. Vi rygger uvilkårlig en tanke tilbake.
Ideologiske rester
– Det er fortsatt noe igjen av dette. Det er ikke slik at samvirkelagsbestyrerne driver butikk på dagtid og fører regnskapene om kvelden og innkaller til dugnad. Men veldig mange i kooperasjonen brenner fortsatt litt for det de jobber med og tror på. Det er fortsatt mange medlemmer som ikke setter sine bein hos en konkurrent. Før i tida kunne bygdene være delt.
– Så hvis en butikk i dag går dårlig, så blir den lagt ned?
– I utgangspunktet er det sånn. Et stort samvirkelag har mange butikker. Hvis en butikk ikke bidrar med det store overskuddet, så får den likevel lov å fortsette for å serve kundene. Men blir den en belastning, forsvinner den. Medlemmene må bruke butikken sin hvis de skal ha den.
– Hva er det morsomste du holder på med akkurat nå?
Han tygger på det mens et smil vokser frem, slikker seg ørlite rundt munnen og svelger siste rest av lunsjen.
– Det var et vanskelig spørsmål. Det morsomte er vel å følge den oppskriften jeg føler fungerer godt. Det å skaffe tomta, være med å påvirke det som skal skje oppå, altså konseptet, og det å se flinke samarbeidspartnere løse oppgaven og du nesten bare trykker på knappen, og så er prosessen i gang. Og at vi er flere sammen. Vi ønsker flere etableringer og må ha mange baller i lufta samtidig.
– Favorittprosjekt?
– Vi har en tomt i Lillestrøm, helt inntil jernbanestasjonen. Den skal vi bygge ut med parkering i kjelleren, næring i første etasje og boliger over. 208 leiligheter ble solgt som hakka møkk.
Han nevner ikke det mye omtalte kjøpesenter- og boligprosjektet i Murmansk i regi av Arctic Eiendom, der han har vært styreleder frem til nå. Han var en av gründerne. Her har blant andre Amfi, Coop, Olav Thon og Storebrand tunge interesser. Nå er Hustad styremedlem.
– Burde du ikke lære deg litt russisk?
– Joda. Jeg meldte meg på kurs, men jeg fikk ikke tid til å møte opp.
Han knegger, nesten litt småflau.
– Skal du lære russisk slik at du kan kommunisere, så er det mye jobb. Men jeg burde lære meg nok til å forstå litt.
Vanvittig etterspørsel i Murmansk
Hustad har levert stafettpinnen videre til Storebrand og Amfi som skal følge opp byggearbeidene. Anbud er innhentet, leietakere står i kø, og salget av boliger er i gang. Prosjektet regnes som stort, også i russisk målestokk. Store entreprenører fra Moskva og St. Petersburg konkurrerer om anbudet. Prosjektledelsen blir norsk. Trond Sverre, som har ført Linstow gjennom Baltikum, skal være prosjektleder, opplyser Hustad.
– Vi tror at det er bare er å gjøre sånn (han knipser), så er det gjort. Det er en vanvittig etterspørsel etter både boliger og næringslokaler. Russland går for tiden veldig godt. Olje og gass er sentrale faktorer. Verdens største gassfelt, Shtokman, ligger bare 50 mil utenfor kysten. Nå begynner russerne å skjønne at noe er på gang. Det skaper forventninger, folk tør å satse igjen. Det er mye nyetablering av restauranter og butikker i Murmansk, en by på størrelse med Oslo. Dette er bare begynnelsen. Vi er først ute med et skikkelig senter i sentrum. Vi skal bygge noe annet enn de typiske russiske kjøpesentra som har store fellesarealer og veldig eksklusive butikker som veldig få har råd til å handle i. Det er noen der som har så mye penger at du tror det ikke. Og de vil bo standsmessig.
– Arctic-prosjektet blir mer for den vanlige russer?
– Det blir for folket! Den gamle stadiontomta blir byens samlingspunkt.
Hustads idé og ”baby”
Murmansk-senteret var Hustads idé. Det skal sies.
– Jeg fikk ideen etter at vi hadde lagt et møte til Murmansk sommeren 2003 bare for å se hva som skjedde der oppe. Ren nysgjerrighet. Jeg ble veldig overrasket over mulighetene. Stein Fiskebeck som var deleier i Coops Eiendoms regionselskap i Finnmark, var medgründer. Han hadde jobba med byggeprosjekter i Russland frem til rubelkrakket i 1998. Uten ham ville jeg ikke tenkt tanken, tror jeg. Han hadde et veldig bra nettverk, helt opp på guvernørnivå. Det trigget meg. Vi fant området ved stadion og laget en idéskisse om å utvikle det.
– Når dette er oppe og går, vil Coop Eiendom satse i andre deler av Russland?
– Ikke Coop Eiendom. Prosjektet har vært omstridt. Coop har aldri bedt meg om å gjøre noe i Russland. Dette er noe jeg har funnet på og invitert Amfi og Coop og andre.
– Du har personlige interesser i prosjektet?
– Jeg har en opsjon på kjøp av Stein Fiskebecks interesser der, det har vært en del av drivkraften min. Opsjonen måtte jeg tiltre på et tidspunkt der jeg måtte ta en risiko. Men dette er jo spennende uansett!
– Du kan løse ut en god slump penger på et gunstig tidspunkt?
– Det kan jeg, hvis senteret blir ferdig, drives bra og avkastningen er god, og det er vi ganske sikre på at det den blir. Men vi er også avhengige av at Russland fortsetter som et åpent land, og det er vi rimelig trygge på. Det går rette veien, landet blir mer vestlig.
– Kommer Coop til å engasjere seg mer eiendom i Russland hvis Murmansk-prosjektet går bra?
– Nei, men personlig synes jeg Russland er spennende. Ingen vet hva framtida bringer.
Hustad har knyttet mange kontakter både i Russland og Norge gjennom dette prosjektet. Det er kanskje naturlig å utvikle noe mer? Men business med russere er krevende, sier han.
– Det er komplisert å gjøre business med svensker, det blir enda verre med russere. Det sies at det går ti jøder på en armener, og det er armenerne som dominerer handelen i Murmansk-regionen.
Prosjekter i kø i Norge
– Det er nesten litt puslete å kjøre i gang byggeprosjekter i Kristiansund, Hamar, Gjøvik og Kristiansand og slike steder?
– Jo, men det er de prosjektene jeg bruker tid på. Arctic Arena er det stort sett andre som har dratt, selv om jeg har vært styreleder. Selv om prosjektene i Norge er små i forhold, så er det snakk om store og små handelsparker og kjøpesentra på 20 000 og 30 000 kvadratmeter.
Prosjektene ligger i kø, fra Hammerfest (Findustomta i sentrum), Alta, Bodø, Mo i Rana, Sandessjøen, Mosjøen, Namsos, Kristiansund, Gjøvik (trøbbel med tillatelse på grunn av kjøpesenterstoppen) til Kristiansand i sør.
– Coop satser på bilbaserte kjøpesentra, ikke på sentrumshandel?
– Jeg har veldig sans for sentrumshandel, ikke minst i Oslo. I den grad det går an å få til, så bør vi satse på det. De prosjektene jeg har nevnt utover i landet, er Obs-sentra med plasskrevende varer. Men vi vil ha dem så tett på sentrum som mulig. Vi vil helst forsterke sentrum i byene. Det er bygd såpass mange kjøpesentra i Norge at vi har stort sett det vi trenger av bilbaserte sentra. Derfor holder vi på med å utvide eksisterende sentra og bygge mer sentrumsbasert.
Samarbeider lokalt
– Coop Eiendom sponser Moss Fotballklubb?
– Det er Konseptbygg, som har mange prosjekter i Moss, og som vi eier en del av, som gjør det.
Coop Eiendom har en del eiendomsselskaper sammen med lokale gründere og investorer i enkelte byer. Dette er med på å skape en dynamisk byutvikling, mener Hustad, som velger samarbeidspartnere som har gode nettverk på eiendomssiden. Han bruker mye tid på nettverksbygging og er mye ute i felten for å finne gode tomter sammen med regionapparatet.
– Når vi kobler oss på lokale investorer, får vi et ekstra bein å stå på lokalt. Vi er veldig synlige i offentligheten fordi vi er en del av NKL, og derfor er vi sårbare når vi gjøre noe som kan kritiseres. Derfor legger vi stor vekt på å bygge skikkelig og opptre skikkelig. Omdømmet er veldig viktig for oss. Hvis noen lokalt vil boikotte Coops butikker på grunn av et eiendomsprosjekt, så har vi et problem.
Utålmodig og rastløs
Om det skulle være noen tvil: Hustad liker bedre å utvikle eiendom enn å forvalte den, utålmodig og rastløs som han er. Han har ikke tall på hvor mange styreverv han har. Kanskje er det nærmere hundre, sier han.
– Du slår sammen en drøss med styremøter?
– 70 prosent av styrevervene er i egne AS, og har vi et styremøte for Coop Eiendom, så er det også for datterselskapene og videre på den måten. Men jeg må ha fokus på selskapene. Det tar tid. Vi har mye kompetanse her i huset og i datterselskapene. For de store selskapene skriver jeg styresakene sjøl.
– Du har kommet deg igjennom uten å bli stilt til ansvar for feil?
– Ja, og jeg samarbeider med folk som tenker like langsiktig som vi gjør. Løseth er eksponenten for dette. Olav Thon også. Han sa da han var i Murmansk at når senteret sto ferdig skulle han gå på ski til Kirkenes. Dette er folk som har gjort det godt og likevel har føttene på bakken.
Ingen sanger, heller Valdresmarsjen
Det er kaldt ute, det er vinterferie og likevel full fart på jobben. Men om et par dager drar Hustad opp til fritidshuset i Vang i Valdres med familien for å lade batteriene. I tillegg vil han sjekke fremdriften på Coops eiendomsprosjekt på Beitostølen.
– Der kan jeg gå på ski uten å møte andre folk.
Da er han sammen med kone og tre barn i alderen 11, 13 og 16 år. Pluss to labradorer, den ene skal bli mor til fremtidige førerhunder for blinde.
Hjemme på Bekkestua driver han og kona tilbringertjeneste. Barna er med på mye.
– Særlig Twaekondo. Men nå vil eldstemann ta en pause og gjøre noe annet.
Han driver med Twaekondo selv også, og Dag Børge er ingen liten mann, så han kan nok rydde et kjøpesenter om det skulle være nødvendig.
– Jeg var i min livs form da jeg begynte i denne jobben. Men som du ser, har det gått én vei. Det har kosta meg tjue kilo!
Ham smiler godslig og klapper seg på magen, som ser ut til å ha en stor arbeidskapasitet, utviklet gjennom mye overtidssmat i hektiske tider.
Lunsjen er over, Hustad er mett, og vi har fått mat til nok et portrett.
