5 teser om høyhastighetstog

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Mange, både matmilliardærer, pensjonerte ingeniører og togfrelste har hevdet at et høyhastighets tognett i Sør-Norge vil kunne erstatte mesteparten av flytrafikken og at staten bare bør bla opp de pengen det koster – kanskje bortimot 300 milliarder. Jeg er tilbøyelig til å være enig, men vil anføre at den klimamessige gevinsten vil være moderat sammenlignet med hva som blir virkeligheten for byutviklingen i dette landet. Raske tog fra sentrum til sentrum vil nemlig forandre oss og vår virkelighet mer enn vi kanskje aner.

Tese 1: Terskelen for samhandling synkerI dag tar det ikke mer enn 3 timer fra Oslo sentrum til Stavanger sentrum hvis du benytter flyet, og har flaks. Fra Oslo til Bergen omtrent det samme, mens du nærmer deg fire timer til Trondheim. Men det er kjelkete å ta fly, det er et styr og du reise alltid med fornemmelsen av at du sløser tid, og ikke gjør annet enn å drikke dårlig kaffe og lese VG for 3. gang samme morgen. På toget er livet annerledes. Du reiser med mer trivsel, du leser og kan jobbe, eller du kan nyte utsikten.  Jeg merker meg at jeg omgås kolleger i Sandefjord, Lillehammer eller Fredrikstad oftere enn de som sitter i Stavanger eller Molde. Årsaken er rett og slett forholdet mellom tid og transportmiddel. Jeg vet det høres svulstig ut, men jeg er overbevist om at et høyhastighetstog ville ha ført menneskene i Sør-Norge tettere sammen. Vi ville fått mer samvær, sosialt og faglig, og vi ville igangsatt prosjekter med større letthet fordi de rette folka var tilgjengelige.

Tese 2: Sør-Norge ville blitt et begrep med innholdI mitt eget liv er det påtagelig hvor sjelden jeg er sammen med folk som bor i Bergen eller Trondheim, og det er ikke et kvalitetstegn. Derfor har jeg også et noe overfladisk forhold til disse byene, og er nesten alltid turist når jeg er der. De er ikke der som en selvfølge i mitt liv, og derfor blir også mitt forhold til bergensere og trøndere preget av noe av den samme banale eksotiske begeistringen jeg opplever når jeg reiser i Syd-Europa. ”Det er vakkert og folket er skikkelig interessant”. Etter noen år med høyhastighetstog ville bergensere og trøndere blitt mer reelle for meg, omtrent som folk fra Larvik eller Moss er det i dag, og vi ville utvikle en sterkere identitet av å være fra Sør-Norge. Et slikt togsystem ville ha torpedert den seige ideen om at Langfjella fortsatt skiller oss.

Tese 3: Oslofjordregionen blir en realitetI dag tar det 1 time og 7 minutter til Fredrikstad for den som løser billett på Oslo S. Det er knappe 100 kilometer mellom disse to byene, og hvis toget kan holde opp mot 250 km/t betyr det at reisetiden faller til under halvtimen. Innad i Oslo er dette en normal reisetid. I dag tar T-banen fra Stortinget til Mortensrud 25 minutter. Hvis den ikke er forsinket. Både vestsiden og østsiden av Oslofjorden ville med et høyhastighets tognett fått en dobbelt status. Horten ville fortsatt vært en fin by ved havet, men også en forstad til Oslo. Alle småbyene langs fjorden ville fått et helst annet liv hvis de raske togene ble en realitet. På grunn av at et slikt system ville tilføre småbyene langs fjorden flere ressurssterke folk, ville også presset mot Oslo svekkes. Et slikt tognett ville utjevne forskjeller og skape en reell region, der det vil være like relevant å bo i Sandefjord som på Røa. Flere mennesker ville få flere valg og dynamikken i dette urbaniserte feltet ville øke.

Tese 4: Sørlandet integreres med seg selvHvis det legges høyhastighetsspor i ny trasé fra Drammen og sørover vil en av de lengste og mest idiotiske jernbanene i Norge være historie. Den såkalte Sørlands-banen går i dag svinger gjennom krattskogen og stopper på folketomme steder som Nerlaug og Hjuksebø. Den ble i sin tid lagt så langt inne i landet fordi ”landstemmene” som det den gangen het, telte dobbelt så mye som ”bystemmene” på Stortinget, og fordi Forsvaret ikke ville ha en togtrasé som var mulig å beskyte fra sjøs.

I dag er Sørlandet underutviklet på transportsektoren. At det bare er 300 kilometer fra Oslo til Kristiansand, er vanskelig å tro hvis man har kjørt, flydd eller tatt tog til denne vakre byen. Derfor er det betryggende å vite at turen vil kun ta litt over en time hvis det legges moderne, raske og rette spor. Men viktigere er det at Risør, Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Lillesand får en effektiv ferdselsåre som binder dem tettere sammen og som gjør at regionen kanskje kan få et mer dynamisk arbeidsliv og at ting kan skje med en litt større hurtighet i det blide, men akk så trege Sørlandet.

Tese 5: Vi ville elske detNår man først venner seg til å reise raskt og effektiv med tog er det ingen vei tilbake. Det blir noe man gjør med selvfølge og glede. Det er det de sier, de som praktiserer det. Millioner av tyskere og franskmenn kan ikke ta feil. Og tviler du fortsatt, forsøk da følgene: reis rundt en uke på kontinentet og bruk bare høyhastighetstog. Du blir raskt hekta. Fra Brussel til Paris går det ikke lenger fly. De 310 kilometerne tilbakelegges nå med tog på 1 time og 20 minutter. Det gjør noe med deg.