BIDRAR POSITIVT: Roms nybygg i sentrum er et passivhus og bidrar således positivt i forhold til lavere energiforbruk. (Foto: Pangea Property Partners)
Energiforbruket har bare gått ned med 4 kWh på like mange år
TEKNOLOGI: Energi og energiforbruk i bygg har hatt et stort fokus de siste årene, men har forbruket gått ned?
Med bakgrunn i rapportert energibruk levert av byggeiere i hele Norge utarbeider Enova årlig Enovas byggstatistikk. Byggstatistikken for 2015 er den 19. i rekken, og for 2015 er det 3415 bygninger med i statistikken.
Hvilke type bygninger bruker mest energi?
Høyest gjennomsnittlig arealvektet spesifikk tilført energibruk finner vi for dagligvarebutikker. Lavest er for småhus. Elektrisitet er den dominerende energibæreren uavhengig av bygningstype. Totalt sett for alle bygninger kommer omtrent 84 prosent av energibruken fra elektrisitet, og 12 prosent fra fjernvarme. Videre utgjør gass 1,3 prosent, flytende brensel 1,2 prosent, fjernkjøling 0,8 prosent, og biologisk brensel 0,7 prosent.
Men hvordan gjør så de ulike bygningstypene det? Høyest energibruk i 2015 har altså dagligvarebutikkene. De har et forbruk på 551 kWh per kvadratmeter. Deretter kommer lett industri/verksteder, som har et forbruk på 308 kWh per kvadratmeter.
Kontorbygg har et forbruk på 211 kWh per kvadratmeter.
Bare små reduksjoner
Hvor bra er egentlig dette, sammenlignet med tidligere år? Har det vært noen forbedring? Ser vi på kontorbygg, så er svaret ja, men faktisk helt marginalt. I perioden 2011 til 2015 har miljøfokuset vært stort, men likevel har forbruket bare gått ned fra 215 til 211 kWh per kvadratmeter. På fire år har bare forbruket per kvadratmeter gått ned med 4 kWh.
Ser man på forretningsbygg, så hadde de i 2011 en forbruk på 264 kWh per kvadratmeter, mens de i 2015 hadde et forbruk på 236 kWh. Hotellene hadde i snitt også et forbruk på 264 kWh, mens det i 2015 var nede på 239 kWh per kvadratmeter.
