I Norge har allmenheten fra gammelt av kunnet utøve en viss bruk over annen manns eiendom.
– Retten til slik bruk blir gjerne betegnet som allemannsretten, sier partner og advokat Erling Høyte og fast advokat Ulrik Rød Karlsson i advokatfirmaet Arntzen de Besche.
– Nærmere bestemt kan allemannsretten sies å være en samlebetegnelse på den rett alle og enhver har til å være og oppholde seg i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen det ferdes på.
Les også: Slik unngår du skjær i sjøen
Les også: Hvem tar skatteregningen?
Les også: Nå blir det eiendomsskatt i Oslo
Utmark og innmark
– Finnes det formelle regler om allemannsretten?
– Reglene om allemannsretten var lenge aksepter uten noen formell rettslig regulering, men en viktig kodifisering av reglene fikk vi i friluftsloven av 1957. Friluftsloven har en formålsparagraf hvor det blant annet fremgår at lovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel og opphold i naturen.
Les også: Glemt å tinglyse?
Les også: Nytt moms-direktiv
– Hva er det mest sentrale innholdet for allemannsretten?
– Det viktigste er nok utvilsomt retten til å ferdes over annens manns eiendom. Foruten å i seg selv være svært viktig, er ferdselsretten en selvsagt forutsetning for utøvelse av andre elementer i allemannsretten, sier Høyte.
Ferdselsretten beror på hva slags eiendom det er tale om å ferdes på. Hager og området rundt privat bebodde boliger har naturlig nok krav på større vern enn fjerntliggende fjellstrøk. Lovgivningen skiller mellom det man kaller innmark og utmark.
Les også: En viktig dato
Les også: Vurderer nye regler for eiendoms-AS
Med innmark menes typisk hustomt, dyrket mark og lignende områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til ulempe eller sjenanse for grunneier.
Utmark derimot, er som hovedregel all annen udyrket mark.
I utmark kan enhver ferdes fritt til fots og på ski når forholdene tillater det og under forutsetning av at det skjer på en hensynsfull måte. Det samme gjelder som utgangspunkt også for annen ikke motorisert ferdsel, typisk med sykkel og hest.
– I innmark er retten mer snever. Det er bare i vintertiden når innmarken er dekket av snø og frost at man kan ferdes til fots eller på ski. I sommertiden har allmenheten ikke noen ferdselsrett i innmarken.
Les også: Legal500: Dette er Norges beste eiendomsadvokater
Telt ok, men ikke i ukevis
– Hvilke andre rettigheter enn ferdselsrett har allmenheten?
– Vi kan nevne retten til å slå opp telt og til annet opphold. Slik rett har man kun i utmark, og telt må ikke settes opp nærmere enn 150 meter fra bebodd hytte eller hus. Uten samtykke fra grunneier er det dessuten ikke lov å telte i mer enn to døgn på samme sted, sier Karlsson.
Allmennheten har også rett til å plukke og ta med seg ville bær og sopp i utmarken, såfremt dette skjer på en hensynsfull måte.
Et unntak gjelder for multer i landets tre nordligste fylker. Her kan grunneier nedlegge forbud mot å plukke og medta multer, men multer kan uansett plukkes og spises på stedet.
Les også: Ny dom om mva og tap på fordring
Les også: Nye regler for eiendomsmeglere
– Vi vil også fremheve at det er viktig at allmennheten er klar over at rett til jakt, fangst og fiske som det klare utgangspunkter tilkomme grunneier alene. Det må derfor vises betydelig varsomhet med å utøve slike aktiviteter uten å ha forhørt seg med grunneier eller satt seg inn i lokale regler, sier de Besche-advokatene.
Kan pådra seg erstatningsansvar
– Er det noe allmennheten må være særlig klar over ved utøvelse av sine rettigheter etter allemannsretten?
– Ja, allmennheten må fare varsomt frem og opptre i samsvar med sunn fornuft. I motsatt fall kan man risikere å bli bortvist og faktisk også risikere å pådra seg et erstatningsansvar. Dersom belastningen på et område blir for stor gir dessuten friluftsloven hjemmel for å gi særlige adferdsregler som nærmere regulerer allmennhetens rett til bruk, sier Erling Høyte og Ulrik Rød Karlsson i advokatfirmaet Arntzen de Besche.
Les også: Utlendingene endrer markedet
