Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Stemmen er gutteaktig. Klangen erenergisk. Ordene kommer kvikt. Blikket er like fast som håndgrepet. Sjefen i NCC Property Development, Rolf Thorsen, er på hugget fra første sekund.
– Hva har dere gjort for å få tidsskriftet Euromoneys pris som Norges beste eiendomsutvikler?
Ikke blant de billigste– Jeg tror folk oppfatter oss som en langsiktig aktør. Vi får høre fra kunder at vi er totalt etterrettelige og leverer minst det vi har lovet.
– Kan dere tillate dere å ta litt høyere leiepriser av den grunn?
– Jeg tror ikke det, for vi konkurrerer med andre, men jeg tror heller at det er lettere for oss å få kunder. Omdømmefaktoren har en salgseffekt. Det ser vi på at vi har et stort gjenkjøp av leiekontrakter.
– Men dere vil ha så mye leie som mulig, og kunden vil betale så lite som mulig?
– Ja, knegger han, – men vi har aldri vært nødt til å kaste ut noen som ikke har betalt leia, så vidt jeg kjenner til. Kanskje vi tiltrekker oss kunder som er solide og skikkelige.
Billigere å bygge nå– Hva skjer med kvadratmeterprisene på byggekostnader nå?
– De går ned, det ser vi helt klart. I Stavanger, hvor vi skal starte et nytt prosjekt i år, har vi en forventning om at vi får 20-30 prosent lavere byggekostnader når vi begynner å bygge. Entreprenøren vår melder om nedgang i priser hos underleverandører. Men leieprisene presses når det er mindre etterspørsel etter lokaler, det blir en tøffere kamp om kundene. Derfor blir det ikke nødvendigvis bedre business. Alt i alt blir det tøffere, for nå vil investorene ha en høyere avkastning på grunn av høyere risiko.
Han har sittet ganske fremoverlent og latt ordene fosse ut, mens hender og armer understreker poenger. Det er et lite kraftverk jeg har foran meg, vi kunne ha kommet langt ut på fjorden om energien hadde blitt overført gjennom et par årer.
– Markedet er vel egentlig ganske sunt?
– Ja, det er det, faktisk, ler han, – vi har hatt en del aktører i markedet som egentlig ikke har livets rett i det lange løp. Vi har vært heldig med timingen vår. Vi har ikke noe å selge akkurat nå, og når det gjelder ledige lokaler, er det noe småtteri. Vi vil helst kjøpe, vi, for nå er markedet gunstig. Vi skal ha en bra sentrumstomt i Oslo, det er råvaren vår.
– Merker du finanskrisen?
– Ja, det tar mye lenger tid å få tak i nye leietagere, etterspørselen har gått ned. På investorsiden er det mer dramatisk, mange av de utenlandske har vært stengt ute fra forretningslivet, men begynner så smått å komme i gang igjen nå. Det er en kraftig nedgang i byggetempoet. Et klart stemningsskifte.
– Har tempoet ditt gått ned også?
– Nei, det er klart at vi har mer å gjøre enn noen gang. Det har noe å gjøre med at noe av det vi solgte for halvannet til to år siden blir levert nå, som Lysaker Torg og Akerselva Atrium. Men vi har kommet i mål med de to prosjektene, selv om det er jobb med dem fortsatt, og vi er veldig fornøyd med hvordan de blir seende ut.
Fra pøbel til roerRolf Thorsen kom til Horten som guttunge på 70-tallet. Det var et aktivt romiljø i Horten. Rolf ble klar over hvilket talent han var allerede som tenåring. Moren fikk ham inn i romiljøet.
– Jeg hadde nettopp flyttet til Horten, begynt på gymnaset og hadde lite å finne på og nesten ingen venner. Jeg er født med mye energi, og den ble kanalisert til pøbelstreker. Mor ble ganske lei av det etter hvert. Hun hadde hørt det var en bra roklubb i byen, mente at den måtte passe for meg. Jeg ble bitt av robasillen med en gang og var i dette miljøet, nærmest fra dag én. I løpet av ett år var jeg blant de beste i Norge på juniorsiden.Tre år senere var han i verdenstoppen som junior. I 1982 ble han verdensmester for første gang i dobbeltsculler. Siden ble det to VM-gull til i samme gren pluss to OL-sølv i firer.
– Du må ha hatt en kropp som passet perfekt til roing?
– Ja, det er vel noe medfødt her. Men det er ingen roere før meg i familien, så det er vel litt tilfeldig også hvor man havner.
Han fikk utløp for energien sin, han fikk venner, seire og suksess. Mange av vennene fra den gang er fortsatt nære venner.
– Noen av de gamle treningskameratene møtes et par ganger i året og mimrer, har sportslige virksomheter og forteller masse gamle historier.
Han er fortsatt sentral i romiljøet som president i Norges Roforbund på tiende året og er også med i styringsgruppen for Olympiatoppen. Det året Kjell Kran trakk seg som idrettspresident, ble Thorsen lansert som presidentkandidat. Han veide for og i mot, men kom til slutt til at han ikke kunne stille, blant annet fordi han på det tidspunktet hadde oppdrag i Karibien.
– Og alt dette har du tid til?
– Egentlig ikke, humrer han før latteren slår over i gapskratt.
Ryddegutt i KaribienFaren er ingeniør og har jobbet en del mot byggebransjen.
– Var det noen spennende byggeplasser i nærheten av der du vokste opp?
Han rister smilende på hodet og serverer sprudlevann.
– Men faren min påvirket nok utdanningsvalget. Idretts-karrieren var viktig. Jeg ville til Oslo, bli en bedre roer og begynne på ingeniørhøgskolen.
Helt siden han tok eksamen i 1985 på Oslo Ingeniørhøgskole, har han jobbet i byggebransjen, først i Eeg-Henriksen, som senere ble kjøpt av NCC. Han hadde flere jobber i NCC-systemet. For noen år siden drev han sitt eget ”management-consulting-greier”, som han kaller det. Han ble leid inn av NCC for å rydde opp i noen kontrakter i Karibien, og der bodde han i tre år med familien.
– Et av prosjektene, et vannkraftverk, var litt skakkjørt, og jeg ble bedt om å rydde opp. Det var en fantastisk opplevelse å være der, både personlig og for familien, kone og to sønner. Jeg fikk noen aha-opplevelser. Det var utrolig mange flinke ingeniører med mye stå-på-vilje i Den Dominikanske republikk. Det var spennende å jobbe i en helt annen kultur.Etter at jobben var gjort, fikk han tilbud om å begynne å jobbe igjen i NCC Construction med noen utviklingsoppgaver og senere som leder av NCC International. Den siste oppgaven var enkel, men spesiell: Han skulle legge selskapet ned. Da kom erfaringen som personaldirektør i NCC godt med.
En vanlig arbeidsdag– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Den starter ofte her, tidlig. Vi er en del av et nordisk konsern og har en del samarbeid på tvers, men det tar ikke så veldig mye tid. I går var jeg i Stockholm. En normal dag er fylt av en del administrative oppgaver som personalbehandling, mye kundekontakt, særlig med investorer. Jeg trår også til på leietakersiden i kontakt med meglerfirmaer. Ellers er det en del planlegging, møter med arkitekter og konsulenter om prosjekter vi jobber med, blant annet noen tomter like ved Helsfyr.
En av tomtene ligger tett ved Brynseng T-banestasjon i skråningen ned mot Alna, den andre ligger i Østensjøveien. Begge er under regulering.
– Vi håper å komme i gang med å bygge kontorbygg på begge tomtene neste år. På T-banestasjonen kommer det 35 000 kvadratmeter. Vi har også et veldig interessant prosjekt i Stavanger vi bruker en del tid på, en såkalt Business Park, der vi nå er i siste planleggingsfase.
– Kan du påvirke byggets utseende?
– Det er klart jeg kan.
– Hvordan skjer det?
– Det handler om å lage noen rammer, også er det veldig viktig å bruke de beste fagfolkene. Jeg er jo ingen fagperson på byggdesign. Jeg kan påvirke som en del av teamet som utvikler bygget. Men jeg vil ikke legge skjul på at jeg gjerne vil være med og synse litt og stille dumme spørsmål. Jeg vil gjerne utfordre i en prosess, men være forsiktig med å utfordre de gode faglige argumentene.
”Future Office”– Har du noen kjepphester?
– Vi har jo konseptet vårt, ”Future Office”, og i dette ligger det at vi skal levere moderne løsninger, men også løsninger som tåler tidens tann. Noen trendy aktør skal vi ikke være, heller at vi står for tidløs kvalitet. Det kan du godt kalle en kjepphest, men dette er en arv jeg skal videreføre. Jeg vil gjerne ha fleksible løsninger inne, kombinert med arealeffektivitet og arealer som funker. Når det gjelder designvalg, går vi for nøytrale, rene løsninger, men også det hyggelige, koselige og moderne.
– Skal dere fortsette med glass i fasader?
– Glass er et arkitektonisk virkemiddel og kan ha en del miljømessige konsekvenser. Vi vil nok ikke gå helt bort fra glass. Slik utviklingen går, kan det se ut som om vi kan komme ned på et lavt energiforbruk med utstrakt bruk av glass, men det blir nok mindre bruk av det enn det har vært på det meste.
– Ikke så mye som i Akerselva Atrium?
– Vi er ikke helt ferdige ennå med energiregnskapet for det bygget, men vi tror at vi kan komme 20-25 prosent under gjeldende norm på energiforbruk. Vi har brukt dyrt glass med både isolerende og solavskjermende elementer i seg. Vi har full datastyring på alt av ventilasjon og lys, det er et intelligent bygg.
Green BuildingsUten å bli spurt begynner han å snakke om Green Building, et EU-basert konsept som skal senke energiforbruket i bygninger. Øynene lyser av entusiasme.
– Green Building er et felleseuropeisk initiativ som går på å få ned energiforbruket i næringsbygg. Vi har levert de to første byggene i Norden som er sertifisert med en slik merkelapp, ett i Stockholm og ett i Malmø.
– Er du en teknofreak?
– Nei, men jeg er jo ingeniør og er glad i datamaskiner og automatisering. Jeg er glad i teknologi, særlig miljødelen av det. Men jeg er mest opptatt av helheten.
”Team on track”– Det sies at du har klart å skape en veldig sammensveiset gjeng i NCC Property Development, hvordan har du klart det?
– Ja, jeg opplever også at vi er en sammensveiset gjeng, vi kaller oss ”Team on track”. Vi snakker mye om å støtte hverandre, om verdien av forskjellighet. Selv om jeg kan irritere meg over en som er veldig forskjellig fra meg selv, så gjelder det å bite det i seg og faktisk se på det som en fordel. Jeg elsker å jobbe i team og forsøke å frigjøre det som bor i folk.
– Hvordan takler du konflikter?
– Jeg må tørre å ta dem. Jeg må kunne si at nå går vi ikke ut av dette rommet før vi har ryddet opp i dette. Som leder er det min oppgave å få teamet til å spille sammen og gjøre det godt. Et team er ikke bedre enn det svakeste leddet.
– Hva er det som gjør deg forbanna?
Han lener seg frem.
– Unnasluntring. Folk som ikke tar sin plass i teamet eller gjør det de sier de skal gjøre, irriterer meg. Jeg blir sjelden forbanna.
Ikke de helt store blemmene– Hva er den største feilen du har gjort, og hva har du lært av den?
Han gjentar spørsmålet og tenker seg om. Lenge.
– Jeg kan vel egentlig ikke sette fingeren på en episode. Hvis jeg skal si noe mer generelt om hvordan jeg er, så kan jeg vel si at jeg av og til kan bli litt vel kjapp i vendinga, kanskje ikke lytte godt nok og derfor kan ta noen feil avgjørelser, uten at det er blitt noen katastrofer. Jeg tror ikke jeg har gjort de helt store blemmene, smiler han.
– Ingen dårlige erfaringer?
– Nei, jeg har gjort veldig mye forskjellig i yrkeslivet. De første åra jeg jobbet, var jeg halvprofesjonell idrettsmann, jeg jobbet en del med prosjektledelse, etter hvert med personalspørsmål, internasjonalt, … Nå beveger jeg meg bort fra spørsmålet ditt?
– Du har hatt mange muligheter til å gå i fella?
– Ja, men hvis jeg har gjort det, så har jeg kanskje fortrengt det!
Han knegger godt nå.
– Hva tror du på?
– Hardt arbeid, god innsats, kvalitet, ingen snarveier, at man må yte mye for å få mye igjen.
– Jeg tenkte også eksistensielt og filosofisk?
– Jeg tror på det gode i mennesker, og det kommer opp i dagen om vi slipper det til. Det er en del av livssynet mitt. Jeg er ikke religiøs, jeg tror vi påvirker vår egen skjebne, og at vi kan gjøre noe med det som ikke er bra.
– Ditt mest rampete trekk?
– Jeg er utålmodig. Og putter du på en femmer, så skravler jeg som en foss.– Hva slags båter ror du nå?
– He-he, nei, nå kjører jeg en cabincruiser og en skjærgårdsjeep.
Med disse cruiser han rundt i skjærgården ved Kragerø, hvor han deler en liten hytte bygd av rekved av farfaren på 30-tallet, med en bror og en fetter. Uten strøm, uten innlagt vann.
Foto: Linn Cathrin Bye/Kolonihaven.no
