Landskapsarkitekter vant Jacob-prisen – Blir stadig viktigere, sier eiendomsutvikler

– Vi som utvikler har mer og mer sett verdien av arkitekturen mellom veggene og alt som forskjønner området. Det er også blitt økt fokus på gående og syklende, og det er Lala Tøyen eksperter på. Landskapsarkitektur blir stadig viktigere, sier Jan Erik Kristiansen.

Han er direktør for forretningsområdet Moss i Höegh Eiendom og har ansvaret for utviklingen av Verket, hvor Lala Tøyen har jobbet i 8-9 år.

– LaLa Tøyen har vært med på masterplanen og alle detaljreguleringene. Vi har bygd to-tre store parker og mange byrom i området, sier Kristiansen.

Han mener landskapsarkitektfirmaet har fortjent Jacob-prisen, som deles ut av DOGA.

Juryleder Guri Mo er også tydelig på hvorfor Lala Tøyen vant Jacob-prisen.

– Lala Tøyen viser oss hvordan design og arkitektur kan bidra til positiv samfunnsutvikling. Uansett om det er snakk om en enkel installasjon eller en kompleks områdeplan, skaper de noe som er samlende, bærekraftig og laget for folk, sier juryleder Guri Mo.

Jacob-juryen mener Lala Tøyen trekker faget inn i fremtiden, og at de med sin egenart, kreativitet og lekenhet er en inspirasjonskilde for en samlet design- og arkitekturbransje.

Jacob-prisen ble delt ut for 62. gang, og det er den mest høythengende utmerkelsen DOGA gir til designere og arkitekter. I sin vurdering skriver juryen at Lala Tøyen utfordrer etablerte prosesser og gamle vaner, og at de har omskrevet regelboken for hva landskapsarkitektur skal være.

– Dette er utrolig gøy, og det er en milepæl i vår historie. I tillegg er dette faktisk første gang et landskapsarkitektkontor mottar prisen, og det gjør meg ekstra stolt, sier Iwan Thomson, partner og grunnlegger i Lala Tøyen.

Han forteller at LaLa Tøyen har vært opptatt av mer og bedre medvirkning i norske arkitektur- og landskapsarkitekturprosjekter. Jacob-juryen mener prisvinneren har en unik evne til å fatte, tolke og oversette brukernes innspill til fysiske resultater.

– Vi ønsker å inkludere mange stemmer, også de som kanskje ellers ikke blir hørt eller er usynlige i byggeprosjekter, for eksempel barn og unge. Dette med brukermedvirkning er det ikke vi som har funnet opp, der står vi også på andres skuldre, men vi har utviklet ulike metoder for å snakke om arkitektur, sier daglig leder Tone Selmer-Olsen.