Rentebegrensningsregelen ble innført for å motvirke at flernasjonale selskaper flytter overskudd ut av Norge og på den måten svekker det norske skattefundamentet. Norge har en relativt høy selskapsskattesats og vid fradragsrett for gjeldsrenter.
Forskjellene mellom ulike staters skattesatser gir multinasjonale selskaper mulighet til å plassere gjeld i Norge, mens inntekter plasseres i land med lav eller ingen skatt. Dette svekker også rent norske selskapers konkuranseevne i forhold til de store multinasjonale selskapene.
Les også: Store endringer i eiendom
Les også: Avklarende om rentefradrag
Treffer skjevt?
Til tross for at hovedformålet med rentebegrensningsreglen er å motvirke svekkelse av det norske skattefundamentet, samt å sikre likere konkurransevilkår mellom norske og multinasjonale selskaper, rammer dagens regel også rent norske selskaper. I tillegg er terskelbeløpet for når regelen kommer til anvendelse satt relativt lavt. Dette innebærer at regelen kan ramme de norske selskapene den i utgangspunktet søkte å beskytte.
Rentebegrensningens omfang
Likviditetsbehov i et selskap kan tenkes løst ved at det ytes lån fra et annet selskap i samme konsern. Dette kan være aktuelt der selskaper i samme konsern har tilgjengelig likviditet, eller det kan være begrunnet i hvordan konsernet har organisert sin eksterne finansiering.
Når selskaper i samme konsern yter lån til hverandre, oppstår spørsmålet om renteutgifter kan fradragsføres i sin helhet eller om rentebegrensningsregelen vil begrense fradragsretten.
Les også: Rentefradragsbegrensningen vil ramme eiendomsbransjen
Hvilke selskaper kan rammes av regelen?
Fradragsretten avskjæres kun for renter på lån til nærstående rettssubjekter som er listet opp i rentebegrensningsregelen. Aksje- og allmennaksjeselskap, samt andre selvstendige skattesubjekter som er skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteloven, omfattes av regelen.
Videre gjelder regelen for deltakerlignede selskaper, norsk-kontrollerte selskaper hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS) og norske filialer av utenlandske selskaper (NUF). Personlige skattytere omfattes som långivere, men ikke som låntakere. En personlig skattyters renteutgifter kan med andre ord ikke avskjæres med hjemmel i rentebegrensningsregelen.
To rettssubjekter anses som nærstående dersom det ene enten eier eller kontrollerer det andre med minst 50 % direkte eller indirekte. Det er tilstrekkelig at dette vilkåret er oppfylt på et tidspunkt i løpet av inntektsåret for at regelen skal komme til anvendelse.
Likestilt med lån fra nærstående er også lån opptatt hos en ikke-nærstående part, dersom en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden.
Les også: Momssjokk for kommunale bygg
Terskelbeløpet
Rentebegrensningsregelen kommer til anvendelse dersom et selskaps samlede netto rentekostnader overstiger fem millioner kroner (terskelbeløpet). Samlede netto rentekostnader omfatter både interne og eksterne renter. Det er imidlertid kun renteutgifter på lån til nærstående parter som kan avskjæres.
Les også: Glemt å tinglyse?
Les også: Nytt moms-direktiv
Hvilke rentekostnader avskjæres?
Når rentebegrensningsregelen kommer til anvendelse, innebærer det at låntaker ikke gis fradrag for den delen av rentekostnadene som overstiger 30 % av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget skal være skattemessig EBITDA.
Les også: Ny momsfelle i eiendomstransaksjoner
Les også: Nok en momsfelle for fall
For å kunne vurdere omfanget av rentebegrensningen er det derfor sentralt å kunne fastsette låntakers skattemessige EBITDA. Skattemessig EBITDA er selskapets alminnelige inntekt, tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger og redusert med renteinntekter.
Alminnelig inntekt kan være negativ så lenge dette skyldes årets underskudd. Dersom fremførbart underskudd benyttes, skrives imidlertid alminnelig inntekt kun ned til null.
Les også: En viktig dato
Les også: Vurderer nye regler for eiendoms-AS
Fremføringsrett – fordel og ulempe
I den grad rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse og avskjærer adgangen til fradragsføring av rentekostnader til nærstående, kan disse rentekostnadene fremføres til fradrag i senere inntektsår. Fremførbare rentekostnader kan fradragsføres i ti påfølgende inntektsår. Fremførbare rentekostnadene skal komme til fradrag før årets netto rentekostnader.
Tilpasning ved å begrense netto rentekostnader
En mulig tilpasning til rentebegrensningsreglene, er å begrense netto rentekostnader i et selskap slik at selskapet ikke rammes av rentebegrensingsreglene.
Dette kan blant annet gjøres ved å begrense eiendomsmassen og den tilhørende gjelden slik at selskapets samlede gjeld kommer under terskelbeløpet på fem millioner kroner. En annen mulighet er å redusere bruken av single purpose selskaper og heller ha flere eiendommer i samme selskap, slik at bruken av interne lån reduseres.
Les også: Kvinner mangelvare på advokat-rankingene
Les også: Legal500: Dette er Norges beste eiendomsadvokater
Et annet moment som påvirker netto rentekostnad, er selvfølgelig rentesatsen. Skattelovens internprisingsregler innebærer imidlertid at lån mellom nærstående må ha markedsmessig rente. Dersom de ikke har det, risikerer låntaker et inntektspåslag.
Det kan imidlertid være hensiktsmessig å foreta en grundig internprisingsanalyse for å kartlegge hvor lavt renten på lån mellom nærstående kan settes.
Et selskap kan også tilpasse seg rentebegrensningsreglene ved å konvertere interne lån til egenkapital.
EBITDA ved konsernbidrag
Siden EBITDA er utgangspunktet for beregning av hvor store interne rentekostnader et selskap får fradrag for, vil et selskap kunne utvide fradragsretten ved å øke størrelsen på EBITDA. En måte å øke EBITDA på er å yte konsernbidrag til et selskap som rammes av rentebegrensningsregelen. Konsernbidrag forhøyer mottakerens alminnelige inntekt, og øker således også fradragsrammen for renter mellom nærstående.
Konsernbidrag vil imidlertid i praksis kun være av interesse i de situasjonene der selskapet som yter bidraget har positiv alminnelig inntekt, ettersom konsernbidrag ikke kan skape et fremførbart underskudd.
Les også: – Ugunstige skatteregler for utleieboliger
EBITDA ved reduserte avskrivninger
En annen praktisk mulighet til å øke skattemessig EBITDA i eiendomsselskaper som rammes av rentebegrensningsreglene, er ved ikke å kreve skattemessig fradrag for avskrivninger i andre konsernselskaper som kan yte konsernbidrag til det selskapet som rammes av rentebegrensningsreglene. På denne måten kan EBITDA økes ved konsernbidrag.
Hvorvidt dette lønner seg må vurderes konkret, og vil blant annet avhenge av avskrivningssatsen på de aktuelle driftsmidlene (typisk inventar, bygg eller tekniske anlegg). Konsekvensen av en slik tilpasning vil være at fradragsretten for renter på lån fra nærstående øker, samtidig som at avskrivningene utsettes til senere inntektsår.
Dette vil ha en nåverdieffekt som det vil være viktig å regne på, og vurdere opp mot fordelen ved å få fradrag for interne renter.
Les også: Ny dom om mva og tap på fordring
Les også: Nye regler for eiendomsmeglere
Ytterligere begrensninger i vente?
Scheel-utvalget leverte den 2. desember 2014 sin rapport med forslag til endinger i det norske skattesystemet.
Utvalget foreslår å videreføre hovedtrekkene ved dagens sjablongmessige rentebegrensningsregel, men med enkelte innstramninger.
For det første foreslås beregningsgrunnlaget endret fra EBITDA til EBIT. Dette innebærer at skattemessige avskrivninger ikke skal tilbakeføres i forbindelse med fastsetting av beregningsgrunnlaget for fradragsrammen.
Bakgrunnen for forslaget er at når fradragsrammen baseres på EBITDA, vil selskaper med en høy avskrivningssats på driftsmidler få høyere fradragsramme enn selskaper med driftsmidler med lavere eller ingen avskrivning. Det at endringen i enkelte tilfeller vil medføre et lavere beregningsgrunnlag, er tatt hensyn til ved å foreslå at fradragsrammen fastsettes til 45 % av beregningsgrunnlaget EBIT.
Les også: Flere forsikrer seg
For det andre foreslås rentebegrensningsregelen utvidet til også å begrense fradragsretten for eksterne renter. Samtidig foreslås terskelbeløpet redusert fra fem millioner kroner til kr en million kroner. Dette vil potensielt kunne ramme svært hardt en bransje med høy grad av ekstern finansiering.
Morten Christophersen er advokat i EY. Henrik K. Torp er advokatfullmektig i EY.
