Megler Smekk

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

I Gulating lagmannsrett i Bergen ble Notar nylig dømt til å for ha å ha rådet en huseier til å selge huset for 3.7 millioner kroner. Megleren sa at det ikke var flere interesserte og høyere bud enn det kunne ikke huseier vente å få. Dagen etterpå kom et bud inn på 4.25 millioner. Nå er Notar Eiendom dømt til å punge ut mellomlegget og dessuten betale meglerkostnadene på 109 000 kroner tilbake. Alt i alt beløper det hele seg til 915 000 kroner, inkludert saksomkostninger. Mens megleren fortalte selgeren at flere bud neppe ville komme, var det i realiteten tre interessenter med i bildet.

LurtTil NæringsEiendom sier avdelingsdirektør Tom Bolstad hos Forbrukerrådet at for enkelte eiendomsselskaper virker det som om tempo og volum er det viktigste. Han føyer til at også Norsk Eiendomsmeklerforbund har uttalt at tempoet i salg av boliger og eiendommer er for høyt. Budfrister på en halv time hører ikke hjemme noen steder. ? Man må legge opp dette slik at folk får muligheten til å tenke litt. Det skal ikke være slik at meglerne ser det som om å få gjøre salgene fortest mulig unna. De siste fem årene har Notar blitt klaget inn til Forbrukerrådet hele femten ganger av misfornøyde kunder.

Meklerfirma vantMen det finnes også eksempler på at megler vinner saker. I Frostating Lagmannsrett i Trondheim vant EiendomsMegler1 det som deres prosessfullmektig, advokat Joar Grimsbu i advokatfirmaet Schjødt, vil karakterisere som en prinsipielt viktig dom. Firmaet erkjente å ha gitt uriktige opplysninger om dokumentavgiften til en kjøper av en leilighet på toppen av Byhaven. Prisforlangende på leiligheten var 2 850 000 kroner ? og kjøper fikk opplyst at dokumentavgiften ville ligge på tre til fem tusen kroner. Da ble overraskelsen desto større da han etterpå ble presentert ett krav på 69 250 kroner. Kjøpet ble imidlertid gjennomført og den rette dokumentavgiften ble betalt. Men kjøperen gikk etterpå til sak i byretten for å få megleren til å betale mellomlegget. Her vant han ? og dessuten ble EiendomsMegler 1 dømt til å betale saksomkostningene på 31 600 kroner. De anket saken videre til lagmannsretten. Lagmannsretten kom frem til at boligkjøper ikke har tapt noe økonomisk, selv om det ble gitt uriktige opplysninger om dokumentavgiften. Fordi dokument-avgiften til staten ville ha havnet på nærmere 70 000 kroner uansett om megler hadde gitt riktige opplysninger. Kjøper ble dessuten dømt til å betale saksomkostningene for begge rettssakene på 80 778 kroner. Advokaten til selskapet konkluderer at dette dreier seg mer om et erstatningskrav om skuffede forventninger.

KlagenemndaDet er kun selskaper som er medlem av Norsges Eiendomsmeglerforbund som kan bli klaget inn til Klagenemnda til eiendomsmeglingstjenester.Notar, for eksempel, er ikke medlem av dette forbundet. Men man har mulighet til å klage til den Norske Advo-katforeningen. Ellers er Forbrukerrådet og domstolene det som er mest brukt. Lederen for klagenemnda, Trygve Bergsåker, sier til NæringsEiendom at det er generelt god standard på norske eiendomsmeglere. ? Vi behandler i underkant av 200 saker per år ? og det er registrert rundt 50 000 omsetninger i samme tidsrom. Men det betyr jo ikke at det bare er 200 misfornøyde kunder. Som en kommentar til mediefokuseringen på tabber blant eiendomsmeglere, mener Bergsåker at det oppstår uheldige enkelttilfeller hvor selv dyktige meglere kan gjøre feil. Han sier at det ofte er noen bestemte meglere som havner i søkelyset på en negativ måte, og at dette er med på ødelegge for de andre i bransjen.? Jeg har ingen tilfeller å peke på, men man leser jo avisen om uheldige utslag. Han sier at de mindre selskapene er ofte kjent for god service, mens de store er kjennetegnet med mange ufaglærte personer, med noen ganske få godkjente eiendomsmeglere som kontrollerer. De små selskapene har gjerne to til tre autoriserte meglere som har bare noen få ufaglærte under seg. Dermed har disse bedre sjanse til oppfølging og kontroll.

Stemmer klagestatistikken?Tidligere i vår gikk Per Olav Borgaas hos eiendomsfirmaet Soelveig Meum i Fredrikstad ut og rettet fokus mot det høye antallet meglerklager. Han henviste til en statistikk fra Forbrukerrådet i Østfold som ble publisert i Fredriksstad Blad. Da tallene fra første kvartal ble publisert ble det beregnet at trolig 600 meklerklager vil komme inn i løpet av året. Økningen på klager på omsetning av fast eiendom vil i år være på 17 prosent. Borgaas var skeptisk til hvordan Forbrukerrådet i Østfold registrerte klagene. Han mente at mange av klagene er feil som huskjøper oppdager i ettertid og som burde vært rettet mot selger heller enn meglerne. Men Forbrukerrådets leder i Østfold, Olav Nyhus, mener at meglerne må tåle å få pepper. Til Fredriksstad Blad uttaler han at de får mange henvendelser som går på misnøye med salg av eiendom gjennom megler. Og ofte er det slik som Borgaas nevner – at klagene gjelder mangler som kjøper oppdager i etterkant av salget. Nyhus sier at det bør være naturlig for meglerne å ta i mot slik kritikk.– De tilbyr profesjonell hjelp og tar seg godt betalt, sier han. Nyhus mener at et typisk tilfelle kan være en eldre dame som selger huset sitt til en barnefamilie. Dermed er det en helt annen slitasje som oppstår. Han nevner at hvis et hus har et rørsystem som er opptil 40 år gammelt, er det klart at en slik familie raskt vil få seg en overraskelse. Konklusjonen til Nyhus blir at meglerne må gi generell informasjon på forhånd som demper forventningene til kjøper.? Det er jo vel så viktig, istedenfor å bare trekke frem de positive egenskapene til huset, konstaterer han.