Hva skjer med boligmarkedet når polakkene flytter hjem?

Statistisk sentralbyrå presenterte nylig tallene for befolkningsendringer i tredje kvartal, og her fremgår det at vi nå for første gang på flere år har negativ innvandring fra Polen og Litauen. Analysesjef Ragnar Eggen i Akershus Eiendom har sett nærmere på tallene, og deler sine betraktninger på bloggen til Akershus Eiendom.

– Dette er en reversering av en trend som har betydd mye både for næringslivet og for landet som helhet, det skjer relativt brått, og det er grunn til å stille spørsmål om hvilke effekter det får for andre makrostørrelser, som forbruk og boligbehov, skriver Eggen.

Han fortsetter:

– SSB har for så vidt allerede (i september) spådd negativ sysselsettingsutvikling gjennom året, og ettersom de som netto har fått jobb i Norge så å si bare har vært arbeidsinnvandrere (fra mange land) er det ikke overraskende om tilflyttingen blir null eller negativ.

Les også: Ingen nordmenn på lønningslisten

– På den annen side, som vi har påpekt i andre fora, har SSB spådd ca 1% årlig fortsatt vekst i Norges befolkning de neste 4 år, i en prognose som ble gitt ut sist juni. Dersom ikke flyktningebølgen gjentar seg, antar vi at dette er forventet å komme fra arbeidsinnvandring, men det virker usannsynlig hvis ikke sysselsettingsveksten blir nær befolkningsveksten – og i samme periode forventer man nå (etter SSB-tallene utgitt i september) kun 0,5% årlig snittvekst i sysselsettingen.

Eggen slår fast at befolkning og sysselsetting har vokst i tandem tidligere, og man bør forvente at det fortsetter.

– Det som tilsier at arbeidsinnvandring tar seg litt opp igjen neste år, er den solide veksten i boligsalget. Det betyr at byggebransjen får mange nye oppdrag og trenger flere ansatte fra tidlig neste år. Det blir spennende å se om den neste befolkningsprognosen blir revidert ned, og om mange av de som nå spår at boligbehovet fremover er større enn boligbyggingen, reviderer sine egne prognoser nedover, skriver Eggen.

Les også: Boligprisveksten utelukker videre rentekutt

Han avslutter blogginnlegget med å fundere over hvor mye denne typen innvandrere egentlig betyr for boligbehovet.

– Uten at vi har sikre tall på det, har vi mange indikasjoner på at øst-europeere bor veldig trangt i Norge, i alle fall de første årene. Merkelig nok (om enn litt forenklet) kan man vente seg større boligforbruk av flyktninger som får tildelt en kommunalt finansiert bolig, enn av en polakk som er ute etter å minimere sin egen bokostnad.