Den store skattefordelen
Svært velstående personer kan få en pen avkastning i form av spart formueskatt ved å investere i næringseiendom.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Morten Bergesen har gjort det. Rasmussen-familien har gjort det. Høegh-familien har gjort det. Det er ikke tilfeldig at mange av Norges rikeste har plassert store verdier i næringseiendommer. I tillegg til at en gunstig utvikling i eiendomsmarkedet har sendt verdiene kraftig oppover har næringseiendom som spareform store skattemessige fordeler for de rikeste investorene.
Rikerud kjøperDen siste markedsrapporten til Akershus Eiendom illustrerer hvilke utslag skattefordelen ved å investere i næringseiendom har for de mest velstående investorene. I et tenkt eksempel blar investor Rikerud opp 535 millioner kroner for en av byens mest attraktive eiendommer. Eiendommen har en netto skatteverdi på 100 millioner kroner og med kjøpesummen får Rikerud en yield på 4 prosent. Uten økte leieinntekter er ikke avkastningen all verden.Men Rikerud vil spare formueskatt på 4,78 millioner kroner. Det vil øke avkastningen på investeringen med 0,89 prosentpoeng til 4,89 prosent.
DebattI fjor sommer kunne Dagens Næringsliv fortelle at finansrådgiverne i Acta fristet med null formueskatt ved å investere i eiendomsprosjekter.– Vår typiske kunde er en 55 år gammel mann med nettoformue, og som folk flest mangler han motivasjon til å betale formuesskatt, sa Acta Ålesunds sjef Kjetil Fladmark til Pressekontoret.Actas råsalg av eiendommer skapte stor debatt.– Det er helt forferdelig, dette her. Eiendomsmarkedet er jo i ferd med å koke fullstendig over. Ola Nordmanns aversjon mot å betale skatt, kombinert med at mange oppfatter eiendom som en sikker investering, har lokket mange uerfarne investorer inn i dette markedet, sa skatteprofessor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole (NHH) til Dagens Næringsliv.Han vil at myndighetene skal tette skattehullet ved å sette opp ligningsverdien på næringseiendommer.
FormueskattenFor en ligninsformue over 200.000 kroner må det betales formueskatt til stat og kommune. Til kommunen betaler den formuende 0,7 prosent skatt på hele den skattbare formuen over 200.000 kroner. Til staten betaler man 0,2 prosent skatt på beløp mellom 200.000 og 540.000 kroner. Alle beløp over dette beskattes med 540.000 kroner. Det betyr at en privatperson som har opparbeidet seg en formue på 6 millioner kroner må ut med over 63.000 kroner i formueskatt hvert eneste år. Det er aversjonen mot å betale denne skatten, som sammen med god avkastning i eiendomsmarkedet, har fått folk til å satse stadig mer av pengene sine på ulike eiendomsfond og syndikater.
