Mer ekstremvær gir øktfokus på overvannshåndtering

Av Arne Christian Landsvik, partner og advokat i A/STAB AS og leder avdeling for eiendomsutvikling og Kari Seglem Larsen, advokatfullmektig i A/STAB og arbeider med plan– og byggesaksrettslige spørsmål

Overvann er regnvann som ikke direkte infiltreres i grunnen og renner av tette overflater som for eksempel hustak og parkeringsplasser. Ved økt nedbør blir avløpssystemet overbelastet slik at vannet oversvømmer veier og trenger inn i bygninger hvilket medfører milliardødeleggelser hvert år.

Som utgangspunkt kreves det at overvannet i størst mulig grad skal håndteres på egen eiendom slik at nye byggeprosjekt ikke medfører overbelastning av de eksisterende avløpsanleggene.

I regnbyen Bergen er det stilt krav om det i alle reguleringsplaner skal sikres arealer for overvannshåndtering, og det skal i tillegg beskrives hvordan overvannshåndteringen kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. Løsninger for håndtering av overvann inngår i VA-rammeplanen som er en del ethvert planforslag. For å ta høyde for økningen av nedbør stiller kommunens vann- og avløpsetat strengere krav slik at anleggsdimensjonene må økes i forhold til tidligere.

Som utgangspunkt skal overvann fra nye byggeprosjekt ikke bortledes via det offentlige avløpssystemet. Videre kan heller ikke økt overvann fra eksisterende byggeområder som skyldes fortetting eller endret bruk tilkobles eksisterende offentlige anlegg.

For å sikre at detaljprosjektering av overvannshåndteringen er tilfredsstillende, stiller plan- og bygningsloven §29-2 siste ledd krav om at avledning av både «grunn- og overvann» skal være sikret før nye byggeprosjekter igangsettes.

I byggesaksbehandlingen blir dette løst ved at det stilles som vilkår i rammetillatelsen at overvann dokumenteres sikret i form av en detaljprosjektering av overvannsanlegget som skal godkjennes av VA etaten før igangsettingstillatelse innvilges.

Kravene til overvannshåndtering kan bli kostbart å oppfylle, og i tillegg legger overvannsanleggene og rørføringene beslag på verdifullt tomteland som kan medføre at ikke hele eiendommens utnyttelsesgrad kan realiseres.

I tettbygde strøk kan derfor manglende overvannshåndtering på bebygde tomter i realiteten innebære et byggeforbud eller medføre vesentlige kostnader dersom et nytt overvannsanlegg må bygges i forbindelse med f.eks. en bruksendring.

Det er også verdt å merke seg at manglende overvannshåndtering kan medføre erstatningsansvar for anleggets eier dersom overvannet volder skade på annen manns eiendom. I praksis er det imidlertid som oftest kommunen som eier overvannsanlegget. I tillegg til underdimensjonering bærer også ledningsanlegget ofte preg av etterslep på vedlikehold. Normalt vil kommunen som del av abonnementsvilkårene fraskrive seg ansvar for skader og ulemper som følge av flomskader, slik at det uansett er forsikringsselskapene som ender opp med regningen. I forslag til nye regler om overvannshåndtering; NOU 2015:16 – Overvann i byer og tettsteder – er det imidlertid foreslått at anleggseier ikke lenger skal ha mulighet til å fraskrive seg ansvaret for slike skader.

For å unngå å sitte igjen med regningen som følge av overvannsskader antas det at kommunene vil stille enda strengere krav blant annet til reduksjon av overvannsmengden og til dimensjonering av overvannsanlegg. Videre forslås det lovfestet en minimum 4 meters byggegrense til offentlig avløpsanlegg for å sikre tilstrekkelig adgang for reparasjon og utskiftning. Dette vil igjen legge beslag på enda større tomtearealer som vil komme ytterligere på spissen når tomtearealene skal fortettes og kravet til arealeffektivitet øker.

Da man ikke kan påregne å få igangsettingstillatelse før detaljprosjektering av overvannshåndteringen er godkjent av vann- og avløpsetaten, er det viktig å bruke tilstrekkelig med ressurser på dette i en tidlig fase i planleggingen. Det er også allerede i startfasen av et utbyggingsprosjekt viktig å være oppmerksom på de krav som stilles til areal og dimensjonering for overvannshåndtering, med de konsekvenser dette har for prosjektets økonomi og tomtens utbyggingspotensiale.