10 om miljø: Grønne obligasjoner

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Det tror Olav T. Løvstad i DNB (bildet), som leder bankens engasjementer innenfor næringseiendom og bygg og anlegg. Han må låne ut 75 milliarder kroner i året bare for å opprettholde utlånsvolumene. Løvstad vil ikke ha noen formening om spørsmål om Enova, BREEAM-sertifisering eller når plusshus blir en selvfølge i markedet, men merker som långiver at de grønne byggene kommer.

– Hvor opptatt er leietakerne av grønne bygg?– Vi merker en økende interesse for dette, men foreløpig er vårt inntrykk at det har begrenset viktighet, sier han.

Høy kvalitet– Vil leietakerne betale mer for å være i grønne bygg?– Leietakerne er villig til å betale for høy kvalitet. Dersom et bygg i tillegg har høy miljøstandard, oppleves det nok som et gode, uten at dette er utslagsgivende.

– Hvem er Norges beste grønne eiendomsutvikler?– Det er økende fokus på dette fra flere aktører, blant annet har vi merket oss det Entra og Aspelin Ramm har gjort innen dette området.

Bransjen går foran– Er myndighetene en sterk nok pådriver i miljøkravene?– Her ser vi at deler av eiendomsbransjen går foran. Etter vår vurdering kunne myndighetene vært enda mer aktive innenfor dette området.

– Skal vi bygge høyt og tett?– Det avhenger naturlig nok av hvor man er, men dette er nødvendig for å utnytte knutepunktene vi har best mulig og på en mest mulig miljøvennlig måte.

– Hva blir den neste grønne bølgen i eiendomsbransjen?– Flere passivhus og såkalte plusshus. Vi tror også at såkalte grønne obligasjoner (green bonds, red.anm.) vil komme sterkere, også innenfor eiendomsbransjen.

Påvirker bankene– Bør man få bedre lånebetingelser når man bygger miljøvennlig?– Implisitt får man dette gjennom antatt lavere driftskostnader og energiforbruk. Byggene er mer attraktive for leietakerne i fremtiden og har lavere antatte rehabiliteringskostnader i løpet av eiendommens livsløp. Dette påvirker bankens vurdering av risiko og dermed lånebetingelser, sier Løvstad.

Han tilføyer at temaet også er tatt opp i Unions bankundersøkelse for andre kvartal i fjor. Her er de åtte største bankene er spurt om hvordan miljø påvirker kredittgivning og pris.

– Hovedkonklusjonen da var at dette ikke hensyntas i særlig stor grad.