Rentefradragsreglene i strid med EØS-avtalen

Norge innførte med virkning fra 1. januar 2014 nye regler for begrensning av fradrag for renter betalt til nærstående. Reglene innebærer at det skal beregnes en rentefradragsramme som rentene må være innenfor for at det skal gis fradrag. Rentefradragsrammen tilsvarer et selskaps skattemessige EBITDA, og rentefradragsrammen utgjør 25 % av dette (tidligere 30 %).

Les også: Avklarende om rentefradrag

Dersom selskapet har netto rentekostnader som overstiger denne rammen, og dette overstigende beløpet er renter betalt til nærstående, så må rentefradraget reduseres og fremføres til senere år (inntil 10 år). For selskaper som har netto rentekostnader som ikke overstiger et innslagspunkt på 5 millioner kroner, vil reglene ikke komme til anvendelse.

Reglene gjelder uavhengig av hvor den nærstående långiveren er hjemmehørende, det vil si både overfor norske og utenlandske kreditorer. For norske konsern vil det være visse muligheter for å tilpasse seg reglene og optimalisere rentefradragsrammen ved å gi konsernbidrag. Mottatt konsernbidrag vil øke rentefradragsrammen. For konsern med både norske og utenlandske selskaper vil konsernbidragsreglene kun være anvendelig mellom de norske selskapene.

Etter ESAs syn er de norske reglene indirekte diskriminerende. Selv om de gjelder på like vilkår for konsern som opererer innenlands og over landegrensene, er det i følge ESA usannsynlig at de i praksis vil bli brukt på lån innenfor et norsk konsern. Konsekvensen er en ulempe for konsern som opererer på tvers av landegrensene, og ESA mener dette bryter med EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett.

Les også: Rentefradragsbegrensningen vil ramme eiendomsbransjen

ESA bestrider ikke at den norske lovgivningen søker å oppnå gyldige mål som å opprettholde en balansert fordeling av beskatningsmyndighet mellom EØS-statene, samt å unngå skatteunndragelse- og misbruk. Men de norske reglene går lenger enn hva som er nødvendig for å oppnå dette, ettersom de ikke begrenser seg til å forhindre kunstige ordninger opprettet for å unngå beskatning.

ESA sendte et formelt åpningsbrev til Norge i saken i mai 2016 som Finansdepartementet har svart på, og ESA har nå tatt neste skritt i saken gjennom en grunngitt uttalelse. Dersom Norge ikke følger opp innen to måneder, kan saken bli tatt til EFTA-domstolen.

Saken vil ha stor betydning for selskaper som har opparbeidet et fremførbart rentefradrag, samt for fremtidige rentefradrag som kunne blitt avskåret. Det må forventes at Finansdepartementet har vurdert dette over en viss tid, siden saken startet i mai 2016.

Vi antar derfor at det raskt vil komme en avklaring av hvorvidt det vil komme en regelendring for å tilpasse seg ESAs syn i saken, eller hvorvidt Finansdepartementet er uenig med ESA og har tenkt å kjøre saken videre.

Anders Myklebust er partner ved Wikborg Reins Oslo-kontor og er tilknyttet firmaets fagområde skatterett.

Les også: Rentebegrensning for norske eiendomsselskaper