Ole Johan A. Bjerke, CEO i Soundsensing, er en av gründerne bak lydsensoren som ved hjelp av kunstig intelligens måler lydkilde, utover lydnivå.
Ole Johan A. Bjerke, CEO i Soundsensing, er en av gründerne bak lydsensoren som ved hjelp av kunstig intelligens måler lydkilde, utover lydnivå.

Proptech-selskap har fått Urbanium Gruppen på eiersiden

Det relativt ferske lydsensor-selskapet Soundsensing har gått fra skolebenken og hjemmelaget prototype, til leverandøravtaler med Yara og Politiet på to år.

Publisert Sist oppdatert

Eksisterende investorer i selskapet fyller opp og utvider sine posisjoner, samtidig som blant annet StartupLab og Urbanium Gruppen kommer inn på eiersiden.

– Vi er spesielt fornøyde med at investorene vi har hatt med i et snaut år nå ønsker å kommitere seg ytterligere. De kjenner oss best, og det er en stor tillitserklæring at de ønsker å være med videre. Planen var egentlig å hente fra eksterne, men det meste av potten ble spist opp på forkjøpsrett før vi kom så langt, sier Ole Johan A. Bjerke, CEO i Soundsensing.

Soundsensing har utviklet en lydsensor som skiller seg fra tradisjonelle lydsensorer ved at de bruker kunstig intelligens til mer enn å måle lydnivå, de måler også lydkilder. Dette mener de gjør målingene mye enklere enn før:

– Vi vil tilgjengeliggjøre lyddata som en seriøs vekter i alle mulige transaksjoner i samfunnet: når man kjøper eiendom, konkurrerer om et anbud, anlegger nye veier, planlegger nye bydeler, eller forholder seg til klagesaker. Støy er noe folk er opptatt av, men ikke føler at de har så stor påvirkning på, forklarer Bjerke.

Vil være med på reisen

Andreas Christoffer Pay i Urbanium Gruppen, mener Soundsensings løsninger har potensiale til å digitalisere en rekke manuelle og dyre oppgaver i byggenæringen, både på prosjekteringssiden og innen yrkesskadeforebygging.

– Jeg sikker på at toleransen for støy i samfunnet generelt ikke akkurat vil øke fremover, folk flest har det bedre i rolige omgivelser på arbeidsplassen og i sitt nærmiljø. Så her vil det være mange muligheter til å utvide applikasjonsområdene, sier han.

– Vi ser også at de erfaringene Ole Johan og teamet nå gjør i norske prosjekter vil være forholdsvis lette å skalere ut til markeder der man ikke har kommet like langt med for eksempel HMS arbeidet. Vi synes det er spennende å bidra til en slik reise, fremhever Pay.

Støy en reell trussel

I 2018 publiserte WHO en støyrapport, og konkluderte med at det er en av de største miljørelaterte truslene mot både fysisk og mental helse i EU.

– Bekymringen slutter ikke der, fra EU-nivå, til nasjonalt, og ned på kommunenivå, ser man at støy-reglene blir stadig strengere. Det er for eksempel strenge krav til hvor mye støy som kan komme fra havner og industriområder, eller hva arbeidstilsynet anser som et sunt arbeidsmiljø, eller hvor det er lov å utvikle nye boliger, fremhever Bjerke.

FHI oppgir at over 2 millioner nordmenn er plaget av støy som er høyere enn anbefalte grenseverdier.

På bakgrunn av myndighetskravene, og folks økte bevissthet rundt støy, opplever Soundsensing stor interesse rundt sin løsning.

– For å få et godt datagrunnlag for lyd og støy trenger man to ting: data og kontekst. Tradisjonell teknologi leverer kun den første delen. Konteksten, altså hva lyden faktisk er, må hentes ut manuelt. Det gjør at veien til god lyddata ofte er lang og kronglete, og krever tilstedeværelse på riktig tid, lydopptak, ideelle forhold, osv. Vår teknologi forkorter og forenkler veien til god lyd- og støydata, sier han og fortsetter: – Kundene som installerer vår løsning er ute etter å forenkle rapportering av støy- og lyddata, og å dokumentere at det er et sunt sted å arbeide, eller å ha i lokalmiljøet.

I dialog med de største selskapene

Nå retter Soundsensing blikket på resten av industrisektoren, og ser særlig på store, norske havner og selskaper i industrisektoren som tar sitt miljø-, helse- og samfunnsansvar på alvor. I tillegg leverer de løsninger til kontorbygg og næringslokaler som er opptatt av trivsel og velvære.

– Vi opplever at det er de store, mest samfunnsbevisste aktørene som foreløpig ser de største fordelene i å effektivisere sin miljørapportering og oppfølging, og som går foran i å prøve ut nye løsninger for å forbedre sitt miljøavtrykk. Vi har dialog med flere av Norges største selskaper om å installere løsningen i løpet av høsten, men håper også selvfølgelig at de mindre aktørene slenger seg med etter hvert som man ser fordelene i å bruke denne slags typen teknologi, avslutter Bjerke.

Powered by Labrador CMS