– En gullgruve for takstnæringen
Nye energimerkingsregler vil påføre boligeiere og næringslivet milliardkostnader og bransjer som takstnæringen vil tjene gode penger.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Etter innføringen av krav til energimerking av bygg fra 1. juli 2010 anslår takseringsnæringen at rundt 150.000 yrkesbygg må energimerkes. Med anslagsvis 20 til 60 timer per bygg vil kostnaden for merkingen fort komme opp i 5 til 8 milliarder kroner over de neste årene.Resultatet er at kjøpere og leietakere kjapt og enkelt får et inntrykk av byggets energieffektivitet og miljøvennlighet gjennom energiattesten. Hvorvidt tiltakslisten som følger hvert energimerket bygg følges opp og fører til reell energibesparelse vil være opp til den enkelte byggeier. Prisen for en eksperts oppsummering av allerede tilgjengelig informasjon gjennom energimerkingen kan fort overstige attestens relevans og virkelige verdi.
Alt over 50 m2Energimerkingen gjelder for boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m2 som skal selges eller leies ut. I tillegg skal tekniske anlegg i bygg energimerkes. For yrkesbygg over 1000 m2 må det foreligge energimerking til enhver tid. Energiattesten varer i 10 år.
For eksisterende boliger kan eieren i utgangspunktet gjennomføre energimerkingen selv, mens nybygg og yrkesbygg må merkes av ekspert. Dette kan være takstmenn, rådgivende ingeniører eller andre som har bygningsteknisk- og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg.
Ved energimerkingen utstedes en energiattest som skal legges ved prospekt ved utleie eller salg. Uansett skal attesten fremvises før kontraktsinngåelse. Dersom dette ikke gjøres eller det foreligger feil i merkingen, kan dette være en mangel som kan gi grunnlag for erstatning. For nye bygg må merkingen foretas av ekspert. Både slurv og bevisst filinnføring av data kan således føre til fremtidige kjøpstvister hvor kjøper for eksempel krever erstatning fordi bygget var merket som energiklasse B, men det i realiteten skulle vært energiklasse D. Spørsmålet her kan for eksempel være om selger må erstatte kostnadene for å oppgradere bygget fra Energiklasse D til B.
20 til 60 timer pr. byggSelve merkingen vil være en detaljert gjennomgang av hele bygget med tanke på byggets utforming og materialer, energiforbruk og energikilder. Deretter plasseres bygget i en grafisk skala, noe tilsvarende dagens merking av hvitevarer, som viser energieffektivitet og hvilke energikilder som benyttes. På bakgrunn av energimerkingen vil det utarbeides en liste over mulige utbedringstiltak for bygget som vil forbedre energieffektiviteten.
Kostnadene ved merkingen er fremdeles ikke sikre, men det vil anslagsvis benyttes mellom 20 til 60 timer for et næringsbygg. Antall timer bestemmes i mindre grad av byggets størrelse, men er avhengig av byggets kompleksitet. Kostnaden for et yrkesbygg vil derfor kunne ligge mellom kr. 20.000 til 60.000 per bygg. For eksisterende boliger kreves kun egeninnsats, da energimerkingen kan gjøres selv. Ved nye boliger må det påregne en ekstrakostnad på kr. 5.000 og oppover, avhengig av byggets størrelse og kompleksitet.
Artikkelforfatter er Thorvald Nyquist, advokat og partner i Deloitte Advokatfirma.
