INDUSTRI PÅ LAMBERTSETER: Byantikvaren anser det som viktig å ta vare på eksempler fra den tidlige industrien på Lambertseter. Foto: Google

Byantikvarens vern kan gi høyhus på Lambertseter

Byantikvaren vil verne to store OBOS-bygg, som er forutsatt revet i gigantprosjektet på Lambertseter. Resultatet av verningen kan bli høyhus på den øvrige deler av tomten.

Publisert

I januar 2017 skrev Estate Nyheter at en gruppering bestående av OBOS, Oslo kommune og private aktører har gått sammen om å regulere et område på 45 mål på Lambertseter. Der vil de bygge mer enn 100 000 kvadratmeter bolig og næring.

I forbindelse med områdereguleringen for Lambertseter/Karlsrud sende nylig OBOS en uttalelse til Plan- og bygningsetaten (PBE), der boligbyggelaget tar til orde for at området «bør reguleres med mest mulig lik utnyttelse på de berørte eiendommene». OBOS vil heller ikke ha «provoserende høyhus» der.

Skal på gul liste

Nå har imidlertid saken tatt en ny vending. I en uttalelse til PBE skriver Byantikvaren at bygningene i Cecilie Thoresens vei 5 og 7, som er eid av OBOS, skal føres opp på gul liste over bevaringsverdige bygninger og anlegg.

Les også: Forhandler med husokkupantene

Byantikvaren anser det som viktig å ta vare på eksempler fra den tidlige industrien på Lambertseter, og vurderer Cecilie Thoresens vei 5 og 7 å være representanter ikke bare for industrihistorien, men også for Rinnan og Tvetens helhetsplan for drabantbyutbyggingen.

OBOS er overrasket

Cecilie Thoresens vei 5 og 7 er sentralt plassert og utgjør en stor del av grunneiersamarbeidet Cecilie Thoresens vei 1-15.

Konserndirektør næringseiendom Nils M. Bøhler i OBOS er overrasket over at Byantikvaren foreslår «å sette disse eldre industribygningene på gul liste uten å vurdere konsekvensene for en helhetlig utvikling av området».

OPPRINNELIG PLANGREP: Illustrasjonen (MAD arkitekter/Arkitektskap AS) er hentet fra grunneiernes opprinnelige plangrep for Cecilie Thoresens vei 1-15.

– OBOS Forretningsbygg har siden områdeskissen ble vedtatt i 2006 forholdt seg til en kommende bymessig utvikling med god fortetting. Vi legger vekt på det store behovet området har for nye og moderne boliger i kort gangavstand til T-bane og servicenæring. Dette er tanker som er helt i tråd med Oslo kommuneplans fortettingsprogram rundt prioriterte stasjoner og knutepunkt, sier han

– Enkle industribygg

Bøhler påpeker at bygningene i sin tid ble oppført som enkle og generelle industribygg med arbeidsplasser for noen av beboerne i den nye drabantbyen og området rundt. Datidens byggeforskrifter hadde lavere teknisk standard enn dagens krav i Tek-17.

Les også: Fortsetter krangelen om bilfritt byliv

– Typiske mangler er avstiving for jordskjelv, meget stort varmetap og universell tilgjengelighet. Byggene ble prosjektert med lav standard og skulle betjene de industriformålene de var tiltenkt den gangen, sier han.

– Meget lav standard

Bøhler mener bygningene per i dag «har gjort jobben sin» og bærer preget av at det er annen aktivitet enn det opprinnelig var tiltenkt ved oppføring for over 50 år siden.

– Bygningene bærer preg av midlertidighet med forenklet vedlikehold og lav husleie fordi standarden er meget lav og at en ikke får leid ut alle kvadratmeterne på en rasjonell og effektiv måte. Virksomhetene som drives i byggene i dag, er også i stor grad bilbasert, noe som ikke vil være forenlig med en transformasjon til fremtidens boligområde, sier han.

OBOS håper Byantikvaren heller vil forfølge en dialog om hvordan det kan utvikles gode boligområder med en kvartalsstruktur som naturlig vil passe inn på Lambertseter «enn å verne utidsmessige bygg som vil måtte bety en høyhusløsning i stedet».

Kulturminner

Byantikvaren uttaler til Estate Nyheter at de i inneværende fase peker på hvilke kulturminneverdier som blir berørt ved utvikling av planområdet.

– Vi har tidligere anbefalt at eventuell utbygging i Lambertseterområdet skjer nettopp i det aktuelle planområdet, og det er den kommende planprosessen som må vise at det er mulig både å utvikle området, og samtidig ta vare på viktige kulturminneverdier, sier byantikvar Janne Wilberg.

Byantikvaren er likevel åpen for at disse bygningene har potensial for en viss grad av transformasjon, med nye tilbygg eller påbygg «dersom disse gjennomføres med høy kvalitet og på kulturminnenes premisser».

Registrering av drabantbyene

Byantikvaren har så langt ikke kommentert byggehøyder direkte, med unntak av planområdets nordøstlige del: «Etter Byantikvarens vurdering bør høydene i nordøstlige del av planområdet holdes nede, på grunn av nærheten til Lambertseter skole.»

– Det er nå mer enn 2 år siden det ble bestilt oppstartsmøte hos PBE for Cecilie Thoresens vei 1-15. Hvorfor er det først nå at Byantikvaren starter prosessen med å føre de nevnte byggene opp på gul liste?

– Byantikvarens arbeid med gul liste er en fortløpende prosess, og det er først i de senere år at Byantikvaren har jobbet systematisk med registrering av drabantbyene og industrimiljøene fra etterkrigstiden, svarer Wilberg.

Powered by Labrador CMS