Enova delte ut 450 mill. til eiendomsbransjen

Samlet fikk 498 prosjekter i kategorien ”bygg og eiendom” støtte fra Enova i fjor. Samlet var støtten på hele 450 millioner kroner. Den største støtten ble gitt til Statsbygg og Livsvitenskapsbygget. Prosjektet fikk tilsammen 31,6 millioner kroner fra Enova. Nummer to målt etter antall kroner mottatt er Nye Jordal Amfi. Den nye ishockeyarenaen blir en passivhus-ishall. Nummer tre på listen er Via-prosjektet. Bygget som er på 54.000 kvadratmeter skal utstyres med smart styring av energisystemene og en energiløsning som effektivt leverer både varme og kulde.

Størst mottaker av midler var Oslo. Av tilsammen 498 prosjekter som mottok støtte var 91 av dem i Oslo. Samlet gikk cirka 200 av de 450 millionene til prosjekter i hovedstaden. Til sammenligning var det 19 prosjekter i Bergen som fikk støtte for tilsammen cirka 20 millioner kroner. Størst av bergensprosjektene var Solheimslien Borettslag som fikk 11,5 millioner kroner i støtte til rehabilitering av bortettslaget. Nummer to på listen er Veidekke, Instanes og Thunes sitt kontorprosjekt på Storetveit. De fikk 2,9 millioner kroner i støtte fra Enova. I Trondheim fikk de støtte til 28 prosjekter for samlet cirka 20 millioner kroner. I Stavanger måtte de nøye seg med støtte til 17 prosjekter for tilsammen cirka 10 millioner kroner.

Selv om Enova deler ut mange og store beløp i løpet av et år ønsker de gjerne å dele ut mer.– Vi vet at det er et stort potensial for lønnsom energieffektivisering som ikke blir tatt ut. Vi vet også mye om hvorfor dette ikke skjer: Mange byggeiere mangler kompetansen til å etterspørre energieffektive tiltak, den økonomiske gevinsten kan fremstå som liten for den enkelte leietaker og byggeier, og rehabilitering og oppussing kan oppleves som en krevende prosess med alt det medfører av planlegging og koordinering med leverandører og leietakere, sier utviklings- og markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Enova mener løsningen ligger i å stimulere de aktørene som ser forretningsmuligheter i å få ned energibruken i bygg- og eiendomsmarkedet.– De som knekker koden vil potensielt kunne ta del i et marked på mange milliarder kroner i året, bare ved å gjennomføre det som fremstår som bedriftsøkonomiske lønnsomme tiltak. Og det finnes aktører med forretningsmodeller som har lykkes allerede. Vi ser for eksempel at flere norske kommuner har redusert energibruken sin med 30 prosent gjennom såkalte energisparekontrakter, samtidig som firmaene som har påtatt seg å gjennomføre tiltakene sitter igjen med en rimelig fortjeneste.

Les mer om tilskuddsordningen fra Enova her