Grønn profil gir fjær i hatten

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Norsk byggforskningsinstitutt starter i januar det første kurset for kommende miljøinspektører.– Med Økoprofil følger Norge egentlig bare etter en internasjonal utvikling. I land som Sverige og Storbritannia har man allerede godt fungerende miljøklassifiseringssystemer for næringsbygg, fremholder dr.ing. Svein Haagenrud. Han er leder for den relativt nyopprettede driftsorganisasjonen for Økoprofil hos Norsk bygg-forskningsinstitutt.I en tid der miljøutfordrin-gene er mange, skal Økoprofil få frem næringseiendomsbransjens evne til ansvar for miljøet. Økoprofil skal bidra til at næringseiendommer forbedres miljømessig sett og samtidig gi miljødokumentasjon ved kjøp og salg av slike.Ordningen skal også fungere som en rettesnor i forbindelse med prosjektering, rehabilitering, ombygging og nybygging og veilede dem som forvalter næringseiendom. Virker klassifiseringen som planleggerne har tenkt, skal Økoprofil i tillegg bidra til at miljøkrav fra myndigheter, markedet og interessegrupper håndteres på en bedre måte.Dette man sitter igjen med etter evaluering, gir ikke rett til å smykke seg med noe grønt merke, bare mulighet til å dokumentere.

Ytre miljø, ressurser og inneklima

– Metoden tar for seg de tre hovedområdene ytre miljø, ressurser og inneklima. Til det ytre miljø hører undergruppene utslipp til luft, grunn og vann, avfallshåndtering, utearealer og transport, sier Haagenrud.– Bak ressurser finner man miljøparametre knyttet til undergruppene energi, vann, materialer og land. Området inneklima omfatter fem forskjellige klimatyper samt ventilasjon, renhold og fuktighet. Et bygg som evalueres etter Økoprofil, vil bli målt etter ca. 140 parametre.Mange vil trolig være enige i at rutiner for registrering av miljøfarlige stoffer er et relevant parameter for avfallshåndtering. Færre vil kanskje ha tenkt på at parameteret solavskjerming mot sør, øst og vest kan ha en klar innvirkning på energibruken i et bygg.Litt overraskende kan det nok også være at møbeltetthet i kontorer er tatt med som et parameter innen mekanisk klima.

Skolering

Miljøklassifiseringen vil bli foretatt av inspektører som er opplært i metoden av Øko-profils driftsorganisasjon. Som grunnlag for opplæringen kreves noen års praksis som ingeniør, arkitekt eller annet likeverdig virke. Inspektørene kan la seg sertifisere for alle hovedområdene eller for områdenes ytre miljø/ressurser eller inneklima alene. Slår Øko-profil gjennom slik Haagenrud håper, vil utvilsomt takstmenn og beslektede grupper her se mulighet for en utvidelse av inntektsgrunnlaget.– Prisen for en økoprofil vil selvfølgelig avhenge av hva slags eiendom det er tale om. Vi vil uansett legge vekt på at det ikke skal bli for dyrt og antydningsvis tror jeg 15.000,- kroner for en vanlig næringseiendom ikke vil være så langt unna hva det virkelig vil koste, sier Haagenruds kollega Sverre Fossdal.Under sin befaring høyt og lavt på bygget vil inspektøren tildele eiendommen karakterer fra 1 til 3 for hver av parametrene. Hvert av hovedområdene får til slutt en gjennom-snittsscore, som tilsammen danner eiendommens økopro-fil. Snittresultater fra 0 til 1 er akseptable, fra 1 til 2 bra og fra 2 til 3 utmerkede.Å utarbeide en økoprofil krever i tillegg til befaring også innhenting og studier av dokumentasjon og datasimulering av energibruk og inneklima. Ferdige profiler vil bli lagret i en database for sammenligninger og statistikk.

Næringseiendom og miljø

En del av bakgrunnen for miljøklassifiseringen er å finne i eiendomskrakket på slutten av 80-tallet. Mange banker ble sittende med en rekke næringseiendommer i fanget og begynte i sterkere grad å interessere seg for den egentlige verdien av det de satt med. Oppmerksomheten rundt forhold knyttet til eiendommers livsløp ble sterkere. Sluttdokumentet Agenda 21 – dagsorden for 21. århundre – fra FN-konferansen i Rio i 1992 bidro også til en sterkere fokus på miljøkonsekvenser av bygg og anlegg. Når 40 prosent av materialer i bruk anvendes på bygg globalt sett, må dette få store konsekvenser for blant annet energibruk og avfall.Økoprofil inngår i programmet ØkoBygg, som skal bidra til en mer miljøeffektiv bygg-, anlegg- og eiendomsbransje. Utviklingen av Økoprofil startet høsten 1994 på initiativ fra Miljøvern- departementet og har involvert mange aktører i byggebransjen. I 1996 fikk miljøstiftelsen Grip senter i oppdrag å etablere en driftsorganisasjon for miljøklassifiseringen. Markedsføringen av ordningen overfor eiendomsbransjen starter med en konferanse i januar neste år.