Fra 1. januar 2016 innføres krav til seriøsitet for foretak som søker om sentral godkjenning. Den nye ordningen skal gjøre det enklere for foretak å vise at de er seriøse i sitt arbeid.
Cirka 15.000 foretak er sentralt godkjent av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Nå må disse, og nye bedrifter som kommer inn i ordningen, dokumentere mer enn at de er faglig kvalifisert.
Les også: – Bygg21 skal styrke bransjen
– Det er mange useriøse aktører i byggebransjen. Det er et samfunnsproblem. Nå gjør vi det enklere å være seriøs, og vanskeligere å være useriøs, sier Sanner.
Les også: Solid utvikling i Kruse Smith
Les også: Ny konkursrekord i bygg og anlegg
De som blir sentralt godkjent må fra nyttår vise
• At foretaket ikke skylder skatter og avgifter.
• Hvor mange ansatte selskapet har meldt inn i Arbeidsgiver- og arbeidstagerregisteret.
• At foretaket kan levere HMS-erklæring for sine ansatte.
Det vil også bli mulig å synliggjøre om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, og om foretaket har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring.
Les også: Bygge-Norge taper markedsandeler
Les også: Langer ut mot byggebransjen
Les også: Studenter vil forvandle byggeplasser
DiBK har sammen med Skattedirektoratet fått på plass et system som gjør det mulig å hente inn relevant informasjon om virksomhetene.
DiBK har også utarbeidet et nytt merke for sentralt godkjente bedrifter, som vil brukes fra nyttår.
– Vi håper at byggenæringen tar i bruk dette merket aktivt i sin profilering. Da blir det enklere også for forbrukerne å vite hvilken bedrift som er seriøs, sier Sanner.
Lokal godkjenning i kommunene oppheves 1. januar 2016 etter pålegg fra ESA.
– Men kommunene skal fortsatt fatte vedtak om å frata ansvarsrett hvis foretaket ikke er kvalifisert. Har kommunene kjennskap til useriøse foretak skal de stoppes. Kommunene får nå frigjort ressurser til tilsyn som før gikk til behandling av lokal godkjenning, sier Sanner.
Les også: Milliardrush for Bunde Bygg
Les også: Bygger nok et Powerhouse i Sandvika
