– Disse varslene kan få betydelige virkninger for en rekke kommuner som har gjennomført liknende prosjekter og som risikerer tilsvarende tilbakebetalingskrav. Alle prosjekter vil imidlertid ikke stå i samme stilling. Dette beror på organisering og hvilke aktiviteter som foregår i byggene, sier advokat og partner John Olav Auran i EY.
Problemstillingen gjelder ikke bare konserthus, men kan også ramme kulturhus, flerbrukshaller og andre kulturarenaer i kommunen/fylkeskommunen – også de som er kombinerte kultur- og idrettsarenaer.
Les også: Glemt å tinglyse?
Les også: Nytt moms-direktiv
– Kravene vil også skape stor usikkerhet for økonomien i prosjekter som nå ligger i støpeskjeen. Det er derfor et behov for rask avklaring. Skulle disse sakene gå til rettsapparatet, må kommunene dog være innstilt på å leve med usikkerhet knyttet til kompensasjon i flere år, sier Auran.
Etter kompensasjonsloven har kommuner i utgangspunktet rett til å få tilbakebetalt merverdiavgift ved alle kjøp av varer og tjenester. Det finnes imidlertid noen unntak som innebærer at kommunen ikke får tilbakebetalt merverdiavgift på enkelte anskaffelser.
Les også: Ny momsfelle i eiendomstransaksjoner
Les også: Nok en momsfelle for fall
Varslene fra avgiftsmyndighetene dreier seg om det er mottatt kompensasjon for merverdiavgift i strid med et av disse unntakene.
– Unntaket som Skatteetatens varsel bygger på, sier at kommunen ikke får kompensasjon når det drives en økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke har rett til kompensasjon.
Økonomisk aktivitet betyr å tilby varer og tjenester i et marked. Skatteetaten har uttalt at konferanser, teaterforestillinger, filmfestivaler og konserter anses for å være økonomisk aktivitet. Her kan det også være grunn til å tro at Skatteetaten anser svømmehaller som økonomisk aktivitet.
Les også: En viktig dato
Les også: Vurderer nye regler for eiendoms-AS
Auran anbefaler at de kommunene som nå er i faresonen for å få kontroll fra Skatteetaten foretar en gjennomgang for å avklare om dette rammer de.
– Vår erfaring er at det er bedre å ta tak i dette selv, enn at Skatteetaten foretar egne kontroller.
Kommunene har uttalt at Skatteetatens syn ikke aksepteres og at de om nødvendig vil prøve sakene i rettsapparatet.
– Slik vi ser det vil sakene i så fall reise en rekke spørsmål, sier EY-advokaten.
– Regelverket om statsstøtte er utformet slik at man i utgangspunktet har en relativ vid definisjon av hva som utgjør ulovlig statsstøtte. Fra dette er det så gitt en rekke unntak, blant annet på kulturområdet. Etter forarbeidene skal dette unntaket videre forstås i samsvar med tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen. Det er tvilsomt om Skatteetatens varsel i disse sakene er i samsvar med disse reglene det er henvist til.
Les også: Kvinner mangelvare på advokat-rankingene
Les også: Legal500: Dette er Norges beste eiendomsadvokater
– Det kan ellers se ut at kompensasjonsordningen som ble innført i 2004 nå begynner å bli så uthulet at man etter hvert bør vurdere om den har utspilt sin rolle, sier Auran.
Ordningens formål er å åpne for at næringslivet skal ha bedre betingelser for å kunne levere ytelser på området hvor kommunen ikke har rett til ordinære fradrag for merverdiavgift. Siden ordningen ble innført er det merverdiavgiftspliktige området blitt utvidet.
Les også: – Ugunstige skatteregler for utleieboliger
– Når samtidig unntakene i kompensasjonsordningen utvides, skjer det en reduksjon i hvor stor del av kommunal sektor ordningen vil ha betydning. Sett i sammenheng med at ordningen er komplisert å forholde seg til, kan en etter hvert stille seg spørsmålet om de administrative kostnadene står i samsvar med nytten, avslutter John Olav Auran i EY.
Les også: Ny dom om mva og tap på fordring
Les også: Nye regler for eiendomsmeglere
Les også: Flere forsikrer seg
