Mangler oversikt
Staten vet overhodet ikke hvor mye deres virksomheter betaler i husleie til private aktører.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Adm. direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen (bildet) i Statsbygg var invitert av BA-HR til å snakke om å bygge for fremtiden, under et lite seminar på Tjuvholmen i går.
Vaagaasar Nikolaisen sa at fra da han begynte i Statsbygg for tre år siden, lå de årlige investeringene i nye bygg på 3 milliarder kroner, mot 7 milliarder i dag.
Går ikke ned– Det er ikke noe som tyder på at det går ned med det første, sa Vaagaasar Nikolaisen. Statsbygg bygger i utgangspunktet ikke kommersielle kontorbygg, men formålsbygg.
Statsbygg forvalter 2000 eiendommer på til sammen 2,8 millioner kvadratmeter og hadde i 2015 husleieinntekter på 4,1 milliarder og et driftsresultat på 1,7 milliarder. Statsbygg investerer ikke sammen med private aktører.
– Vi må til regjeringen hvis vi skal være med andre på investeringer over 15 millioner kroner, fortalte Vaagaasar Nikolaisen. Statsbygg kjøper eiendommer årlig for i størrelsesorden 150-120 millioner kroner. I fjor utgjorde kjøpene 182,5 millioner kroner, salgene 175,9 millioner, mens selskapet avga 570 millioner i utbytte til staten.
Rådyre byggByggene Statsbygg fører opp, er gjennomgående langt dyrere enn kommersielle kontorbygg satt opp av private aktører.
– Inklusive tomtekostnader bygger vi fra lavt nede på 30-tallet til oppe på 70-tallet, sa Statsbygg-sjefen på spørsmål fra NE nyheter, og siktet til tusen kroner per kvadratmeter. Leiekostnadene er deretter.
– Det er kostnadsdekkende husleier, de skal blant annet dekke vedlikehold, bekreftet Vaagaasar Nikolaisen. Men statlige virksomheter er også en stor leietaker hos kommersielle aktører, og her har ingen oversikt over de totale leiekostnadene.
10-20 mrd.?– Ingen vet hvor mye staten betaler i leie til de private aktørene, men anslagene ligger på mellom 10 og 20 milliarder kroner i årlige leieutgifter. Noen av de statlige virksomhetene er flinke, mens andre blir rundjult, sa Vaagaasar Nikolaisen om de statlige leietakernes forhandlingsevne. Han skrøt av selskapets rådgivningsavdeling for å hjelpe leietakerne med å forhandle kontrakter.
– Vi sparer staten for 400-500 millioner kroner i året på å rådgi de statseide virksomhetene. Nå har vi fått lov av regjeringen til å opprette en database, der man kan se hvor mye den enkelte virksomhet bruker av arealer og hva de betaler. I Storbritannia kaller de denne listen for «naming and blaming», og her ligger det masse penger for eierne våre, sa Vaagaasar Nikolaisen. Han mener en slik database vil gi større transparens og effektivitet.
